Arnfinn Haagensen Midtbøen

• Lincoln, Quillian, & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2026). The racialized penalties of immigrant origin: meta-analytic evidence on hiring discrimination in twelve countries. Social Forces. ISSN 0037-7732. doi: 10.1093/sf/soag028. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The role of discrimination in shaping the life chances of immigrants and their descendants is central to debates in the sociology of immigration. This study synthesizes evidence from 114 field experiments on hiring conducted across twelve countries, comparing discrimination against foreign-born and native-born minoritized groups in Europe and North America. Using meta-regression, we examine how callback rates vary by applicants’ place of birth, country of education, citizenship status, and racial or ethnic origin. On average, place of birth has little independent effect, though the United States may be an exception. We also find evidence that discrimination against the foreign-born may have increased in recent years. Across countries, having a foreign degree or lacking citizenship is associated with large penalties—up to 35 percent fewer callbacks for foreign-educated applicants. Racial and ethnic minoritized status consistently predicts discrimination, especially for non-European origin groups. Our findings point to racially segmented discrimination: while White immigrants tend to become less distinguishable from White natives across generations, non-White groups continue to face disadvantage. These results challenge assumptions of linear generational progress and highlight the intersecting dimensions of immigrant origin that shape exclusion from employment.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Friberg, Jon Horgen & Borgen, Solveig Topstad (2025). Under the Radar: An Examination of Norway's Mixed-Origin Population. International Migration Review. ISSN 0197-9183. doi: 10.1177/01979183251405833. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the US and the UK, rapidly growing populations of mixed origins have constituted a key research site for decades. In most European countries, by contrast, the mixed-origin group has remained largely invisible within research on immigration-related inequality and especially so in its quantitative branch. Breaking this pattern, we zoom in on Norwegian-born individuals with one parent born outside of Western Europe and North America, a group constituting about a third of the country's overall mixed-origin population. Drawing on administrative register data and survey data from the Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway, we assess their socioeconomic backgrounds, educational aspirations, and subjective experiences, and compare them to individuals with two Norwegian-born parents and two immigrant parents. Our analyses document a contradictory pattern that begs for future research: Mixed-origin individuals largely resemble their majority peers in terms of parental socioeconomic resources, but they lack the educational drive typical of the second generation, in terms of both subjective aspirations and actual educational attainments. In their social orientations and national identification, they are located somewhere in between the minority and the majority, but they experience similar levels of discrimination and non-recognition as those with two immigrant parents. We use these contradictory findings to discuss possible ways forward for a broader research agenda for mixed-origin populations beyond the US and the UK.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2025). Ambivalent mangfold: Jobbsøkeres tolkninger av bedrifters mangfoldssignaler. Norsk sosiologisk tidsskrift. 9, s. 1–15. doi: 10.18261/nost.9.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For å tiltrekke seg søkere med etnisk minoritetsbakgrunn prøver mange bedrifter å signalisere at de er en inkluderende arbeidsplass som ser på mangfold som verdifullt. Spørsmålet vi undersøker i denne artikkelen, er hvordan målgruppen selv tolker slike signaler om mangfoldsvennlighet. Sosialpsykologisk forskning tyder på at positive signaler kan skape forventninger om tilhørighet og rettferdig behandling hos minoriteter, men også at negative signaler kan forsterke minoriteters bekymring for diskriminering. Basert på kvalitative intervjuer med 52 minoritetsnordmenn finner vi at mangfoldssignaler i jobbannonser – som oppfordringer til minoriteter om å søke og bilder som viser et etnisk sammensatt team av ansatte – snarere tolkes med dyp ambivalens. På den ene siden skaper signaler om mangfoldsvennlighet usikkerhet rundt hvem tiltakene er til for, skepsis knyttet til tiltakenes troverdighet, og frykt for at vektlegging av egen minoritetsbakgrunn i praksis kan føre til diskriminering. På den andre siden oppfattes mangfoldsarbeid som viktig, og flere informanter beskriver også signaler som oppfattes som positive og troverdige. Vi diskuterer hvordan denne ambivalensen kan forstås, reflekterer over dilemmaer knyttet til ulike mangfoldsforståelser, og drøfter mulige tilnærminger til videre arbeid med mangfold og inkludering i norsk arbeidsliv.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2024). Downplaying difference: how ethnoracial minorities strive for labour market access in an egalitarian context. Ethnic and Racial Studies. ISSN 0141-9870. doi: 10.1080/01419870.2024.2418413. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores the type of destigmatisation strategies minorities use to access employment in Norway, a country characterised by ambiguous egalitarianism, a rapidly changing demographic, and a public “silence about race”. Analysing 52 interviews with minority Norwegians about their job search behaviour, we found that they hide or downplay minority-specific cues in their resumes to avoid immigrant stereotypes and to signal Norwegianness. Non-white informants also engage in detailed management of their phenotypical appearance through photographs but seldom frame their strategies as responses to racial stereotypes. These findings suggest that Norwegian minorities respond to a clearly defined hierarchy of national belonging relatedto immigrant status, which includes an unarticulated racial component.Drawing on comparative scholarship on destigmatisation, we argue that minorities’ job search strategies are shaped by broader sociocultural factors and highlight the importance of conducting studies of this kind in national contexts that lack a language for addressing racial differences.

• Larsen, Edvard Nergård & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). Det etniske hierarkiet: Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 65(4), s. 207–226. doi: 10.18261/tfs.65.4.1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen analyserer resultatene fra et omfattende felteksperiment der 2779 fiktive jobbsøknader fra likt kvalifiserte personer med bakgrunn fra i alt 37 land ble sendt ut til like mange stillingsutlysninger i det norske arbeidsmarkedet. Analysene dokumenterer eksistensen av et etnisk hierarki i en norsk kontekst. Særlig jobbsøkere med navn fra Afrika, Midtøsten og Sør-Asia diskrimineres i ansettelsesprosessen. Søkere fra europeiske land, samt fra USA og Russland, møter også diskriminering, men i langt mindre grad. I tillegg til landbakgrunn og hudfarge viser våre analyser at også religiøs tilhørighet bidrar til å forme muligheter på arbeidsmarkedet. For majoritetsnorske søkere har tilknytning til kristendom en signifikant negativ effekt på sannsynligheten for å kalles inn til jobbintervju. Et slikt signal har ingen betydning for søkere fra Europa, USA og Russland, og en positiv effekt for søkere fra ikke-europeiske land. Tilknytning til islam har derimot sterk negativ effekt for sistnevnte gruppe, og særlig for menn. Resultatene diskuteres i lys av teorier om og tidligere forskning på etniske hierarkier i internasjonalt perspektiv.

