Den foreliggende studien dreier seg om å beskrive og forklare to nylig avsluttede beslutningsprosesser. I denne seksjonen skal vi presentere og drøfte de metodologiske forutsetningene for en slik samtidshistorisk studie. Aubert har i klare uttrykk beskrevet noen av de utfordringene vi har stått overfor i forbindelse med dette arbeidet:
Det er ofte merkverdig hva metodebøker og kurs utelater. Jeg skulle en gang finne ut noe så enkelt som hvordan – og helst hvorfor – en bygdevei var blitt anlagt. Det slo meg da at jeg aldri hadde sett noe i et metodeverk om hvordan slik informasjon kunne skaffes og bearbeides. I prinsippet skapte denne mangel heller ingen problemer. Det var jo bare å spørre de som visste noe om veganlegget, samt undersøke noen møteprotokoller som kunne belyse vegprosjektets utvikling. Like fullt er det noe påfallende i at denslags spørsmål, som vil oppstå i mange slags undersøkelser, og som i praksis kan være vanskelig å løse, ikke har fått noen behandling i metodebøkene (Aubert 1969: 205-206).
Vår analyse er av det slaget Aubert viser til. Det finnes svært få konkrete analyser av den type prosesser vi studerer og med et fokus som er tilsvarende det vi har lagt til grunn.[29] Knyttet til å studere de konkrete kreftene som blir virksomme i et oppkjøpsforsøk finnes det ingen sammenliknbare analyser. Det finnes heller ikke en klart definert metodologisk tradisjon å støtte seg til. Vår metodiske tilnærming er derfor dels basert på en generell forståelse av samfunnsvitenskapens og historiefagets metodologi, og dels på praktiske ”common-sense” tilnærminger tilpasset vårt spesifikke studiefelt, slik sitatet fra Aubert indikerer.
Beskrivelse, forklaring og forståelse
Våre empiriske ambisjoner i denne rapporten er dels av beskrivende karakter og dels av forklarende. Disse elementer kan imidlertid ikke betraktes som uavhengige av hverandre. Beskrivelser innebærer å ”[...] hevde at noe har vært eller hendt slik eller slik til bestemt tid og sted” (Dahl 1973: 89). En beskrivelse av et fenomen vil i sin natur måtte innebære en selektiv utvelgelse av hvilke forhold som skal vies oppmerksomhet. I så måte spiller undersøkelsens kontekst, formål og tematikk en sentral rolle. Vår seleksjon er derfor betinget av våre teoretiske ideer og våre underliggende oppfatninger av hva som er vesentlig, eller mer presist; våre verdioppfatninger.[30] Videre vil det selvfølgelig være store begrensinger i muligheten for å oppnå full kunnskap om slike fenomen. Vårt arbeid med å skaffe innsikt i prosessenes mange ulike sider og hendelser vil derfor med nødvendighet være ufullstendig. Det vil alltid kunne presenteres vurderinger og objektive forhold som ikke har blitt tatt i betraktning. Dette grunnleggende forhold gjør det nødvendig å være ydmyk overfor egne analyser og konklusjoner. Det første metodologiske problem vi må akseptere er empiriens selektive karakter.
Gitt at våre empiriske beskrivelser gir en tilstrekkelig akseptabel representasjon av de faktiske hendelsesforløp; i hvilken forstand vil vi så kunne forklare hva som skjedde? En historisk forklaring vil kunne innebære å ”[...] si noe om hvorfor visse tilstander eller forløp fant sted, å uttale [oss] om årsaker, motiver, hensikt, formål etc.” (Dahl 1973: 89). Dette er et spørsmål om å gå fra å konstatere et gitt hendelsesforløp til å forklare dets forløp og virkninger ut fra dets årsaker. I våre analyser har dette problemet i stor grad vært i fokus. Hvorfor ble for eksempel Kreditkassen solgt? Avisenes beskrivelser gir som regel en god pekepinn på hvilke aktører som gjorde hva på hvilke tidspunkt, men å avgjøre de enkelte faktorers betydning og rolle følger ikke direkte av en slik presentasjon. Det spørsmål som dermed oppstår er hvordan en adekvat forklaring konstrueres. I Webers terminologi vil det være et spørsmål om å avgjøre et historisk faktums kausale betydning. Dette kan gjøres kontrafaktisk.
Den kausale betydningen av et historisk faktum avgjøres av spørsmålet om hendelsesforløpet ifølge allmenne erfaringsregler på en eller annen måte hadde kunnet slå inn på et annet spor hvis dette faktum hadde blitt fjernet fra det kompleks av faktorer som betinget handlingen eller hadde blitt endret i en bestemt forstand (Weber 1999b: 101).
