Valglovutvalgets forslag til endring i personvalgsordningen
Stortings- og fylkestingsvalg: Velgerne skal kunne gi én tilleggsstemme for hver kandidat til så mange kandidater som de ønsker. Mandatene en liste oppnår tildeles de kandidatene som har fått flest tilleggsstemmer, forutsatt at de tilsvarer minst 5 prosent av stemmene en liste har mottatt. Når denne ”sperregrensen” for tilleggsstemmer ikke passeres, tildeles de resterende mandatene ut fra rekkefølgen partiet har gitt kandidatene på lista. Ordningen som skal sikre representasjon fra flest mulig kommuner i fylkestinget avskaffes.
Kommunevalg: Utvalget foreslo at partiets muligheter for forhåndskumulering skal begrenses til maksimalt to kandidater på en liste. Tidligere var det ingen slik begrensning, og som vi skal se har det vært vanlig at partiene forhånds-kumulerer langt flere enn to kandidater. Videre skal effekten av forhånds-kumulering reduseres fra 2 til 1,2 personstemmer (med andre ord at stemme-tillegget settes ned fra 100 til 20 prosent). Valglovutvalget foreslo videre at velgerne ikke lengre skal kunne stryke kandidater, og at adgangen til å gi slengerstemmer tas bort.
For forhåndskumulerte kandidater innebærer den foreslåtte endringen at sjansen for å bli forbigått av en ukumulert kandidat blir noe større. Tidligere måtte mer enn en tredjedel av velgerne gi ekstrastemme til den ukumulerte kandidaten og stryke begge oppføringene til den kumulerte, for at det skulle kunne være mulig at den første fikk flere personstemmer enn den siste. Som eksempel kan vi tenke oss at en liste brukes av 1000 velgere. Når 334 (akkurat over en tredjedel) av disse velgerne gir en ekstrastemme til en ukumulert kandidat, får denne 1000 + 334 = 1334 personstemmer. Når de samtidig stryker begge oppføringene til en forhåndskumulert kandidat, sitter denne igjen med to stemmer fra de resterende 666 velgerne, det vil si 1332 personstemmer, og kommer dermed bak den ukumulerte kandidaten.
I dette regnestykket ser vi bort fra andre velgeres rettinger, for eksempel at noen vil gi ekstrastemme til den forhåndskumulerte kandidaten eller stryke den ukumulerte. Minst en tredjedel er altså den nødvendige minimumsandelen, i praksis vil det kreves støtte til en ukumulert kandidat fra enda flere velgere for at virkningen av partiets forhåndskumulering skal oppheves.
Etter forslaget senkes dette til at mer enn en femtedel må støtte den ukumulerte kandidaten. At forskjellen i forhold til den tidligere ordningen ikke blir større, skyldes at det ikke lengre skal være adgang til å stryke kandidater. Regne-eksemplet ovenfor endres dermed til 1000 + 201 velgerkumuleringer gir 1201 personstemmer for den ukumulerte kandidaten, mens 1000 + 200 ekstrastemmer på grunn av forhåndskumuleringen fra partiet gir 1200 personstemmer for den forhåndskumulerte kandidaten. Altså et minimumskrav om støtte fra mer enn 20 prosent av velgerne som bruker lista, sammenliknet med 33 prosent i den gamle valgordningen, for at det skal være mulig at en ukumulert kandidat går forbi en som er forhåndskumulert av partiet.