• Hermansen, Are Skeie; Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Occupational skills, ethnic stratification, and labor market assimilation across immigrant generations, A Research Agenda for Skills and Inequality. Edward Elgar Publishing. ISSN 9781800378469. s. 145–159. doi: 10.4337/9781800378469.00015. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Differences in the skill distributions of immigrant-background and native workers are key to understand ethnic inequality in the labor market. Yet, little is known about of how skill profiles change over time and across immigrant generations. In this chapter, we examine the role of skill profiles for the occupational sorting of immigrants and their local-born descendants in the Norwegian labor market. Distinguishing between different occupational skill dimensions, we find a clear pattern of intergenerational assimilation in skill profiles among immigrants from different regions of origin. The pattern of reduced skill differentials in the second generation is particularly pronounced among those origin groups that are most disadvantaged in the immigrant generation (Eastern European and non-European). This intergenerational convergence in occupational skill profiles between immigrants and natives is broadly consistent with theories of assimilation that expect socioeconomic progress over time and across immigrant generations.

• Carlsson, Magnus; Finseraas, Henning & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Are Politicians Biased against Ethnic Minority Candidates? Experimental Evidence from Norway. Journal of Politics. ISSN 0022-3816. 86(1), s. 126–140. doi: 10.1086/726920. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To what extent is the underrepresentation of ethnic minorities in politics due to ethnic bias? While this question has interested researchers for a long time, direct evidence of ethnic bias in party-controlled nomination processes is scarce. We conducted survey experiments with politicians and voters in Norway, where parties control the nomination process, to examine bias against ethnic minority candidates. The politicians evaluated candidate profiles with randomly assigned information about the candidates’ ethnic backgrounds. Contrary to our expectations, we find that ethnic minority candidates receive higher quality scores and better rankings than ethnic majority candidates. However, the results of a list experiment with voters show that a substantial share of right-wing voters has reservations against voting for a party list with many ethnic minority candidates. Consequently, our study suggests that while the political elite wants ethnically diverse party lists, for some parties, such lists might have an electoral cost.

• Nadim, Marjan & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Gendered Consequences of Social Mobility: Second-Generation Immigrants’ Work–Care Considerations in High-Status Occupations in Norway. Sociology. ISSN 0038-0385. 57(6), s. 1393–1409. doi: 10.1177/00380385221139682. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Across Europe, children of low-educated migrants are entering high-status occupations. While the research literature has accounted for the determinants of this social mobility, few studies have explored how social mobility affects the lives of second-generation immigrant men and women in different ways. Drawing on in-depth interviews with 62 descendants of migrants in high-status occupations in Norway, this article asks how second-generation women and men experience their gendered opportunities and constraints after achieving upward social mobility. The analyses show how social mobility brings the second generation into social milieus where their majority Norwegian colleagues become their most relevant references for how to do work and family. Both the second-generation women and men share a strong dedication to work, however, while this requires the women to challenge gender-complementary expectations, the men largely rely on gender-complementary arrangements. The analyses thus suggest that social mobility changes the lives of women more than those of men.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2022). Becoming Elite in an Egalitarian Context: Pathways to Law and Medicine Among Norway’s Second-Generation. I Jens, Schneider; Crul, Maurice & Pott, Andreas (Red.), New Social Mobility: Second Generation Pioneers in Europe. Springer. ISSN 9783031055669. s. 133–152. doi: 10.1007/978-3-031-05566-9_6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines the extent to which elite occupations such as medicine and law are open to ambitious second-generation individuals in Norway, with regard to both institutional access and social inclusion. We use population-wide registry data to study the share of second-generation individuals who have degrees in law and medicine and are working as lawyers and doctors. Drawing on 40 in-depth interviews with children of labour migrants who have managed to secure jobs as lawyers and medical doctors, we moreover explore the informants’ pathways to their current labour market positions and their experiences of both barriers and opportunities in their work contexts. Although medicine and law are elite fields characterized by occupational closure, both in their access policies and in their recruitment practices, second-generation individuals are overrepresented in both fields, especially in medicine. However, the qualitative data suggest that many have accessed these fields through second-chance options or alternative routes. Furthermore, although many informants are able to take advantage of their ethnic minority background in their working lives, some also experience the burden of feeling ‘out of place’ in work places traditionally reserved for majority individuals of elite social origins. The following chapter paints an optimistic picture of second-generation access to elite positions in institutional terms, while simultaneously suggesting that formal access does not necessarily protect against subtle processes of exclusion.

• Finseraas, Henning; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Ideological biases in research evaluations? The case of research on majority–minority relations. Scandinavian Political Studies. ISSN 0080-6757. 45(3), s. 370–381. doi: 10.1111/1467-9477.12229. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Social science researchers tend to express left-liberal political attitudes. The ideological skew might influence research evaluations, but empirical evidence is limited. We conducted a survey experiment where Norwegian researchers evaluated fictitious research on majority–minority relations. Within this field, social contact and conflict theories emphasize different aspects of majority–minority relations, where the former has a left-liberal leaning in its assumptions and implications. We randomized the conclusion of the research they evaluated so that the research supported one of the two perspectives. Although the research designs are the same, those receiving the social contact conclusion evaluate the quality and relevance of the design more favorably. We do not find similar differences in evaluations of a study on a nonpoliticized topic.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Wollebæk, Dag (2022). Forskere i offentligheten: Hva motiverer dem, og hva frykter de? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISSN 9788215051017. s. 134–154. doi: 10.18261/9788215051017-2022-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskeres deltakelse i offentlig debatt er viktig. Det er en del av forskernes samfunnsoppdrag å formidle faglig innsikt og ny kunnskap som kan bidra til en felles virkelighetsforståelse og gi et utgangspunkt for offentlig meningsutveksling og politiske beslutninger. Samtidig er det en økende uro knyttet til hvordan både insentivstrukturen i akademia og en polarisert debatt kan føre til at forskere trekker seg tilbake, og at viktige temaer og perspektiver dermed ikke finner veien til offentligheten. I dette kapitlet undersøker vi hva som påvirker forskeres offentlige deltakelse, hva som driver de forskerne som formidler aktivt, og hvilke erfaringer forskere som arbeider med innvandrings-, kjønns- og klimaspørsmål, har med deltakelse i det offentlige ordskiftet. Hvorfor begrenser forskerne sin deltakelse, er det interne forhold i akademia eller frykt for negative tilbakemeldinger som stopper dem?

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Ytringsfrihet i Norge: debattens grenser og rommet for kunnskap. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISSN 9788215051017. s. 11–32. doi: 10.18261/9788215051017-2022-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et nytt medielandskap har gitt endrede vilkår for offentlig debatt: for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og kunnskapsformidling. Men der noen ser en grenseløs ny offentlighet preget av hets og sjikane, ser andre et knugende meningsklima der det straffer seg å gå mot strømmen. Og der noen hyller de nye mediene for å slippe nye stemmer til, tviler andre på at en meningsfylt samtale er mulig i dagens algoritmestyrte sosiale medier. Hvordan kan virkeligheten oppfattes så forskjellig? I denne boken undersøker forfatterne om disse motpolene har gjenklang i den norske befolkningen, eller om polariseringen er overdrevet. De utforsker hvilke grenser folk trekker for hva man kan hevde og mene offentlig, om disse grensedragningene har endret seg i de senere årene, og hvordan alder, kjønn, utdanning og politisk ståsted henger sammen med ulike oppfatninger og erfaringer. Ikke minst undersøker de kunnskapens vilkår i en ny offentlighet: Hvordan vurderer folk flest den informasjonen de har tilgang til via ulike medier? Og hvilke hindringer møter produsenter av ny kunnskap, det vil si forskere i akademia, når de utforsker og formidler sine funn? Er det rom for et mangfold av perspektiver, eller bidrar konformitetspress, maktkamp og styringssystemer til at noen temaer blir underbelyst? Med utgangspunkt i analyser av unik empiri bidrar boken med innsikt – på tvers av posisjoner og motpoler – i ytringsfrihetens vilkår i en ny norsk offentlighet.

