Grunner for ikke å rette
Kommunevalgordningens kompleksitet kan ha vært en medvirkende årsak til at bare en drøy fjerdedel av velgerne har benyttet seg av sin rett til å endre på listene. En trenger riktignok ikke kjenne detaljene i hvordan personutvelgingen foregår for å rette, det er nok å vite hvordan en støtter kandidater gjennom å kumulere eller svekker deres valgsjanser ved å stryke. Men selv når det gjelder hvordan personvalget utføres kan det tenkes at noen har vært redde for å gjøre feil. Og dersom en har trodd at det å levere en ren liste fungerer som støtte til partiets rangering av kandidatene, kan vi si at manglende kunnskaper blir en grunn for at det ikke rettes.
Når de som ikke rettet på stemmeseddelen i en undersøkelse etter valget i 1987 ble bedt om å velge mellom ulike grunner for hvorfor de lot være, er det riktignok forholdsvis få som angir usikkerhet om reglene og redsel for å gjøre feil. Bare 11 prosent sier dette spilte en stor rolle, 21 prosent en viss rolle (tabell 3), men her må vi ta i betraktning at uvitenhet er noe en respondent kan kvie seg for å tilkjennegi.
|
Hvor stor rolle spilte følgende grunner for at du ikke rettet
på stemmeseddelen ved valget i 1987?
|
Stor rolle
|
En viss rolle
|
Ingen rolle
|
Vet ikke
|
Sum
|
|
A) Jeg var usikker på reglene som gjelder for endring av
stemmeseddelen og redd for å gjøre feil.
|
11
|
21
|
60
|
9
|
101
|
|
B) Mine endringer ville allikevel hatt liten eller ingen innvirkning
på hvem som ble valgt.
|
12
|
28
|
47
|
13
|
100
|
|
C) Jeg kjente ikke kandidatene godt nok til å foretrekke noen
bestemt framfor de andre.
|
30
|
30
|
31
|
9
|
100
|
|
D) Partiets liste var god nok som den var, ikke behov for å endre
på den.
|
36
|
22
|
27
|
15
|
100
|
|
E) Jeg er først og fremst opptatt av å stemme på parti,
det betyr mindre hvilke personer som blir valgt.
|
40
|
28
|
23
|
9
|
100
|
|
F) Å endre på stemmeseddelen er brysomt og tar mye tid.
|
11
|
18
|
59
|
13
|
101
|
MMIs undersøkelse viser at manglende interesse for personvalget er den vanligste grunnen som gis for ikke å rette (tabell 3, E). Det er også mange som føler at de vet for lite om kandidatene til å foretrekke noen framfor andre (C).[24] Den nest vanligste grunnen som oppgis for ikke å rette er imidlertid tilfredshet med partiets listeoppsett, 36 prosent sier at dette spilte en stor rolle (D). At dette gis som grunn for å la være å rette, har utvilsomt sammenheng med det kunnskapstesten gjengitt i forrige avsnitt viste, at et flertall tror at en ren liste er en støtte til partiets oppsett.
Når drøyt tredjeparten av de tre fjerdedelene av velgerne som ikke rettet gir et slikt svar, utgjør dette litt over en fjerdedel av samtlige velgere. Dermed ser det ut til at det var omtrent like mange velgere som lot være å rette fordi de var fornøyd med partiets liste, som det var velgere som rettet på listene.
[24] I en undersøkelse etter det svenske riksdagsvalget i 1998 er dette den grunnen som oftest nevnes når spørsmålet stilles åpent (Holmberg 1999: 259).