Ved å dekomponere en prosess i dens enkeltheter og så tankemessig fjerne gradvis de enkelte forklarende elementer, vil en kunne avgjøre hvilke faktorer som ser ut til å stå i et adekvat årsaksforhold til utfallet.
Når den historiske betraktningen sammenfatter og betrakter isolert bestemte komplekser av ”betingelser” og setter dem i forhold til et inntruffet resultat [...] vil vi [...] kalle dette ”adekvat årsakssammenheng” (mellom bestemte bestanddeler av resultatet og bestemte betingelser) (Weber 1999b: 104).
Dette innebærer i realiteten å forstå virkelige årsakssammenhenger gjennom å konstruere uvirkelige (Engelstad 1999d). Hvorvidt en evner å gjennomføre slike historiske tankeeksperiment på en stringent måte er imidlertid et betimelig spørsmål. I tillegg vil det også alltid være elementer som ikke er kjent eller som ikke er vurdert. En forklaring vil dermed også alltid måtte bygges opp omkring et selektivt utvalg av representasjoner av virkeligheten. Vårt utgangspunkt er dog at en tilstrebelse mot å gi så konsistente og detaljerte beskrivelser som mulig skaper det best mulige rom for å gjennomføre en analyse av de adekvate årsakssammenhenger.
Vi skal nå vende tilbake til utgangspunktet om sosial handling. En historisk prosess innebærer en uendelig serie av slike handlingsformer, hvor den handlende forholder seg til andres adferd. Konsekvensene av en intendert handling kan forstås kausalt, enten disse er intenderte eller uintenderte (Merton 1936). Men selve handlingen i seg selv må fortolkes ut i fra dens mening. Å forstå betyr da i Webers terminologi å ”[...] fortolkende erkjenne en bestemt mening eller meningssammenheng.” (Weber 1999a: 30). Slike fortolkninger av mening kan imidlertid ikke hevdes å være objektivt gyldige, men må betraktes som kausale hypoteser (Weber 1999a: 30).[31] Dermed har vi risset opp de grunnleggende forutsetninger for beskrivelse, forklaring og forståelse av de prosesser vi har lagt til grunn i denne analysen.
Metodisk tilnærming – historiske casestudier og komparativ analyse
Vi skal nå presentere hovedlinjene i de faktiske metodiske strategier vi har kommet til å anvende.[32] Hva er detaljene i de konkrete analysenes praktiske uttrykk?
Analysen tar til med en grundig beskrivelse. Vi har lagt vekt på å presentere så mange detaljer som vi mener er nødvendig for å etablere en god forståelse av selve hendelsesforløpet. Disse faktorer er dels av objektivt refererende karakter ved påpekning av ubestridelige hendelser og dels av subjektivt meningsrefererende karakter. Eksempler på det første er beskrivelser av det faktiske innholdet i et konkret dokument e.l., mens eksempler på det andre er en aktørs offentlig uttrykte oppfatninger om et saksforhold. Disse vil ha ulike funksjoner og kan være av både konstaterende og begrunnende karakter.
Våre forklaringer bygges opp med utgangspunkt i beskrivelsene. Vi identifiserer det vi mener er de adekvate årsakssammenhenger ved å vise hvordan det endelige utfall med nødvendighet står i et direkte forhold til disse sammenhenger. Da prosessenes forløp er omfattende, er det relevante grep å identifisere de sentrale hendelsesmomenter som på avgjørende vis betinger prosessenes videre forløp.[33] Slike konkrete situasjoner kan betegnes ”turning-points” (Abbott 1992; 1997), og innebærer ”[...] short, consequential shifts that redirect a prosess.” (Abbott 1997: 101).[34] Dette er typisk situasjoner hvor viktige beslutninger fattes (eller ikke fattes) og hvor den videre kursen i prosessen i vesentlig grad påvirkes. Slik vil det kunne etableres distinkte faser i perioder mellom sentrale ”turning points” Dermed vil et sett av del-prosesser være konstruert og bli gjort til gjenstand for analyser.[35] Vi søker så å trekke frem de faktorer vi mener er av sentral betydning for hver enkelt del-prosess’ utfall og gir en grundig presentasjon av både handlingsintensjoner og konsekvenser av både intendert og uintendert karakter. Det er nødvendig å her bemerke at både den empiriske beskrivelse og forklaring er av en grunnleggende eksplorerende ”a-teoretisk” karakter (Andersen 1997).[36]