• Andersson, Mette & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2022). Rasisme og diskriminering. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn : bind 2. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205572300. s. 230–251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet redegjør vi for teoretiske perspektiver på rasisme, gjennomgår relevant empirisk forskning på rasisme og diskriminering i Norge, og drøfter relevansen av teorier om rasisme for forståelsen av rasismens uttrykk og konsekvenser i en norsk kontekst. Vurderinger av hvorvidt rasisme og diskriminering er utbredt i Norge, må bygge både på teoretisk innsikt i hva rasisme er og kan være, og på empirisk forskning av i alle fall tre forhold: hvorvidt etnisk ulikhet reproduseres over generasjoner, hvor utbredt negative holdninger og diskriminerende praksiser er i majoritetsbefolkningen og viktige samfunnsinstitusjoner, og hva slags erfaringer minoritetsgrupper selv har med rasisme og diskriminering på ulike samfunnsområder. Kapittelet vil ta for seg forskningen på alle disse tre områdene. Utgangspunktet vårt er den demografiske endringen Norge har gjennomgått siden slutten av 1960-årene, og vi konsentrerer oss derfor om forskning på innvandrere og deres etterkommere.

• Hermansen, Are Skeie & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2022). Etterkommere av innvandrere: Mellom integrasjon og utenforskap? I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn - bind 1. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 9788205563414. s. 63–89. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet tar vi for oss hvordan norskfødte barn av innvandrerforeldre – etterkommere – klarer seg i Norge. Vi skiller mellom ulike indikatorer for integrasjon, med utdanning og arbeid på den ene siden og erfaringer med diskriminering og sosial og kulturell inklusjon/eksklusjon på den andre. Forskningen tegner et sammensatt bilde. Etterkommere av innvandrere opplever framgang i både utdanning og arbeidsliv sammenlignet med sine egne foreldre. Når det gjelder kulturelle verdier, religiøsitet og identitet, viser forskningen at det pågår en gradvis integrasjonsprosess i den forstand at etterkommernes verdimessige og nasjonale orientering er likere majoriteten sammenlignet med sine foreldre og innvandrere på samme alder. Analyser av disse integrasjonsindikatorene antyder imidlertid viktige skillelinjer knyttet til hudfarge og religiøs tilhørighet. Minoritetsungdom med foreldre fra Asia og Afrika, og i særlig grad de som definerer seg som muslimer, opplever langt oftere enn ungdom med bakgrunn fra Europa og Nord-Amerika at det stilles spørsmål ved deres tilhørighet til Norge. Forskningen tegner et tilsvarende pessimistisk bilde av etnisk diskriminering, her skjer det ikke en reduksjon over generasjonene.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2022). Rasisme på norsk: Begreper og realiteter. I Døving, Cora Alexa (Red.), Rasisme : Fenomenet, forskningen, erfaringene. Universitetsforlaget. ISSN 9788215063065. s. 25–41. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mange unge med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering, og særlig diskriminering i arbeidsmarkedet er svært godt dokumentert. Samtidig står forskningen på rasisme og diskriminering i Norge i skarp kontrast til et annet, mer optimistisk bilde av det flerkulturelle norske samfunnet, nemlig at etterkommere av innvandrere i Norge opplever en betydelig oppadstigende sosial mobilitet sammenlignet med sine foreldre . I motsetning til studier av rasisme og diskriminering peker forskningen på sosial mobilitet i retning av strukturell inkludering, med velferdsstatens omfordelende institusjoner i en nøkkelrolle. Spørsmålet er : Kan både strukturell eksklusjon og inklusjon finne sted samtidig? Hvor godt egnet er i så fall teorier om strukturell rasisme til å fange opp denne dynamikken? Dette kapitlet starter med et kort tilbakeblikk på rasismedebatt i norsk samfunnsforskning siden begynnelsen av 1990-tallet, før tre brede samfunnsendringer som skiller dagens debatter fra gårsdagens pekes ut. Deretter redegjøres det for to av de viktigste versjonene av teorier om strukturell rasisme og diskuterer likheter og forskjeller mellom dem. Med dette som bakteppe gjennomgås hva den empiriske samfunnsforskningen kan fortelle oss om rasisme, diskriminering og sosial mobilitet i Norge, og drøftes hvor godt teorier om strukturell rasisme «treffer» den norske virkeligheten. Kapitlet avslutter med en kritikk av tendenser i norsk og internasjonal samfunnsforskning til å ha skylappene på når temaet er rasisme, og peker ut veier videre for forskningen.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Wollebæk, Dag (2022). Finansieringssystemer og faglige «stammekriger»: en trussel mot ytringsfrihet i akademia? I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISSN 9788215051017. s. 180–203. doi: 10.18261/9788215051017-2022-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den akademiske friheten skal sikre forskere frihet til å ytre sine faglige synspunkter, men både faglig perspektivmangfold og forskeres ytringsrom kan møte mange barrierer. Hvordan forskningen er organisert og finansiert, setter rammer for faglig aktivitet og utvikling og kan føre til både konformitetspress og faglig maktkamp. I tillegg kan faglige «stammekriger» innad i forskningsmiljøer skape produktiv debatt, men også fortrenge ny faglig innsikt. I dette kapitlet undersøker vi hvordan forskere på tre forskningsfelt – innvandring, kjønn og klima – oppfatter de faglige skillelinjene på sine områder, og hvordan de erfarer at slike skillelinjer påvirker perspektivmangfold og ytringsrom i akademia.

• Teigen, Mari; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Karlsen, Rune (2022). Elites on Equality: Room for Gender Balance and Ethnic Diversity in Leadership Positions? Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. doi: 10.1177/00016993211070192. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Access to resources, wealth, and power positions varies systematically with membership in social categories. This article asks what role the elites themselves – as holders of power and regulators of access to influential positions – can play in maintaining, but also changing, the demographic composition of elites. Drawing on a unique survey among the entire Norwegian elite, we investigate what holders of elite positions believe are the main causes of gender imbalance and lack of ethnic diversity, and whether their beliefs influence their willingness to implement measures to promote gender equality and ethnic diversity. In line with expectations drawn from the literatures on policy representation and critical frame analysis, we find a strong, positive relationship between the belief in the importance of institutionalized causes of inequality and the willingness to introduce ameliorative measures to increase diversity. Conversely, we find a negative relationship between the belief in individualized explanations, such as the lack of qualifications, and the willingness to introduce measures. As elites are key holders of power, the findings imply that how elites view the causes of categorical inequality has strong bearings on the room for structural change.

