One of the crucial questions today seems to be how to connect the vision of gender equality with social and political inclusion of ethnic minority groups in the European welfare states (Borchorst og Siim 2002: 95).
Norsk institutt for by- og regionforskning tok våren 2002 et initiativ overfor Makt- og demokratiutredningen og Barne- og familiedepartementet for å få til denne studien av minoritetskvinners organisasjoner og deres politiske innflytelse. Ved å fokusere på innvandrerkvinners samfunnsdeltakelse og påvirkningsmuligheter gjennom frivillige organisasjoner styrker studien flere tematiske felt i Makt- og demokratiutredningen: makt og de frivillige organisasjonene, innvandrere og makt, og velferdsstatens kjønnsdimensjoner.
NIBR ser prosjektet som viktig i forhold til det politiske fokus som i dag er rettet mot saker som berører minoritetskvinners interesser. Hovedspørsmålet som undersøkes i rapporten er følgende: Har minoritetskvinner makt til å påvirke saker som angår dem? Formålet med prosjektet er i første rekke å fremskaffe empirisk kunnskap om minoritetskvinners eventuelle innflytelse overfor politiske partier og statlige myndigheter i konkrete saker på det likestillingspolitiske feltet. Herunder er det et mål å avdekke hvilke strategier minoritetskvinners organisasjoner anvender for å oppnå innflytelse.
Prosjektet har to hovedproblemstillinger:
- Hvordan arbeider minoritetskvinners organisasjoner for å få innflytelse på offentlig politikk?
- I hvilken grad har minoritetskvinner og organisasjoner som arbeider for å fremme minoritetskvinners interesser politisk innflytelse?
Når det i rapporten henvises til ”minoritetskvinner”, menes det kvinner med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land, herunder særlig førstegenerasjon innvandrerkvinner, men også etterkommere av disse. Når det videre henvises til ”minoritetskvinners interesser” er det ikke meningen å implisere at alle minoritetskvinner har de samme interessene. Tvert i mot er det ønskelig å fremheve at minoritetskvinners interesser kan variere. Forskjeller mellom minoritetskvinner kan ha sitt utspring i ulik religiøs tilhørighet, etnisitet, klassebakgrunn, utdanning, deltakelse i arbeidsmarkedet, og så videre. Kategorien ”minoritetskvinner” dekker altså over ulikheter minoritetskvinner i mellom. Allikevel kan vi ha bruk for kategorien ”minoritetskvinne” for å beskrive og eventuelt argumentere for minoritetskvinners rettigheter og muligheter i vårt samfunn (se kapittel 3 for en nærmere diskusjon av dette).
De ulike organisasjonene på feltet er nettopp et uttrykk for at minoritetskvinner har ulike interesser, erfaringer og synspunkter. En informant fra et politisk parti understreker dette poenget på følgende måte:
Minoritetskvinner har ikke bare en representant, men mange. Og de har ulike syn. Jeg er opptatt av at vi ikke bare skal høre på Shabana[1], men også på de som blir i miljøene. Jeg har skrevet leserinnlegg til støtte for Shabana. Interesser blir fremmet fra forskjellige steder. Det å høre på argumenter er viktig. Minoritetskvinner er ikke representert noe sted som gruppe, og har veldig ulike interesser.
Følgelig har også de organisasjonene som representerer eller arbeider for å fremme minoritetskvinners interesser ulike ståsteder og strategier i sitt arbeid.
I kapittel 2 gis en kort introduksjon til det organisasjonslandskapet som er relevant for studien, og deretter en nærmere beskrivelse av de frivillige organisasjonene som inngår som informanter. Også informanter fra politiske partier og departementer blir presentert. Til slutt i kapittel 2 presenteres de anvendte forskningsmetodene og en kort refleksjon over metodiske begrensninger.
I kapittel 3 drøftes den forskningskonteksten som prosjektet inngår i. Det gis også en begrunnelse for hvorfor minoritetskvinner bør ha politisk innflytelse på saker som de er spesielt berørt av. Til slutt i kapittel 3 diskuteres noen teoretiske innfallsvinkler til studier av organisasjoner, makt og innflytelse.
I kapittel 4 blir organisasjonenes, departementenes og politikernes valg av arbeidsmåter på saksområder som angår minoritetskvinner gjennomgått.
I kapittel 5 ser vi nærmere på hvilke begrunnelser politikere og byråkrater gir for at minoritetskvinner bør ha politisk innflytelse, samt på hvorfor organisasjonene mener at politikere og byråkrater bør lytte til dem. Videre drøftes spørsmålet om i hvilken grad minoritetskvinner og deres organisasjoner har politisk innflytelse. Informantenes oppfatninger av medias rolle på feltet blir også presentert.
I kapittel 6 tar vi for oss hvilke utfordringer politikere, myndigheter og organisasjoner ser som sentrale på feltet. Videre drøftes både muligheter og begrensninger for minoritetskvinners politiske innflytelse. Til slutt presenteres noen tanker omkring videre forskning.
De anvendte intervjuguidene er presentert i egne vedlegg.
[1] Shabana Rehman er en viktig samfunnsdebattant når det gjelder spørsmål om innvandrere og integrering. Hun er spesielt opptatt av kvinnerettigheter (se Rehman 2002).