Tirsdag 7. mai åpner INTRANSIT, et senter tilknyttet TIK - Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Prosjektet har fått 42 millioner kroner av Norsk forskningsråd til å studere betingelsene for grønn og smart omstilling innenfor norsk industri og næringsliv. Hvordan tenke nytt om forsknings- og innovasjonspolitikk? Oppdragets rekkevidde er vesentlig og navnet klinger også selvsikkert av framtidsoptimisme og forandringstro. Prosjektleder, professor Taran Thune kan bekrefte at senterets siktemål er ambisiøst.
- Vi skal undersøke mulighetene for et strukturell skifte i norsk økonomi. Den mest konkurransedyktige og dynamiske delen av næringslivet i Norge er i dag knyttet til oljesektoren.
Men kan man tenke seg en økonomi som er mindre avhengig av olja, og hvor industrien samtidig beveger seg i en grønnere retning? spør Thune.
Nisjelandet
.jpg)
Foruten energiproduksjon, er det maritim transport, landbasert industri, samt akvakultur og fiskeoppdrett som gjøres til studieobjekter, når INTRANSIT i de kommende åtte årene skal undersøke driverne for grønn og smart omstilling i Norge. En viktig del av jobben blir også å kartlegge flaskehalsene på veien mot omstilling innenfor disse til dels tungtveiende industrisektorene.
Når etterspørselen i markedet så vel som insentiver fra politisk hold oppfordrer til nye, grønne løsninger, poengterer Thune at det ofte er nisjene som står for den mest radikale nyskapningen. Disse mindre, men mer fleksible understrømningene i næringslivet oppstår gjerne i samspill med større og allerede etablerte sektorer. Nisjer er som regel kunnskapsintensive og med stort potensial for vekst.
- Et eksempel er forholdet mellom oljeleverandørene og framveksten av havvind-industri. Havvind er en ny teknologi som kan bruke mange av de samme ressursene oljesektoren tidligere har benyttet seg av, men under helt andre markedsforhold, og ut fra en helt annen politikk. Etablert sektor kan da ha interesse av å flytte noen av sine aktiviteter over til slike nye næringer og dermed støtte oppunder framveksten av nisjer, sier Thune.
Tenkning på tvers
Ettersom nybrottsarbeid i industrien er økonomisk risikabelt og utviklingen av nisjevirksomheter både ressurs - og tidkrevende, er næringslivet avhengig av en vekselvirkning med det offentlige, for at omstilling skal skje.
- Men forsknings- og innovasjonspolitikken er som regel formet ut fra de eksisterende interessene i næringslivet, som igjen passer på at de politiske prosessene er innstilt mot det næringslivet allerede er gode på.
Gjennombruddsforskning som leder til innovasjon med store økonomiske implikasjoner går snarere på tvers av slike etablerte kretsløp, sier Thune.
Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Norges forskningsråd, som er de viktigste støttespillerne bak INTRANSIT, vil også bli senterets hovedbrukere. Men Thune belyser hvor viktig det er at dialog og samhandling etableres mellom alle partene i industrien og på tvers av bransjer, hvis det skal være aktuelt for store aktører å videreutvikle nye aktiviteter utenfor etablerte markeder. INTRANSIT tar derfor sikte på å bli en arena hvor også relevante næringer, enkeltselskaper, tenketanker og NGOer skal inviteres inn for å snakke om utfordringene som må løses i framtida, og hvilken politikk som faktisk virker inn på å løse dem.
- INTRANSIT har jo ingen spesifikke investeringer i dette feltet, og kan dermed være en uavhengig arena for utveksling av kunnskap, ideer og virkemidler, sier Thune.
Tett på
Taran Thune er spent på hvilke funn INTRANSIT vil gjøre når det kommer til digitalisering og grønn utvikling, og håper senteret kan bli en kilde til ny innsikt om koblingen mellom automatisering, digitalisering og bærekraft. Dette er et viktig, men langt på vei uutforsket tema. Hun er opptatt av at forskningen som skal foregå på INTRANSIT, må gjøre seg relevant for de som skal bruke den.
- Da må vi skaffe oss en tydelig oppfatning av hva brukernes behov egentlig er, og vi må kjenne prosessene for hvordan kunnskapen faktisk anvendes. Man må bli en del av et felles kunnskapssystem, sier Thune.
Selv om senteret legger opp til en jevn dialog med næringslivet, gjennom en rekke kontaktpunkter, så som workshops, videoblogg, møter og seminarer, tror ikke Thune det er fare for at forskningen skal snakke næringa etter munnen. Hun hevder snarere at både privat og offentlig sektor er interessert i en godt fundert, faglig dialog.
Engasjert og tverrfaglig akademia
Dialogen med omverden, er ifølge Thune noe TIK-senteret har vektlagt siden oppstarten i 1999. Man har fått en tradisjon for samhandling. Hun mener videre at det særskilte næringslivsfokuset skiller INTRANSIT fra andre prosjekter, både i og utenfor Norge, som nettopp studerer betingelsene for grønne skifter.
- Forskere har tidligere vært opptatt av å finne ut av hvorfor grønn omstilling fungerer, eventuelt hvorfor den ikke gjør det, og da særlig politikkens rolle i disse prosessene.
Når det kommer til næringslivet, har mange prosjekter operert mest på bakgrunn av antakelser, uten egentlig å ha studert næringenes rolle i grønn innovasjon, rent empirisk.
For å kunne imøtegå den varierte industrisektoren, er det viktig å betjene seg av flere inngangsporter. Bare på TIK er det samlet en rekke historikere, økonomer, sosialantropologer og geografer. INTRANSIT henter også kompetanse fra Sintef Digital, Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og Copernicus Institute for Sustainable Development ved Utrecht Universitetet i Nederland. Senterets ambisiøse siktemål er med andre ord paret med solid og tverrfaglig ekspertise.
- Tverrfagligheten kommer litt av seg selv, når man jobber med konkrete problemstillinger definert av verden utenfor akademia, sier Thune.
Mer informasjon:
INTRANSIT- Innovation Policy for Industrial Transformation, Sustainability and Digitalization