• Quillian, Lincoln & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Comparative Perspectives on Racial Discrimination in Hiring: The Rise of Field Experiments. Annual Review of Sociology. ISSN 0360-0572. doi: 10.1146/annurev-soc-090420-035144. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article reviews studies of discrimination against racial and ethnic minority groups in hiring in cross-national perspective. We focus on field-experimental studies of hiring discrimination: studies that use fictitious applications from members of different racial and ethnic groups to apply for actual jobs. There are more than 140 field experimental studies of hiring discrimination against ethno-racial minority groups in 30 countries. We outline seventeen empirical findings from this body of studies. We also discuss individual and contextual theories of hiring discrimination, the relative strengths and weaknesses of field experiments to assess discrimination, and the history of such field experiments. The comparative scope of this body of research helps to move beyond micromodels of employer decision-making to better understand the roles of history, social context, institutional rules, and racist ideologies in producing discrimination. These studies show that racial and ethnic discrimination is a pervasive international phenomenon that has hardly declined over time, although levels vary significantly over countries. Evidence indicates that institutional rules regarding race and ethnicity in hiring can have an important influence on levels of discrimination. Suggestions for future research on discrimination are discussed.

• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Bortskjemte nordmenn og sultne innvandrere. Arbeidsgiverpreferanser og betydningen av etnisitet i norske arbeiderklasseyrker. I Ljunggren, Jørn & Hansen, Marianne Nordli (Red.), Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202646240. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I flere tradisjonelle arbeiderklasseyrker, som fiskeindustri, hotell og deler av byggebransjen, utgjør innvandrere i dag et flertall av arbeidsstokken. Sett fra et arbeidstakerperspektiv har innvandrernes inntog i tradisjonelle arbeiderklasseyrker endret både klasserelasjoner, forhandlingsmakt vis-à-vis arbeidsgivere og betingelser for kollektiv identitet og mobilisering på arbeidsplassen. I dette kapitlet vil vi se nærmere på hvordan innvandring og økt etnisk mangfold også er nært forbundet med arbeidsgiveres strategiske vurderinger i rekruttering av arbeidskraft til ulike typer arbeid, og særlig rette oppmerksomheten mot hvilken rolle etnisitet spiller for oppfatninger om folks egnethet. Med utgangspunkt i feltarbeid og kvalitative intervjuer med norske arbeidsgivere og mellomledere i hotellnæringen, fiskeindustrien og byggebransjen diskuterer vi hvordan tommelfingerregler og stereotypier forbundet med reelle og tilskrevne egenskaper ved innvandrere og nordmenn, former rekruttering og fordeling av arbeidsoppgaver. Mens noen innvandrergrupper oppfattes som særlig attraktive, er andre uønsket – alt etter forhandlingsposisjon og stillingstyper. Når etnisitet blir et strukturerende prinsipp i organiseringen av arbeidet, får imidlertid også «norskhet» en tvetydig status – som uønsket i visse posisjoner og uunnværlig i andre. Siktemålet med kapitlet er å bidra til den sosiologiske forståelsen av forholdet mellom klasse og etnisitet i norsk arbeidsliv.

• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). ‘Birthplace unknown’: on the symbolic value of the passport for identity-construction among naturalised citizens. Identities: Global Studies in Culture and Power. ISSN 1070-289X. doi: 10.1080/1070289X.2021.1933827. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When naturalised citizens receive their passport, it is material and symbolic proof of membership in the nation-state, tying the individual to the nation and providing mobility resources. For naturalised Norwegian citizens, their birthplace appears in the passport. What might be the implications of removing this information? In 2016, the Norwegian government replaced birthplace details with ‘birthplace unknown’ in the passports of naturalised citizens from 31 Asian and African countries. Drawing on this case and 41 in-depth interviews with people of different citizenship-statuses, we analyse the role of the passport and birthplace information in it for naturalised citizens’ identity-construction. The procedural change led to an experience of devalued citizenship in practical, emotional, and symbolic ways, by those directly affected and others, showing the precariousness of identity for naturalised citizens. We find that the passport matters for identity-construction, as a symbol of national belonging, and suggests more-than-instrumental approaches to citizenship among immigrant populations.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Quillian, Lincoln (2021). Forbigående fenomen eller permanent virkelighet? Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet på tvers av tid, sted og generasjoner. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 38(3-4), s. 182–196. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2021-03-04-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Siden slutten av 1960-tallet har over 140 felteksperimenter i 30 land blitt gjennomført for å kartlegge omfanget av etnisk diskriminering i ansettelsesprosesser. Artikkelen bygger på en systematisk gjennomgang av denne litteraturen. Vi trekker fram tre hovedkonklusjoner: 1) Det er ingen tegn til endring i omfanget av diskriminering over tid; 2) diskriminering er en like stor barriere for etterkommere av innvandrere som for innvandrere; 3) omfanget av diskriminering mot jobbsøkere med bakgrunn fra Afrika, Asia, Midtøsten og Sør-Amerika er vesentlig større enn diskriminering mot jobbsøkere fra Europa. Konklusjonene drøftes i lys av teorier om assimilering og rasialisering.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2021). Navigating to the Top in an Egalitarian Welfare State: Institutional Opportunity Structures of Second-generation Social Mobility. International Migration Review. ISSN 0197-9183. 56(1), s. 97–122. doi: 10.1177/01979183211014829. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A large body of work has demonstrated the substantial intergenerational mobility experienced by children of immigrants, yet the institutional determinants of incorporation are poorly understood. Building on insights from neo-classical assimilation theory, this article analyzes in-depth interviews with 62 high-achieving children of labor immigrants from Pakistan, Turkey, India, and Morocco and investigates how they maneuvered through Norway’s educational system and reached their current positions as medical doctors, lawyers, and business professionals. We show that these children of immigrants from low-income households capitalized on a series of institutional opportunity structures provided by Norway’s egalitarian welfare state, such as a school system with high standardization and low stratification, free higher education, and a cultural and institutional context that supports women’s employment. In line with neo-classical assimilation theory, we argue that the specific institutional structures and cultural beliefs in the Norwegian context shape the strategies and forms of adaptation chosen by ethnic minority groups. However, our analyses suggest the need for careful consideration of how such strategies and adaptations vary across national contexts.

• Carlsson, Magnus; Finseraas, Henning; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Rafnsdòttir, Gudbjörg Linda (2020). Gender Bias in Academic Recruitment? Evidence from a Survey Experiment in the Nordic Region. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 37(3), s. 399–410. doi: 10.1093/esr/jcaa050. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gender disparities in top-level academic positions are persistent. However, whether bias in recruitment plays a role in producing these disparities remains unclear. This study examines the role of bias in academic recruitment by conducting a large-scale survey experiment among faculty in Economics, Law, Physics, Political Science, Psychology, and Sociology from universities in Iceland, Norway, and Sweden. The faculty respondents rated CVs of hypothetical candidates—who were randomly assigned either a male or a female name—for a permanent position as an Associate Professor in their discipline. The results show that, despite the underrepresentation of women in all fields, the female candidates were viewed as both more competent and more hireable compared to their male counterparts. Having children or a stronger CV do not change the overall result. Consequently, biased evaluations of equally qualified candidates to Associate Professor positions do not seem to be the key explanation of the persistent gender gap in academia in the Nordic region.

