Aktuelle forskningssaker

Under pandemien har befolkningen fått følge diskusjonene mellom forskere i media. Det har ikke minsket tilliten, ifølge TIK-forskere.

Olje- og energidepartementet foreslår å åpne norske havområder for flytende vindkraft. Men ordentlig fart i sakene blir det ikke så lenge norske myndigheter tilrettelegger for mer olje- og gassutvinning, ifølge forsker Tuukka Mäkitie.  

Havvind blir ofte løftet frem som en ny industriell mulighet for Norge. Det vises ofte til at Norge kan bygge havvindindustrien på skuldrene til leverandørindustrien til olje og gass og maritim industri. Men hva vet vi om hva som kreves for at vi skal lykkes med dette?

Nytt forskningssenter tar sikte på å bli en arena for samhandling og kunnskapsutveksling mellom næringslivet og det offentlige, i arbeidet for en grønn omstilling av norsk økonomi.

Vil du bygge en digital plattform som tiltrekker seg både brukere og andre utviklere? Da er det ikke teknologien som er avgjørende.

Rett før jul fikk TIK senteret på SV-fakultetet tilslag på et nytt åtteårig forskningssenter fra Forinnpol-programmet i Norges Forskningsråd. INTRANSIT skal forske på omstilling av den norske økonomien. 

Allan Dahl Andersen, forsker ved TIK, er en av seks kronikkforfattere som identifiserer tre konkrete utfordringer for er grønt skifte. "[...] skal vi ha håp om å nå 1,5-gradersmålet, må vi tenke nytt om hvordan vi organiserer våre samfunn og hvordan vi produserer, distribuerer og bruker energi".

Øistein Sonstad, Even Dahl og Klara Flyman hjelper studenter med å lykkes i gründerlivet.

Hvor mye satser egentlig en tjenestebedrift som Telenor på innovasjon? Forskere ved UiO har bidratt til å endre måten bedriften tenker rundt innovasjonsarbeid.

I byggebransjen skjer det mest nytenkning når arkitekten, rådgiverne og ingeniørene snakker sammen fra første stund.

Det er nå bred enighet blant forskere: Vi kan ikke stole på at markedskreftene alene styrer utviklingen i en grønnere retning. Politikerne må ta grep, og de må våge å innføre upopulære tiltak.

Norsk oljevirksomhet er kjent for å ha lykkes med å skape en kompetent, konkurransedyktig leverandørindustri. I det siste tiåret har varer og tjenester i oljesektoren vært Norges største eksportprodukt, etter salg av olje og gass.

Sosiale medier kan øke lykkefølelsen og styrke din sosiale omgangskrets. Men avhengig av hvem du er kan sosiale medier potensielt også gjøre deg ulykkelig og mer isolert.

Beslutningstakere som hevder at oljeboring i Barentshavet er i tråd med beste tilgjengelige kunnskap holder folk for narr, mener forsker.

Erfaring frå olje- og gassnæringa gjev Noreg eit fortrinn i utviklinga av vindkraft til havs. Men næringa har også gjort det vanskeleg å få kontinuitet i havvindprosjekta, ifølgje ein ny doktorgrad.

Sage Journals has published a book review of "Humans, Animals and Biopolitics: The More-than-Human Condition edited by TIKs Kristin Asdal.

TIKs samarbeid med Telenor fortsetter i 2017. En ny fase av prosjektet "Innovation dynamics within a multinational company: A survey-based study of Telenor" er planlagt for kommende år.

Hva skal til for at forskning skal gjøre en forskjell i samfunnet?

Strenge krav til rapportering hos bistandsorganisasjonar kan gjere det vanskelegare å forstå kva som eigentleg føregår ute i prosjekta, ifølgje ein ny doktorgrad. – Eit paradoks, seier forskar Hilde Reinertsen.

Innovasjon har blitt trendy, men er ikke lett å få til. Professor Magnus Gulbrandsen har tre beskjeder til håpefulle innovatorer.

Vitenskapelig eksellens og kommersialisering av forskningsresultater har lenge vært to sentrale mål i forskningspolitikken. Hvordan påvirker det forskernes arbeid og identitet? Finnes det en spenning mellom disse to målene?

Det råder pessimisme om framtiden til karbonfangst og -lagring både i USA og EU. Dette på tross av fagre løfter om at det var nettopp denne teknologien som skulle redde olje- og gassnæringen.

Forskerne mangler ikke kunnskap om klimaendringene. Men det gjør politikerne.

Rapporter som mangler vesentlig informasjon kan gi et feil bilde av hvordan sykdommer som fugleinfluensa spres. Hvor gode blir da rådene om forebygging og begrensing av smitte?