Sosial ulikhet

Et gode kan for eksempel være inntekt, utdanning, jobb eller fødselspermisjon, mens onder for eksempel kan være rusproblemer, kriminalitet, arbeidsløshet eller marginalisering.

Én tilnærming er å studere selve fordelingen av godet, for eksempel om inntektene er nokså jevnt fordelt i befolkningen eller om det er store forskjeller mellom dem som tjener relativt lite og dem som tjener relativt mye.

En annen tilnærming er å undersøke hvilke muligheter personer med forskjellig bakgrunn har til å oppnå mer eller mindre av godet eller ondet.

Et sentralt tema i sosiologisk forskning er sosial mobilitet mellom generasjoner, det vil si hvilken betydning sosial bakgrunn, definert ved foreldrenes sosiale klasse eller sosiale og økonomiske stilling, har for barnas livssjanser;

• utdanning
• inntekt
• klasseposisjon

Andre sentrale bakgrunnsfaktorer er kjønn og etnisk tilhørighet. Mye forskning om sosial ulikhet er altså opptatt av betydningen av individuelle egenskaper som sosial bakgrunn, kjønn og etnisk tilhørighet, men den konteksten som disse prosessene foregår innenfor er også viktig.

Hvilken betydning har for eksempel forskjellige institusjonelle ordninger og globalisering for graden av likhet eller ulikhet og for livsmulighetene til personer med forskjellig bakgrunn? Eksempel på institusjonelle ordninger kan være:

• velferdsstatsordninger som trygder eller permisjonsordninger
• arbeidsmarkedsinstitusjoner som fagforeninger og kollektive forhandlinger
• lover som likestillingsloven

De institusjonelle ordningene er også viktige studieobjekter i seg selv – hvordan kommer de i stand og hva bidrar til at de endres over tid?

Forskningen ved ISS

Forskningen ved ISS tar opp alle temaene ovenfor. Ikke minst har vi fokusert på spørsmålet om i hvilken grad ulikheter reproduseres fra en generasjon til en annen. Vi benytter registerdata over hele den norske befolkningen til å kartlegge langvarige trender i mobilitet, både sett i forhold til fordelingen av goder og fordelingen av ulemper, som det å bli arbeidsløs eller sosialklient.

Vi benytter også registerdata til å studere små og spesielle grupper, som profesjoner og den økonomiske overklassen. Et prosjekt ved instituttet studerer samfunnets elitesjikt. I et annet prosjekt om diskriminering på arbeidsmarkedet kombineres analyser av registerdata med mer eksperimentelle metoder for å undersøke hvordan arbeidsgivere behandler jobbsøkere med forskjellig bakgrunn.

Vi arbeider også med spørsmål om teori og begrepsbruk i studier av ulikhet.

• Er sosial klasse et fruktbart begrep, og hva slags klassebegrep bør eventuelt brukes?
• Bør det skilles mellom klasse og status som separate dimensjoner ved ulikhet?
• Gir forskjellige teoretiske innfallsvinkler ulike resultater?