• Brochmann, Grete & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Philosophies of integration? Elite views on citizenship policies in Scandinavia. Ethnicities. ISSN 1468-7968. doi: 10.1177/1468796820950453. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research on the ‘civic turn’ in European citizenship policies suggests that concerns over immigrant integration have fueled the restrictive development of citizenship policies in recent decades. However, few efforts have been made to explore the normative ideas underlying this development. Departing from Favell’s (1998) influential concept of ‘philosophies of integration’, this article draws on elite-interviews with top-level bureaucrats, politicians and citizenship experts in the Scandinavian countries and explores how ideas about nationhood and integration have influenced the divergence in citizenship policies in the region, and what overall purpose the policy-changes reflect. We find that, especially in Denmark, the gradual introduction of ever more demanding civic integration requirements appears to be a part of the broader aim of controlling the inflow of migrants and not to enhance the integration of those already present in the country. Conversely, the Swedish liberal approach to citizenship, which regularly has been analyzed as a steppingstone to societal integration, might in reality have been a reflection of benign neglect. In Norway, immigrant integration has clearly been part of the underlying rationale for changes in naturalization requirements, yet the control dimension have played an increasingly important role. These findings suggests that, although the citizenship institution remains important in nation states’ efforts to solve their ‘ethnic dilemmas’, the underlying rationale behind policy-change is more multifaceted than previously understood.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Brochmann, Grete; Erdal, Marta Bivand; Kruse, Mathias; Jensen, Kristian Kriegbaum & Bevelander, Pieter [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Assessments of citizenship criteria: are immigrants more liberal? Journal of Ethnic and Migration Studies. ISSN 1369-183X. 46(13). doi: 10.1080/1369183X.2020.1756762. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The literature on citizenship policies is flourishing, yet we know little of which naturalisation requirements majorities and minorities find reasonable, and how they view existing citizenship regimes. Drawing on original survey data with young adults in Norway (N = 3535), comprising immigrants and descendants with origins from Iraq, Pakistan, Poland, Somalia and Turkey, as well as a nonimmigrant majority group, this article examines whether perceptions of ideal citizenship criteria and assessments of Norway’s current rules differ between groups. In terms of ideal citizenship criteria, we find a striking similarity across groups when looking at six different dimensions of citizenship policy. When merged into an index and estimated in a multivariate regression model, we find that both immigrants and descendants are significantly more liberal than natives are, yet the differences are small. When assessing the semi-strict citizenship regime in Norway, we find that immigrants are significantly more positive towards the current rules than natives. The results lend little support to recent work on ‘strategic’ and ‘instrumental’ citizenship and point instead to a close to universal conception of the terms of membership acquisition in Norway. This suggests that states may operate with moderate integration requirements while maintaining the legitimacy of the citizenship institution.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Discrimination at Work: The Case of Norway. I Vassilopoulou, Joana; Brabet, Julienne & Showunmi, Victoria (Red.), Race Discrimination and Management of Ethnic Diversity and Migration at Work : European Countries’ Perspectives. Emerald Group Publishing Limited. ISSN 9781787145948. s. 153–173. doi: 10.1108/S2051-233320190000006008. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter reviews the historical and political context of immigration to Norway, patterns of ethnic inequality in the labour market, as well as how ethnic discrimination has been legislated, publically debated and studied in the Norwegian context. Drawing on the findings of a multimethod study of discrimination in the Norwegian labour market, combining a field experiment with employer-interviews, the chapter furthermore clarifies the extent of discrimination in ethnic minority applicants’ access to the labour market and discusses what mechanisms influence the level of ethnic discrimination ‘at work’. The field experiment reveals that young Norwegians of Pakistani heritage – the by far largest group among immigrant descendants in the country – face substantial discrimination when applying for work. However, it also demonstrates striking differences in the scope of discrimination between the public and the private sector, as well as across occupational contexts, indicating that discrimination should not be seen as mere reflections of individual bias, ethnic preferences or statistical uncertainty, but rather that such individual-level dispositions are mediated through factors at the organizational level. This conclusion has important implications for our theoretical understanding of why discrimination occurs, as well as for the further development of anti-discrimination measures.

• Quillian, Lincoln; Heath, Anthony; Pager, Devah; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Fleischmann, Fenella & Hexel, Ole (2019). Do Some Countries Discriminate More than Others? Evidence from 97 Field Experiments of Racial Discrimination in Hiring. Sociological Science. 6, s. 467–496. doi: 10.15195/V6.A18. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Comparing levels of discrimination across countries can provide a window into large-scale social and political factors often described as the root of discrimination. Because of difficulties in measurement, however, little is established about variation in hiring discrimination across countries. We address this gap through a formal meta-analysis of 97 field experiments of discrimination incorporating more than 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America. We find significant discrimination against nonwhite natives in all countries in our analysis; discrimination against white immigrants is present but low. However, discrimination rates vary strongly by country: In high-discrimination countries, white natives receive nearly twice the callbacks of nonwhites; in low-discrimination countries, white natives receive about 25 percent more. France has the highest discrimination rates, followed by Sweden. We find smaller differences among Great Britain, Canada, Belgium, the Netherlands, Norway, the United States, and Germany. These findings challenge several conventional macro-level theories of discrimination.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2019). Ethnic niche formation at the top? Second-generation immigrants in Norwegian high-status occupations. Ethnic and Racial Studies. ISSN 0141-9870. 42(16), s. 177–195. doi: 10.1080/01419870.2019.1638954. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As an increasing number of highly educated second-generation immigrants are entering the labour market, their occupational trajectories are of growing interest. This article examines processes of mainstream inclusion and ethnic niche formation among second-generation individuals in three high-status professions in Norway: medicine, law and business and finance. Drawing on in-depth interviews with 62 descendants of labour migrants from Pakistan, Turkey, Morocco and India, the article identifies processes of ethnic niche formation both within mainstream firms and in the form of ethnic entrepreneurship. These processes do not simply reflect blocked opportunities to access the mainstream or strategic capitalization on ethnic resources but appear largely as unintended consequences of the ethnic competence of the second generation. Theoretically, the article contributes to the literature by offering a framework for studying the prevalence and mechanisms of ethnic niche formation at the top of the labour market hierarchy.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Teigen, Mari (2019). Verdipolarisering i norsk kontekst? Avstand mellom elite og befolkning i holdninger til innvandring og likestilling. Politica - Tidsskrift for politisk videnskab. ISSN 0105-0710. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I hvilken grad skiller den norske eliten og befolkningen for øvrig seg fra hverandre i synet på innvandring og kjønnslikestilling? Artikkelen analyserer data fra den norske Lederskapsundersøkelsen 2015, en spørreundersøkelse blant dem som besitter topposisjonene i ti sektorer i det norske samfunnet, og sammenligner elitens holdninger med den øvrige norske befolkningen. Vi finner en betydelig holdningsavstand mellom elite og befolkning, men at innvandring er mer polariserende enn kjønnslikestilling. Funnene diskuteres i lys av nyere, komparativ forskning på populisme og en voksende motstand mot liberale og post-materielle verdier, samt litteratur om kjønnslikestilling som en ”nordisk verdi”.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Kitterød, Ragni Hege (2019). Beskytter assimilering mot diskriminering? Opplevd diskriminering blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i det norske arbeidslivet. Norsk sosiologisk tidsskrift. 3(5), s. 353–371. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2019-05-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen sammenligner graden av selvopplevd diskriminering i arbeidslivet blant innvandrere og etterkommere av innvandrere i Norge. Datagrunnlaget er SSBs levekårsundersøkelse blant personer med innvandrerbakgrunn fra 2016, og vi fokuserer på respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Tyrkia, Vietnam og Sri Lanka i aldersgruppen 18–39 år. Multivariate analyser viser ingen signifikante forskjeller i opplevd diskriminering på arbeidsplassen mellom innvandrere og etterkommere. Respondenter med pakistansk bakgrunn rapporterer imidlertid oftere om diskriminering enn respondenter med vietnamesisk bakgrunn, men heller ikke for denne gruppen er det forskjeller mellom innvandrere og etterkommere. De viktigste drivkreftene bak opplevelser av diskriminering, for både innvandrere og etterkommere, ser ut til å være nasjonal identifikasjon, akkulturasjon og strukturell integrasjon, men disse trekker i ulik retning. I tråd med klassisk assimilasjonsteori finner vi at nasjonal identifikasjon (sterk tilhørighet til Norge) og akkulturasjon (høy andel norske venner) er positivt korrelert med lavere grad av selvopplevd diskriminering. I tråd med det som gjerne omtales som «integrasjonsparadokset» finner vi imidlertid at strukturell integrasjon (ansatt i yrker med høy status) er positivt korrelert med høyere grad av selvopplevd diskriminering. Avslutningsvis drøfter vi de teoretiske implikasjonene av disse motsetningsfylte funnene.

