Forskere fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet er aktive innenfor alle EUs rammeprogrammer.I løpet av Horisont 2020 har vi hatt suksess i ERC, og vært involvert i Marie Skłodowska-Curie actions og i samarbeidsprosjekter innenfor Samfunnsutfordringer-søylen.
FRIPRO toppforsk-prosjekter er tildelt noen få forskningsmiljøer som har potensial til å bli blant de internasjonalt ledende på sitt felt. Fire miljøer ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har fått tildeling fra FRIPRO toppforsk.
Søk på navn eller fag- og arbeidsområde
Det samfunnsvitenskapelige fakultetet er forskningsintensivt og er høyt rangert internasjonalt. Samfunnet har behov for kandidater med sterke analytiske evner. Vårt ph.d.-program vil gi deg en forskerutdanning med fokus på akademisk eksellens.
- En stor del av den norske befolkninga tenker at 22. juli er en hendelse de langt på vei er ferdige med, sier Anders Ravik Jupskås, nestleder ved Senter for ekstremismeforskning. Samtidig vokser statusen til 22. juli-terroristen i det høyreekstreme miljøet, viser forskning fra senteret.
22.juli- kommisjonen leverte sin rapport ett år etter terroren og reiste spørsmål om samfunnssikkerhet – og om hvorfor beredskapen glapp. Men var kommisjonens mandat for snevert? Bør tiårsmarkeringen benyttes til å få fram mer av de menneskelige og politiske konsekvensene av terroren? Ja, mener professorene Kristin Bergtora Sandvik og Cathrine Holst.
Mens 22. juli-terroristen måtte streve med å få digital tilgang til høyreekstreme meningsfeller, kan hvem som helst i dag nærmest snuble over høyreekstreme aktører og voldelig tankegods - 24 timer i døgnet. Ofte er budskapet pakket inn i humor og ironi. Dette bekymrer forsker Cathrine Thorleifsson og journalist Harald Klungtveit, som tar for seg høyreekstremisme på nett i podkast-serien «10 år etter 22. juli» - Universitetsplassen.