Erik O. Eriksens blogg

Når Norge innfører ulike typer lovgivning fra EU, må forvaltningen balansere flere hensyn mot hverandre. Trygde-skandalen i Nav viste at vi ikke alltid kan stole på forvaltningens evne til å begrunne og til å avveie hensyn på en rettssikker måte. Som EØS-medlem må norsk forvaltning leve opp til EU-rettens strengere krav til begrunnelse og rettssikkerhet. Hva skal til for at begrunnelsesplikten oppfylles?

Island som Norge er for alle praktiske formål EU-medlem. Hva skal de da med formelt medlemskap? Ganske mye kan det vise seg. Trump har nå presentert et kart hvor Island er innlemmet i USA.

EU sikter mot global makt, men blir blokkert av enkeltlands veto. Med et aggressivt Russland, et upålitelig USA og et vingestekket NATO, er spørsmålet om Europas enhet og handlingsevne blitt akutt.

I disse dystopiske tider, kan man spørre om det er håp for ideen om et demokratisk, fornuftsbasert samfunn.

Gjennom et nærmere 70-års forskerliv har Habermas lagt det teoretiske og normative grunnlaget for en intellektuell mobilisering mot tankegodset som lå til grunn for andre verdenskrig.

EU er en av menneskehetens fineste politiske oppfinnelser. Unionen har temmet det mellomstatlige stormaktsspillet, erstattet hevn og gjengjeldelse med rettslige prosesser. Statene er fratatt muligheten til å ta loven i egne hender. Makt skal ikke lenger gi rett. Institusjonene er på plass, men hva mangler?

Demokrati betyr folkestyre og at borgerne skal være i stand til å influere på lovene som de må overholde. En stor andel av Norges lover lages i Brussel. Disse kan ikke norske borgere påvirke. Men hva forstår en med demokrati i dag? Både motstandere og tilhengere av norsk EU-medlemskap bruker demokratibegrepet for å begrunne sitt standpunkt. Begge sider kan ikke ha rett. 

Det moderne, representativt demokrati skiller seg fra den athenske forestilling om direkte demokrati. Flertallsviljen er i dag begrenset av balanserende institusjoner og internasjonale forpliktelser. Vi har å gjøre med flernivå-styring og med individenes refleksive samstyring i rettsbaserte fellesskap.

Slår MAGA bevegelsen sprekker kan en spørre om etter at det rapporteres om intern strid, blant annet i synet på Israel og antisemittisme. Der er splittelse og tegn på implosjon. Valg av borgemester i New York og brakvalgene i flere lokal- og delstatsvalg gir demokratene håp om at vinden har snudd. Men er det noe med ytre-høyre, som bevegelse, som kan belegge antakelsen om implosjon?

Det er krise for internasjonal og overnasjonal rett. Stormaktene tar igjen retten i sine egne hender og utviklingen i USA er skremmende. Trump-regimet lykkes i stor grad med å demontere demokratiet, og truer også andre lands suverenitet. Samtidig reagerer fagmiljøene ulikt på dagens krise.

EU ble opprettet for å temme stormaktsspillet, for å erstatte hevn og gjengjeldelse med rettslige prosesser. Hvor hadde Europa vært i dag uten en samlet Union i møte med Russisk aggresjon? Man kan også spørre om hvordan Europa uten det indre marked og EUs handelspolitiske kompetanse, kunne klart seg i møte med Trumps tollkrig. I 1939 hadde ikke Europa den institusjonelle utrustning kontinentet har i dag.

Norges EU relasjon er vanskelig. Der er mange problemer av konstitusjonell og praktisk art, og der er politisk uenighet av uoverstigelige proporsjoner. Samtidig er sikkerhetsutfordringene store. Multilateralismen garantert av USA ser ut til å være en saga blott. Ting skjer fort i EU nå. Hva skal en gjøre? Ny folkeavstemming synes ikke aktuell og der er ingen plan for å bringe oss ut av uføret. Derfor bør det settes ned en bredt sammensatt minioffentlighet som diskuterer sakene på en informert måte. Det er gode erfaringer fra konventmetoden i EU og mange borgerpaneler og eksperimenter med deliberative organer. 

EU var bygd med støtte fra USA - for å sikre at USA ikke igjen skulle måtte gripe inn for å hjelpe Europa. Men Trump og hans likesinnede liker ikke EU, som begrenser statenes vilkårlige selvråderett, som regulerer markeder og er et ektefødd barn av opplysningsprosjektets tro på fornuft og rett. Problemet med kunnskapsfornektere er imidlertid at de ikke evner å løse problemer, bare skape flere.

Norges EU-tilknytning skaper konflikter, endog regjeringskriser.

Draghi-rapporten om manglende Europeisk konkurransekraft har fått stor oppmerksomhet. Her argumenteres det for økt bruk av statsstøtte, større EU budsjetter, låneopptak i alles navn og lignende. Dette krever endring av EUs traktater. EU trenger mer kompetanse, mer bruk av flertallsavstemninger og mer makt og ressurser for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak. Draghi vegrer seg mot å åpne for en endring av EUs ‘grunnlov’. Også Norge trenger sårt til grunnlovsendring, men også her er det vegring.

Kjetil B. Alstadheim og Kjetil Wiedswang har skrevet bøker om behovet for en ny norsk EU debatt. Annerledeslandet Norge har beveget seg til å bli EU-landet Norge. Men hvordan kan det ha seg at Alstadheim mener at Wiedswangs argument om at det er et problem at ingen under 48 år har fått avgitt sin stemme om EU-medlemskap, er teit?

Norge har lenge vært en gratispassasjer i det europeiske integrasjonsprosjektet. Sannsynligvis kan vi ikke fortsette å være det.

EUs indre marked var laget for en mindre verden. Nå ekspanderer det, med konsekvenser for Norges forhold til EU og for Norges Grunnlov. Norge ser ut til å trenge sitt grunnlovskonvent, men også EU trenger grunnlovsendringer. Det viser Draghi-rapporten om Europas framtidige konkurranseevne til fulle.

Fornuften fordømmer krig og setter oppnåelsen av fred som umiddelbar plikt, skriver Immanuel Kant i boka ‘Den evige fred’.

I år er det 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Debatten om EØS er preget av feilinformasjon, propaganda og utbredte myter, mener Erik O. Eriksen. 

Blind autoritetstro har i stigende grad blitt erstattet av en kritisk og undersøkende holdning til de personene som innehar stillingene og de prosedyrene og rutinene som eksisterer for kontroll, innsyn og medbestemmelse.

Det er nok nå. Gaza dør, men verdenssamfunnet er handlingslammet. Spørsmålet er om forståelser av demokrati og selvstyre stenger for overgivelse av suverenitet til en verdensmakt som kan sette en stopper for galskapen.

Vi står overfor enorme globale utfordringer knyttet til sikkerhet, klima og miljø. Men hvem er det vi-et vi krever og kan forvente handling fra, undrer Erik Oddvar Eriksen. 

For å sikre freden må stater avstå suverenitet. Hva kan FN lære av EU?

Den europeiske integrasjonsprosessen har skapt en rekke kollektive goder, skriver Erik O. Eriksen. Disse nyter også Norge godt av, men hva gjøres her til lands for å opprettholde den?

Norge har vedtatt å stå utenfor det europeiske integrasjonsprosjektet, men søker likevel å være med på det EU foretar seg, noe som har skapt et demokratisk underskudd her til lands.