”Velgerne” og personutvelgingen
Som en oppsummering av de to foregående punktene, kan det slås fast at med den norske valgordningen blir det feilaktig å bruke betegnelsen ”velgerne” når det er snakk om å utøve innflytelse over personvalget. For det første fordi de som avgir personstemme ofte bare vil utgjøre et mindretall av alle velgere. For det andre fordi det kan være et lite mindretall blant disse velgerne igjen som har støttet de kandidatene som ble valgt. Det er følgelig ikke grunnlag for å betrakte utfallet av personutvelgingen som et uttrykk for hva ”velgerne” i betydningen et flertall av alle som har stemt på partiet ønsker.
Dette er en påminnelse om at det gir et misvisende inntrykk hvis diskusjonen av ordninger for personvalget gjøres til et spørsmål om fordelingen av innflytelse mellom partier og velgere, uten at det skilles mellom velgere som faktisk utøver slik innflytelse og velgere som ikke gjør det. Det er ikke urimelig å tenke seg at majoriteten innenfor den siste gruppen i mange situasjoner ville se sine ønsker eller interesser bedre ivaretatt av partiets listeoppsett enn i det som blir utfallet av listerettingen. Og ut fra erfaringene fra norske kommunevalg vil dette kunne dreie seg om langt flere velgere enn den velgergruppen som avgjør personvalget, som godt kan være meget liten.