Grenseoverskridende forpliktelser

Hele artikkelen kan leses her: Grenseoverskridende forpliktelser: NAVs trygdeskandale i et forvaltningsteoretisk perspektiv.

EØS-avtalen gir nordmenn adgang til de indre marked noe som krever at lovverket blir jevnlig oppdatert. Avtalen forutsetter at EUs direktiver og forordninger inkorporeres i norsk lovverk med en viss automatikk. Forordninger skal inkorporeres som de er. Det dynamiske aspektet ved avtalen er viktig for å sikre ensartetheten i det indre marked. Lovgivningen innen hele EU/EØS-området skal være enhetlig. Et homogenitetsprinsipp gjelder, det vil si at de samme regler gjelder for EØS-partnerne som for EU-landene. Dette prinsippet er nedfelt i forordet til EØS-avtalen, men gjelder også som et uskrevet prinsipp for Schengen og Norges øvrige avtaler med EU. Det betyr at Norge ikke bare skal overta EUs regler, men også tolke, håndheve og etterleve dem på samme måte som EUs medlemsstater. Diskriminering på basis av nasjonalitet er forbudt, og det kreves lojal og pliktoppfyllende handling fra avtalepartnerne. Lojalitetsprinsippet krever at partene avstår fra tiltak som setter realiseringen av avtalen i fare.

EØS-avtalen gir norske borger nye rettigheter som følge av prinsippene om fri bevegelse av personer, varer, kapital og tjenester. Det indre marked er omfattende og mange flankeområder er inkludert, så som klima- og miljø, teknologi, sosiale rettigheter, dyrevelferd og energi. Disse er for lengst en del av det indre markedet og gjelder for EØS landene.  Det er forvaltningen i de ulike landene som står for praktiseringen av regelverket. Fra forskningen vet vi imidlertid at forvaltningens praksis kan variere selv om den er bundet av legalitetsprinsippet. Ikke alle oppfatter og vurderer rettsregler og saker likt. Kunnskap, forut-forståelse og holdninger spiller inn. I en artikkel i Tidsskrift for Samfunnsforskning nr. 1 i 2025 lanseres tre forvaltningsteoretiske modeller som åpner for å spørre om trygdeskandalen i NAV skyldtes sviktende kunnskap, politisering eller manglende evne til å harmonisere ulike hensyn. Selv om den strukturelle ubalansen som er innbygd i EØS-avtalen, forårsaker kunnskapsproblemer, er denne forklaringen utilfredsstillende. Hva mer er doktrinen om et nasjonalt handlingsrom i slike saker skaper lett usikkerhet og lojalitetskonflikter i forvaltningen.