• Birkelund, Gunn Elisabeth; Chan, Tak Wing; Ugreninov, Elisabeth; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Rogstad, Jon (2019). Do terrorist Attacks Affect Ethnic Discrimination in the Labour Market? Evidence from Two Randomised Field Experiments. British Journal of Sociology. ISSN 0007-1315. 70(1), s. 241–260. doi: 10.1111/1468-4446.12344. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Terrorist attacks are known to influence public opinion. But do they also change behaviour? We address this question by comparing the results of two identical randomized field experiments on ethnic discrimination in hiring that we conducted in Oslo. The first experiment was conducted before the 2011 terrorist attacks in Norway; the second experiment was conducted after the attacks. In both experiments, applicants with a typical Pakistani name were significantly less likely to get a job interview compared to those with a typical Norwegian name. But the ethnic gap in call‐back rates were very similar in the two experiments. Thus, Pakistanis in Norway still experienced the same level of discrimination, despite claims that Norwegians have become more positive about migrants after the far‐right, anti‐migrant terrorist attacks of 2011.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Dual Citizenship in an Era of Securitisation: The Case of Denmark. Nordic Journal of Migration Research. 9(3), s. 293–309. doi: 10.2478/njmr-2019-0014. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article uses the case of Denmark to critically discuss key assumptions in the theoretical literature on dual citizenship. When Denmark surprisingly accepted dual citizenship in 2015, the decision reflected two distinct lines of argument: first, accepting dual citizenship would allow Danes living abroad to keep their Danish citizenship; second, because it is considered illegitimate to make people stateless, allowing dual citizenship would simultaneously allow for citizenship revocation of dual citizens who engage in or support acts of terror. This rationale stands in striking contrast to how dual citizenship has been previously theorised. The gradual acceptance of dual citizenship in Western countries since the early 1990s has been seen either as a symptom of a post-national era or as a pragmatic adjustment to the transnational realities of international migration. By contrast, the case of Denmark shows that dual citizenship may serve as a lever to protect the political community of the nation-state from terrorism and, as such, function as a tool of securitisation.

• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). The Making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare State. International Migration Review. ISSN 0197-9183. doi: 10.1177/0197918318765168. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores how immigrant niches have emerged within two traditional working-class industries in Norway. Drawing on extensive case studies in urban and coastal areas, we analyze how employers perceive the availability and desirability of native-born and immigrant workers and discuss how these perceptions are related to underlying changes in the structure of employment. The article contributes to the literature by developing a general model of the formation of immigrant niches as well as pointing out the context-specific institutional conditions that explain how and why such niches emerge in the first place.

• Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Ethnicity as skill: Immigrant employment hierarchies in Norwegian low-wage labour markets. Journal of Ethnic and Migration Studies. ISSN 1369-183X. 44(9), s. 1463–1478. doi: 10.1080/1369183X.2017.1388160. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Immigrants are often concentrated in particular, often low-waged, segments of the labour market and employers tend to assume that immigrants posit (soft) skills which make them particularly suited for specific tasks. Less scholarly attention has been given to the real and perceived content of these skills and how employers may shift their view over time. We contribute to the literature by examining changing ethnic employment hierarchies in two immigrant-intensive labour markets in Norway. Drawing on qualitative data from the hotel and fish processing industries, we describe, first, how different ethnic groups are allocated into specific jobs forming a clear hierarchy in the eyes of employers, and, second, how employers’ preferences for particular groups change as new immigrants enter the labour market. Theoretically, we develop the concept of ‘ethnicity as skill’, which points to the tendency among employers to equate ethnic group membership with a set of informal qualifications.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2017). Gamle minoriteter i det nye Norge. I Brandal, Nik.; Døving, Cora Alexa & Plesner, Ingvill Thorson (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202515805. s. 255–271. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norge er i dag både et flerkulturelt og et flerreligiøst samfunn. Samer og ulike nasjonale minoriteter har utgjort et mer eller mindre synlig mindretall i århundrer, men fra slutten av 1960- tallet har det etniske og religiøse mangfoldet økt i takt med innvandring fra land utenfor OECD- området. Denne utviklingen krever at skolen må kunne behandle spørsmål om respekt og likeverd i forhold til kulturelle og religiøse forskjeller i befolkningen. Læremidlenes omtaler av ulike minoritetsgrupper har betydning for hvordan skolen håndterer sin rolle som normdanner og «fellesskaper» i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst. Dette kapitlet tar utgangspunkt i en analyse av lærebøker i fagene historie og samfunnsfag, samt ti fokusgruppeintervjuer med 45 lærere og elever på skoler i Oslo og Rogaland, og diskuterer hvordan samer og nasjonale minoritetsgrupper omtales i læremidler og oppfattes av lærere og elever. Mer spesifikt drøftes hvorvidt samer og nasjonale minoriteter fremstilles som en del av det flerkulturelle norske samfunnet i dag, eller om «flerkultur» snarere har blitt synonymt med nyere innvandrergrupper mens eldre minoritetsgrupper er noe som tilhører fortiden. Våre funn viser at de gamle, norske minoritetene – og i særlig grad de nasjonale minoritetsgruppene – tildeles en marginal plass i den bredere fortellingen om dagens mangfoldige Norge.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Boundaries of free speech in the political field. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202535032. s. 195–227. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Building on in-depth interviews with the leaders of Norway’s political youth organizations, this chapter focuses on two types of barriers to free speech that are at work in the political field: First, external barriers resulting from harassment and threats related to identity markers like gender, sexuality, disability and ethnic background. Second, internal barriers stemming from informal party cultures characterized by conformity pressure and silencing mechanisms. These barriers constitute boundaries of free speech which influence some politicians more than others. On the one hand, individuals who bear ‘marks of difference’ seem to be the major recipients of external harassment and threats, raising the cost of engaging publicly in controversial issues. On the other hand, politicians embedded in informal party cultures characterized by ‘cultures of expression’ which discourage political dissent, seem to face social sanctions potentially leading them to silence their voices. Implications for free speech legislation and the future recruitment to politics are discussed.