I tillegg til denne casebaserte kvalitative tilnærmingen basert på genuint ”tykke beskrivelser” (Geertz 1973) har våre empiriske analyser blitt forsterket med en komparativ tilnærming, eller mer presist; en ”komparativ casestudie” (Andersen 1997). Utgangspunktet i denne sammenheng er de to oppkjøpsprosessenes umiddelbare og tilsynelatende likhet ved å tilhøre kategorien ”utenlandske forsøk på oppkjøp av store norske finansinstitusjoner sent på 90-tallet”. Vi har allerede vist at utfallet ble både forskjellig og kontra-intuitivt. Poenget er at en direkte sammenlikning av de faktorer som de individuelle analysene har frembrakt, vil kunne gi ytterligere indikasjoner om de faktiske årsaksmekanismer. Den komparative analysen vil ikke ha et stringent og teknisk preg, slik nyere metoder tilbyr (Ragin 1987, 2000). Fordi antallet case er lavt og fordi de ikke representerer et bredt spekter av potensielle case vil det heller ikke være relevant å anvende tradisjonelle teknikker som ”mest like”- og ”mest ulike”-systemer (Tranøy 1993; Andersen 1997). Imidlertid vil de grunnleggende ideene her bli lagt til grunn, selv om teknikkenes stringens ikke vil kunne benyttes. Vår fremgangsmåte vil i all hovedsak være eksplorerende og knyttet til å vurdere hvorvidt noen sentrale dimensjoner og forklaringsfaktorer ved de to casene kan gi en indikasjon på forskjellene i utfall. Formålet er derfor å søke etter forskjellige konfigurasjoner i de forklarende faktorene som kan forklare ulikhetene i forløp og utfall. Hvis flere forhold opptrer i en kombinasjon som er lik for begge casene vil en ikke kunne benytte disse som forklaringer av utfallsforskjeller. Denne tilnærmingen samsvarer dermed med den underliggende logikken i ”mest like”- systemer for komparativ analyse, men den erkjennelsesmessige relevans må ikke overdrives. Det vil være den empiriske forståelsen og helheten som til syvende og sist danner grunnlag for å trekke konklusjoner. Strategien blir da nærmere det Mjøset har betegnet som ”thick comparisons” (Mjøset 2000).
Studiens historiske problem
Denne rapporten gir en historisk analyse av samspillet mellom strukturelle systemfaktorer og strategisk handlende aktører innenfor en konkret sektor i norsk samfunnsliv. Vårt tema tilsier at vi har måttet søke informasjon om prosesser og hendelser som ligger nært i tid. Dette har skapt både fordeler og hindringer i arbeidet med å forstå hva som egentlig har hendt.
Hovedinnvendingen mot en historisk forankret analyse av et tidsmessig nytt felt er at temaet fortsatt er en del av vår samtidsutvikling og at man således ikke har oppnådd den tilstrekkelige distanse til ”[...] å skille vesentlige faktorer fra mer tilfeldige utviklingstrekk” (Knutsen, Lange og Nordvik 1998: 440). Dette innebærer at det på det nåværende tidspunkt kan være vanskelig å avgjøre hva som er en interessant historisk problemstilling. Vi erkjenner denne kritikkens betydning, men mener at studien likevel har en tydelig funksjon. For det første søker vi ikke en diakron syntetiserende analyse, men å forstå et sett del-prosesser i et relativt kort perspektiv. Videre er vår syntetiserende ambisjon knyttet til å beskrive et institusjonelt miljø i en konkret periode. Endelig har de prosessene vi studerer vidtrekkende konsekvenser for norsk samtidsutvikling, og vi ser det derfor som betydningsfullt å kunne bidra til en økt forståelse av disse. Det er dermed vår oppfatning at den type samtidshistoriske undersøkelser som vi her gjennomfører har en selvstendig vitenskapelig verdi, selv om et lengre historisk perspektiv ville kunnet gi en mer fullstendig forståelse av prosessene vi studerer.
Det poenget som imidlertid er viktig å huske på er at vår problemstilling er forankret i en stadig pågående prosess og ikke i et avsluttet hendelsesforløp. De opplysningene som foreligger inngår hele tiden i de ulike institusjonenes aktive strategier for å påvirke samtidens forståelse av hva som skjer og har skjedd. De aktørene som deltok i etableringen av det statlige eierskapet er i stor grad de samme som har deltatt i den løpende utviklingen. Det er naturlig å anta at det eksisterer en betydelig egeninteresse blant de ulike aktørene i å påvirke hvordan denne historien fortelles. En del opplysninger kan heller ikke offentliggjøre som en følge av mer forretningsmessige hensyn. På samme måte vil hendelser som har foregått i gråsonene av regelverket ofte ikke bli fortalt slik som de egentlig foregikk. I politikken vil det for eksempel være viktig å fremstå i ettertid som ”demokratisk” og ”etter spillereglene” selv om selve prosessen har tatt form av å være ”overstyring” og ”hestehandel”.
