
Krigen i Ukraina er et vendepunkt for europeisk integrasjon, skriver Erik O. Eriksen. Blir den også det for Norges forhold til EU?
Erik Oddvar Eriksen er professor ved ARENA.
Eriksens forskningsområder er i hovedsak politisk teori, demokratisk styring, offentlig politikk, europeisk integrasjon og forutsetningene for post-nasjonalt demokrati.
På denne bloggen legger han ut innlegg og kronikker fra norske medier, debatter og offentlige forelesninger.
Krigen i Ukraina er et vendepunkt for europeisk integrasjon, skriver Erik O. Eriksen. Blir den også det for Norges forhold til EU?
Fra et rettsperspektiv er det viktig å holde fast ved det enkle poenget at Russland har brutt FN-pakten som forbyr angrepskrig. Det er en pakt som også Russland, som FN-medlem, har skrevet under på, skriver Erik O. Eriksen.
Realisten Rasmussen mener at effektivitet gir legitimitet - det avgjørende er om en lykkes. Hvis dette er riktig, kan vi bare avsette demokratiet, skriver Erik Oddvar Eriksen i et svar på kritikken fra Terje Rasmussen.
Offentlig debatt trengs fordi lojalitet ikke kan tvinges fram. I en demokratisk rettsstat har borgerne rettigheter mot staten, skriver Erik Oddvar Eriksen.
Gjenreisning er vel og bra, men politiske nybrott trengs.
Om vi ikke visste det før, så har pandemien vist oss at vi er prisgitt ekspertene. Ekspertene begrunner og rettferdiggjør politiske beslutninger, men deres makt skaper legitimeringsproblemer.
Den europeiske integrasjonsprosessen har kommet langt. Det viser ikke minst trygdeskandalen i Nav-systemet vi nå er vitne til. Fordi Norge er medlem i det indre marked gjennom EØS-avtalen, slår EU-retten også her til lands ut nasjonal rett. Hvorfor har statene gitt fra seg myndighet til EU?
‘Vi har vår frihet i egne hender’, proklamerte Boris Johnson ved nyttårsskiftet, etter at brexit-avtalen var på plass. Mon det.
I lys av fenomener som Trump, Brexit, illiberale demokratier, Covid 19 og klimakrise er det igjen stilt spørsmål med ideen om framskritt. Det stilles spørsmål med menneskeheten evner å håndtere sine problemer og konflikter på en sivilisert måte. GWF Hegel satte om sin lit til verdensånden, men det kan ikke vi gjøre. Vi kan ikke sette vår lit til fornuftens list eller til høyere makter, til at en frelsende rettferdighet skal berge oss til slutt.
Vi har vært gjennom et valg i USA hvor demokratiet selv ble ansett å være på spill. Hva mer er, fremtiden til USA ble også sett i sammenheng med demokratiets overlevelse. Hvordan henger dette sammen?
Det trengs en informert debatt om Norges tilknytningsform til EU som kan belyse om EØS-avtalen er den riktige måten å være med i den stadig mer omfattende Europeiske integrasjonsprosessen.
I Nord-Norge går suksesshistoriene hånd i hånd med elendighetsbeskrivelsene. På ene siden har vi bransjer og bedrifter som går godt, lav arbeidsledighet og høye boligpriser i urbane strøk. På andre siden har vi en landsdel med høy fraflytting, eksport av fiskekvoter og forarming av lokalsamfunn. Utviklingen er kompleks, så er også de vurderingsstandarder som anvendes i beskrivelsene av den.
De sosiale og økonomiske konsekvensene av koronaepidemien er store og potensielt katastrofale. Et nytt alvor har slått inn over Europeisk politikk.
Når ansvaret for den praktiske gjennomføringen av EØS-reglene er skjøvet nedover i en forvaltning som ikke har god nok kompetanse, er det ikke rart at det oppstår feil.
ARENA fyller 25 år – men forskning på EU er like aktuelt nå som i 1994.
Nå er det 25 år siden Norge stemte nei til EU. Likevel er landet vårt integrert i Europa, noe trygdeskandalen i NAV viser. EU-retten slår også her til lands ut nasjonal rett. Hvorfor har statene frivillig gitt fra seg myndighet til EU?
Dagens credo er at en må lytte til folket. Men hvem er folket?
Verdens mest kjente filosof fyller 90. Habermas har inspirert generasjoner av samfunnsforskere også her til lands. Fortsatt gir han tankevekkende bidrag.
I disse brexit-tider oppfordres det til å slå ring om EØS-avtalen. Hvorfor setter da Storbritannia himmel og jord i bevegelse for å unngå den?
I dag er balanserende institusjoner på plass. Likevel trues demokratiet.
I dette blogginnlegget argumenterer jeg for en ny folkeavstemning om Brexit.
- Skal britene inn under EØS-regelverket så har Norge et problem, skriver vi i Dagsavisen 27. mars 2018.
- Endelig noe realisme, er min første reaksjon på statsminister Theresa Mays siste Brexit-tale. Det har gått opp for den britiske regjering at den ikke kan få i pose og sekk.
- Norge trenger en økt innsats for å bygge kunnskap om EU og utviklingen i Europa, skriver vi og 14 andre forskningsmiljøer i nytt opprop. Vi ber om mer penger til europaforskning.
- Det foreløpige resultatet i Brexit fremstilles som et kompromiss. Det stemmer ikke, skriver professor Erik O. Eriksen. Det er nå viktigere enn noen gang å få fram kunnskap om utviklingen i Europa.