Teknologien ikke avgjørende for suksess med digitale plattformer

Vil du bygge en digital plattform som tiltrekker seg både brukere og andre utviklere? Da er det ikke teknologien som er avgjørende.

Hva skal til for at digitale plattformer vokser seg til økosystemplattformer? Det krever mer enn de rette teknologiske forutsetningene, ifølge nærings-ph.d.-stipendiat Hanne Kristine Hallingby

Foto: Colourbox.com

Det finner Hanne Kristine Hallingby i sin doktorgradsavhandling der hun har studert utviklingen av plattformer i mobilbransjen: «Understanding Platform Emergence and Openness in the Mobile Telecommunications Industry Using Platform Ecosystem and Technological Innovation Systems Perspectives». Hallingby er ansatt i Telenor og har tatt en nærings-ph.d. på TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Norges forskningsråd står for nærings-ph.d.-ordningen, der en ansatt i en bedrift tar en doktograd og bedriften mottar prosjektstøtte fra Forskningsrådet. Ordningen styrker samspillet mellom forskningsinstitusjoner og bedrifter, og Hallingby er den første til å ta en nærings-ph.d. på Det samfunnsvitenskapelige fakultet på UiO.

 

Krever mer enn rette teknologiske forutsetninger

Plattformer som Facebook, Google, Apple og Amazon har vokst langt ut over sine opprinnelige grenser ved å oppføre seg som økosystemer. Ved hjelp av åpne grensesnitt kan eksterne utviklere benytte plattformene som utgangspunkt for ulike digitale tjenester. De eksterne leverandørene får tilgang til verdifulle data og brukere, samtidig som de bidrar med innovasjon og vekst for plattformene.  

Det er i dag bred enighet om at digitale plattformer bør ha åpent grensesnitt om de skal vokse til såkalte økosystemplattformer.

– Man snakker ofte om at det er bare å få opp en API, et åpent teknisk grensesnitt, og så er prosessen i gang, sier siviløkonom Hanne Kristine Hallingby ved Telenor og TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur. Det kreves imidlertid mer enn de rette teknologiske forutsetningene, konkluderer Hallingby i sin doktogradsavhandling.

 

Må ha tillit

Hallingbys avhandling viser at sosiale og samfunnsmessige aspekter er like viktige som teknologien.

– Det å åpne opp grensesnittet er bare første steg. Hvor åpen utviklere oppfatter plattformen som, avhenger av mange sosiale faktorer, sier hun.

Ikke minst er det viktig å bygge tillit. De eksterne utviklerne må stole på aktøren bak plattformen, og de må ha troen på at det er verdt å investere tid og penger i den.

I tillegg må det være lett for utviklerne å forstå bruken av plattformen. Programmeringsspråket bør legge til rette for en effektiv utviklerreise, og det bør bygges samfunn der utviklere kan utveksle kunnskap og erfaring med hverandre.

 

Selvforsterkende effekter

Plattformene påvirkes også av samfunnet. Hallingby har blant annet studert bruken av mobilnummer og SMS-tjenester i Norge. Flere forhold i det norske samfunnet har påvirket hvordan SMS har utviklet seg til en verdifull informasjonskanal her til lands. For det første må vi i Norge identifisere oss når vi skal kjøpe mobilabonnement, i motsetning til i mange andre land. Dermed er vi sterkt knyttet til mobilabonnementet vårt, og vi kan stole på at det er virkelige mennesker bak mobilnummeret. Dessuten er norske mobilnummer tilgjengelige i åpne databaser. Dette gjør det interessant å utvikle nyttige tjenester knyttet til mobilnummer. Samtidig har det vært streng regulering av bruken av SMS som markedsføringskanal. Når forbrukerne får reklame på SMS, oppfatter de det derfor som informasjon, og ikke som spam.

– Mobiloperatørene ønsket ikke at forbrukerne skulle måtte identifisere seg for å kjøpe mobilabonnement. Men når det kommer til stykket har det hatt en uintendert, positiv effekt for operatørene, sier Hallingby.

I avhandlingen sin bruker hun dette som eksempel på selvforsterkende effekter som påvirker fremveksten av digitale plattformer. Hun har brukt den deskriptive teorien om teknologiske innovasjonssystemer for å forklare hvordan slike selvforsterkende effekter kan få et stort økosystem til å springe ut av tilfeldigheter. Mark Zuckerberg hadde for eksempel neppe intensjoner om at Facebook skulle bli en plattform med over to milliarder brukere.

 

Krever hardt arbeid

Hallingby har også brukt det normative perspektivet på økosystemplattformer. Innen denne tilnærmingen tenker man at man må jobbe målrettet og følge en bestemt metode for å bygge en stor plattform. 

– Da Microsoft kjøpte Nokia, var de for eksempel veldig tydelige på at de skulle bygge et økosystem for mobiltelefoner, sier Hallingby.

Dette lyktes de som kjent ikke med.

Hallingby føler det har vært fruktbart å bruke begge de to forklaringsmodellene.

– Verden er ikke bare styrt av rasjonelle aktører, men alt er ikke bare tilfeldig heller, sier hun.

Hennes råd til de som ønsker å skape et plattformøkosystem, er at de må være bevisste på at det er krevende.

– Hvis du ser en mulighet for innovasjon og vekst som du ikke kan klare å få til alene, må du være bevisst på at det kan være vanskelig å få andre til å involvere seg fordi de vil synes det er risikofylt å investere uten å vite hva de får tilbake. Derfor er det veldig viktig å skape forutsigbarhet og tillit mellom partene. Det er ikke nok å lage et API og slippe det, du må jobbe veldig hardt for å gjøre det lett tilgjengelig og la andre eksperimentere før de binder seg og eventuelt betaler for bruken.

 

Ville forankre begrepet

Hallingby har jobbet i Telenor i mange år. Da begrepet økosystem begynte å bli brukt i bransjen, syntes Hallingby umiddelbart at dette var riktig måte å tenke om sammensatte teknologier og hvordan man kan få til innovasjon og vekst.

– Mange andre mente at dette var et veldig løst og lite fundert konsept. Det var utgangspunktet for at jeg begynte på doktorgraden. Jeg ønsket å undersøke hvilke fagfelt jeg kunne forankre dette begrepet i. Innovasjonsfeltet har vært veldig fruktbart, det er der jeg har funnet de fleste forklaringsmekanismene, sier hun.

Av Laila Borge
Publisert 23. jan. 2019 13:59 - Sist endret 23. jan. 2019 13:59