Se alle arbeider i NVA

• Engelstad, Fredrik; Gulbrandsen, Trygve Jens; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Teigen, Mari (2022). Eliter i endring : Makt, demokrati, representasjon. Universitetsforlaget. ISBN 9788215063072. 360 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. ISBN 9788215051017. 238 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et nytt medielandskap har gitt endrede vilkår for offentlig debatt: for ytringsfrihet, informasjonsfrihet og kunnskapsformidling. Men der noen ser en grenseløs ny offentlighet preget av hets og sjikane, ser andre et knugende meningsklima der det straffer seg å gå mot strømmen. Og der noen hyller de nye mediene for å slippe nye stemmer til, tviler andre på at en meningsfylt samtale er mulig i dagens algoritmestyrte sosiale medier. Hvordan kan virkeligheten oppfattes så forskjellig? I denne boken undersøker forfatterne om disse motpolene har gjenklang i den norske befolkningen, eller om polariseringen er overdrevet. De utforsker hvilke grenser folk trekker for hva man kan hevde og mene offentlig, om disse grensedragningene har endret seg i de senere årene, og hvordan alder, kjønn, utdanning og politisk ståsted henger sammen med ulike oppfatninger og erfaringer. Ikke minst undersøker de kunnskapens vilkår i en ny offentlighet: Hvordan vurderer folk flest den informasjonen de har tilgang til via ulike medier? Og hvilke hindringer møter produsenter av ny kunnskap, det vil si forskere i akademia, når de utforsker og formidler sine funn? Er det rom for et mangfold av perspektiver, eller bidrar konformitetspress, maktkamp og styringssystemer til at noen temaer blir underbelyst? Med utgangspunkt i analyser av unik empiri bidrar boken med innsikt – på tvers av posisjoner og motpoler – i ytringsfrihetens vilkår i en ny norsk offentlighet.

• Korbøl, Aud & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2022). Den kritiske fase. Innvandring til Norge fra Pakistan 1970–1973. Universitetsforlaget. ISBN 9788215065748. 322 s. doi: 10.18261/9788215065748-2022. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aud Korbøls Den kritiske fase. Innvandring til Norge fra Pakistan fra 1973 er et pionerarbeid innen norsk innvandringsforskning og ble for første gang utgitt i bokform i 2018. Analysene bygger på statistisk materiale og et omfattende feltarbeid blant de første pakistanske arbeidsinnvandrerne som kom til Norge i begynnelsen av 1970-årene. Boken gir et innblikk i det Norge som møtte de pakistanske «fremmedarbeiderne», det Pakistan de forlot, kampen for å finne arbeid og bolig, og hvordan det pakistanske familie- og slektskapssystemet satte rammer for den sosiale tilpasningsprosessen i Norge. Tittelen henspiller på at perioden Korbøl beskriver, var en kritisk fase for norske myndigheter, for de pakistanske arbeidsinnvandrerne og for Korbøl selv. Men tittelen viser også til at forflytning på tvers av landegrenser har omkostninger for enkeltmenneskers personlige, sosiale og kulturelle identitet. Den kritiske fase er dermed et uløselig trekk ved selve migrasjonsprosessen og like relevant i dag.

• Fibbi, Rosita; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Simon, Patrick (2021). Migration and Discrimination. Springer. ISBN 9783030672812. doi: 10.1007/978-3-030-67281-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This open access short reader provides a state of the art overview of the discrimination research field, with particular focus on discrimination against immigrants and their descendants. It covers the ways in which discrimination is defined and conceptualized, how it is measured, how it may be theorized and explained, and how it might be combated by legal and policy means. The book also presents empirical results from studies of discrimination across the world to show the magnitude of the problem and the difficulties of comparison across national borders. The concluding chapter engages in a critical discussion of the relationship between discrimination and integration as well as pointing out promising directions for future studies. As such this short reader is a valuable read to undergraduate students, as well as graduate students, scholars, policy makers and the general public.

• Korbøl, Aud & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Den kritiske fase. Innvandring til Norge fra Pakistan 1970-1973. Universitetsforlaget. ISBN 9788215030210. 328 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den kritiske fase er original sosiologisk analyse av arbeidsinnvandringen fra Pakistan til Norge tidlig i 1970-årene. Boken tilbyr en levende beskrivelse av det Norge som møtte de første pakistanske «fremmedarbeiderne», det Pakistan de forlot, kampen for å finne arbeid og bolig, og hvilke tilpasningsstrategier de valgte i møtet med et samfunn som ikke uten videre ønsket dem velkommen. Den kritiske fase er en redigert utgave av Aud Korbøls avhandling fra 1974, som ikke har vært tilgjengelig for allmennheten tidligere. I avhandlingsarbeidet samlet Korbøl inn all tilgjengelig statistikk og lagde de første oversiktene over hvem som kom, og hvorfor. Hun gjennomførte samtidig et banebrytende feltarbeid blant de første pakistanere som ankom. I mars 1971 utgjorde disse til sammen 335 personer. Boken er en unik dokumentasjon av det norske samfunnet i en brytningstid. Den viser hvordan den norske staten, fagbevegelsen, arbeidslivet og mediene håndterte det som ble ansett som et massivt press på grensene. Videre tar den for seg foranledningen for innføringen av innvandringsstoppen i 1975, og gir dermed det historiske bakteppet for innvandringspolitikken Norge har ført siden. Mange av spørsmålene som Korbøl stilte, preger fremdeles den offentlige debatten om innvandring og integrasjon.