Dette åpner opp for en potensiell problematikk knyttet til kildenes troverdighet og sannferdighet. I hvilken grad kan vårt intervjumateriale sies å utgjøre et reelt inntak til det faktiske hendelsesforløpet? I stor grad er dette et spørsmål som ikke kan besvares kategorisk. Snarere må den tolkning vi presenterer bli utfordret av andre tolkninger og av andre data. Det er i møte med alternative syn vårt materiale vil bli satt opp på prøve. Vår hovedstrategi er imidlertid selvfølgelig å etterprøve opplysninger, der slike muligheter foreligger. Dette har hovedsakelig skjedd ved å innhente uavhengige informanters opplysninger.
[29] Et unntak i så måte er Berrefjords analyse av Rafnes-saken (Berrefjord 1982). Berrefjord studerte en konkret og langvarig beslutningsprosess hvor formålet var å analysere ”forhandlingsøkonomien i aksjon”, med fokus på ”prosessenes form, aktørenes manøvreringsevne og saksutvikling og utfall” (Jf. bokens tittel og det analytiske ”grepet” i del 3).[]
30 Jf. Weber (1971b) ”Uten forskerenes verdioppfatninger ville det ikke finnes noe prinsipp for stoffvalget og ingen meningsfull erkjennelse av det indivduelt virkelige. Og slik enhver bestrebelse på å erkjenne den individuelle virkelighet rett og slett er meningsløs dersom forskeren ikke tror på betydningen av visse kulturelle fenomener, slik vil hans personlige trosretning, verdienes fargebrytning i hans sjels speil, angi retningen for hans arbeid. Og de verdier den vitenskapelige ånd setter hans forsknings emner i relasjon til vil bli avgjørende[...] også for det ved fenomenene som skal gjelde for betydningsfullt eller betydningsløst, som «viktig» eller «uviktig»” (s. 191).[]
31 Weber nevner særlig tre forhold som vanskeliggjør objektivt gyldige meningsfortolkninger: skjulte motiver, uklare kausalforhold og multiple motivers innbyrdes betydning (Weber 1999a: 30-31).[]
32 Denne formuleringen forsøker å fange opp at vi ikke kan sies å ha startet undersøkelsene med disse metodiske tilnærmingene. Snarere er det slik at våre faktiske teknikker har kommet til etter en prøving og feiling, hvor erfaringene med det konkrete empiriske materiale har vært retningsgivende. Dette poeng reflekteres imidlertid i liten grad de faktiske analysene, jf. Merton (1968: 444, note 5): ”However, this may be sufficient to emphasize the need for increasingly detailed accouts of qualitative analysis in sociology which report not only the final product but also the sequential steps taken to obtain this product. [...] this [...] is [...] to be desired both for the collection and the analysis of qualitative sociological data.” (uthevning i original).[]
33 En tilsvarende strategi gjenfinnes hos Berrefjord som både analyserer Rafnes-saken kronologisk og ”fra utfall til opprinnelse” (Berrefjord 1982: 168).[]
34 Her knyttes begrepet i hovedsak til studier av livsløp. Tidligere har Abbott (1992) med henvisning til en konkret casestudie benyttet begrepet for å studere en beslutingsprosess. ”[...] this means finding out the crucial steps in the coming of the policy, finding out who had what kinds of agency with respect to each, what were the critical decisions and their consequences, and who made them, where, how, and with whose help. The coming of the policy is then seen as a sequence of major turning points [...] and sets of situational consequences flowing from those events.” (Abbott 1992: 64-65, vår uthevning).[]
35 Her benyttes begrepet ”konstruert” for å indikere at det å velge ut slike punkter i historien med nødvendighet er del av en narrativ fortelling (jf. Abbott 1997). Dette innebærer at det som vektlegges som viktige punkter må forstås i sammenheng med hva slags ”plot” som skal forklares. MeritaNordbankens bud på Kreditkassen er et naturlig eksempel, men det er hovedsakelig bare et sentralt tema for en analyse av norsk finanspolitikk. For de fleste andre politikk-områder, for ikke å si utenfor politikken, var dette imidlertid ikke av betydning.[]
36 Dette er studier hvor undersøkelsen ”[...] åpner opp for opprullingen av en historie som mest mulig fanger inn det unike ved det som studeres, selv om «bakhodemodeller» ofte vil trekke inn generelle forestillinger som ubevisst speiler teoretisk innsikt” (Andersen 1997: 95).