Argumenter for å gi velgerne større innflytelse over personutvelgingen
Valglovutvalget lister opp fem argumenter for å styrke velgernes innflytelse over personutvelgingen (NOU 2001:3: 22):
- Tilpasning til en utvikling med økende utdanning og kunnskaper hos velgerne, og økt vekt på medbestemmelse.
- Færre partimedlemmer gir lavere deltakelse i nominasjonsprosessen.
- Personvalget er viktig for velgerne.
- Vervet som folkevalgt er et personlig verv, ikke et partiverv.
- Indre uenighet i partiet, gir behov for at velgerne skal kunne uttrykke mer komplekse og nyanserte preferanser gjennom personvalget.
Her kan en stille spørsmål ved om det er riktig å si at personvalget er viktig for velgerne, så lenge bare 20-30 prosent av dem har benyttet seg av muligheten for å rette på stemmeseddelen ved hvert av de seneste kommunevalgene (punkt 3). Riktignok har denne andelen økt noe ved de seneste valgene (fra 22 prosent i 1983 til 30 i 1999). Men samtidig har valgdeltakelsen falt fra 73 til 60 prosent. Det er dermed bare en liten økning i andelen av alle stemmeberettigede som benytter seg av muligheten for å rette på listene, fra 16 prosent i 1983 til 18 prosent i 1999. Vi finner med andre ord ingen markert tendens som kunne gi støtte til antakelsen om at økende utdanning og kunnskaper hos velgerne har stimulert interessen for å delta i personvalget i særlig grad (punkt 1).
Disse argumentene, og henvisningen til at vervet som folkevalgt er personlig (punkt 4), kan være grunner for å gi velgerne mulighet for å påvirke person-utvelgingen, men ikke nødvendigvis for den spesielle formen utvalget har foreslått å gi denne innflytelsen. De har dermed liten relevans for den kritikken som ovenfor er reist mot det konkrete opplegget for personvalg i innstillingen.
Når det gjelder det andre argumentet, at synkende medlemstall i partiene tilsier at velgerne gis en viktigere rolle, viser diskusjonen i innstillingen at det er mulig å argumentere for den motsatte konklusjonen, slik vi skal se i neste avsnitt. Deretter rettes søkelyset mot argumentet om personvalget som et middel til å formidle indre meningsforskjeller i et parti. Her kan det hevdes at utvalgets utforming av personvalgsordningen svekker snarere enn styrker muligheten for å oppnå slik formidling.