Se alle arbeider i NVA

• Borgen, Solveig Topstad; Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2026). “Catching up – Losing the Edge: Educational Achievements and Ambitions among Children of Mixed Origin.”. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia; Umblijs, Janis; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Hermansen, Are Skeie (2025). Når Fatima bytter navn til Kari, øker lønnen. Lørdag 8 november, s. 54–55. doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wgye8G/naar-fatima-bytter-navn-til-kari-oeker-loennen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flere unge med minoritetsbakgrunn skjuler deler av identiteten sin for å få jobb. For noen gir navnebytte til et «norsk» navn både flere intervjuer og høyere lønn.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2025). Det etniske hierarkiet: Diskriminering i det norske arbeidsmarkedet. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2025). Etnisk diskriminering i arbeidslivet: Hva forteller forskningen – og kan NAV gjøre noe med det? Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2025). Diskriminering i ansettelsesprosesser: Et etnisk, religiøst og kjønnet hierarki? Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). Ambivalent mangfold? Jobbsøkeres oppfatning av bedrifters mangfoldstiltak. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2024). Downplaying difference at work How ethnoracial minorities strive for labour market access in an egalitarian context. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). Gaza i svart/hvitt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Havner den jødiske erfaringen i blindsonen i en offentlighet som framstår overveldende propalestinsk? Selv om jeg personlig deler både kritikken av Israel og forferdelsen over de lidelsene som sivilbefolkningen på Gaza nå gjennomgår, stiller forskeren i meg instinktivt spørsmålet om vi mister noe viktig av syne når den norske offentligheten fremstår som så massivt enig med seg selv.

• Borgen, Solveig Topstad; Friberg, Jon Horgen & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). The perils of integration? Educational outcomes of the mixed origin population. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). Diskriminering i arbeidslivet. Status for omfang og nye perspektiver på minoriteters responser. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). Norsk integreringspolitikk står ved et veiskille. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk integreringspolitikk står ved et veiskille. 50 år etter at politikken ble utviklet, kommer snart en ny stortingsmelding om integrering. Mye har endret seg gjennom disse fem tiårene, men ett punkt ligger fast: Et felles språk er en forutsetning for et velfungerende flerkulturelt samfunn. Mens integreringspolitikken historisk ble utviklet med tanke på arbeidsinnvandrere, har politikken gradvis blitt fokusert på flyktninger og deres familier. Kommer arbeidsinnvandrerne tilbake i folden i 50-årsjubileet?

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). Book Review of Zhou, Min and Mahmud, Hasan (eds.) 2023. Beyond Economic Migration: Social, Historical, and Political Factors in US Immigration. New York: New York University Press. Nordic Journal of Migration Research. 14(2). doi: 10.33134/njmr.810. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Focusing on the US experience, Beyond Economic Migration—a collection of texts written by a multidisciplinary group of migration scholars, edited by Min Zhou and Hasan Mahmud—asks how we can understand the drivers of population movement and how it has changed over time. The authors also ask how the incredibly diverse immigrant population in the US fares in the labor market, deals with the barriers they meet, and orient themselves in an increasingly interconnected world. Brought together, Beyond Economic Migration offers an updated and informative picture of important changes and developments in immigration to the United States. One major strength of the book is its multidisciplinarity. Another is that the analyzes presented draw on both quantitative and qualitative data sources, as well as including more theoretical contributions. This range of approaches is rare and valuable. I would highly recommend the book for scholars interested in getting an overview of current trends in patterns of immigration and integration, as well as a deeper understanding of the transnational connections that shape patterns of incorporation and mobility among the highly diverse immigrant population in the United States. Nonetheless, the empirical observations and analyzes stand out as more novel than the book’s theoretical advancements.

• Carlsson, Magnus; Finseraas, Henning & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Can bias in political nomination processes explain why ethnic minorities are underrepresented in politics? The Journal of Politics Blog. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ethnic minorities are underrepresented in parliaments worldwide, but the causes of underrepresentation remain unclear. In a recently published paper in the Journal of Politics, we present the results of a survey experiments with politicians and voters in Norway, where parties control the nomination process, to examine bias against ethnic minority candidates. The politicians evaluated candidate profiles with randomly assigned information about the candidates’ ethnic backgrounds. Contrary to our expectations, we found that ethnic minority candidates received higher quality scores and better rankings than ethnic majority candidates. However, the results of a list experiment with voters show that a substantial share of right-wing voters has reservations against voting for a party list with many ethnic minority candidates. Consequently, our study suggests that while the political elite wants ethnically diverse party lists, for some parties, such lists might have an electoral cost.

• Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Norsk, og diskriminert på jobb – personlige historier og ambisjoner for norsk arbeidsliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Migrasjonssosiologi à la Trondheim. sosiologen.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Migrasjon og mobilitet - handlinger, mønstre og forståelser i norsk sammenheng (Villa, Valestrand & Rye, 2023) får fram både styrker og særegenheter ved migrasjonsforskningsmiljøet ved NTNU. Boken byr på også på noen spark til forskningen som utføres andre steder i landet. Mens noen spark gir blåmerker på skinnleggen, bommer imidlertid andre helt.

• Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Rasisme og diskriminering i Norge. Kunnskapsstatus og nye perspektiver. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Managing the racialized self: what minorities do to access the labour market. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2022). Det er behov for en forsterket innsats for integrering av arbeidsinnvandrere i Norge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De omtales gjerne som «mobil arbeidskraft» og «innvandrerne som skulle klare seg selv». Men hvordan går det egentlig med de mange arbeidsinnvandrerne som har kommet til Norge siden EU-utvidelsen østover i 2004? Hvor mange har bosatt seg varig i landet? Og er det behov for å endre politikken for å integrere gruppen bedre i norsk arbeids- og samfunnsliv?

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2022). Forskere som jobber med kontroversielle temaer, er ikke representative. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Professorene Sven G. Holtsmark og Torunn Laugen Haaland ved Forsvarets høgskole retter i en kronikk i Aftenposten 18. april kritikk mot Kierulf-utvalgets utredning om akademisk ytringsfrihet. De kritiserer også grunnlaget for vår rapport «Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia» som bygger på en spørreundersøkelse blant norske forskere. Rapporten gir ny empirisk kunnskap og har begrensninger det er viktig å få frem. At vi ikke tar høyde for «systematiske skjevheter» stemmer imidlertid ikke.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Hvor fri er kunnskapen? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Debatter om ytringsfriheten i akademia har preget universitets- og høgskolesektoren de siste årene. Fram til nå har vi imidlertid hatt svært begrenset kunnskap om hvordan norske forskere, og særlig de som forsker på betente politiske temaer, opplever ytringsrommet både i og utenfor akademia. I et nylig avsluttet forskningsprosjekt har vi undersøkt spørsmål om ytringsfrihet, rom for perspektivmangfold og vilje til formidling blant norske forskere. Her er våre hovedkonklusjoner.

• Finseraas, Henning & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Det er en lav andel kvinnelige professorer i Norge. Er diskriminering forklaringen? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er en vedvarende lav andel kvinnelige professorer i Norge. Og det er en utbredt oppfatning at en viktig grunn til det er at kvinners kompetanse blir nedvurdert. Har denne oppfatningen hold i forskningen? I høst publiserte vi sammen med nordiske kolleger resultatene fra studie der vi undersøkte spørsmålet ved hjelp av et eksperimentelt design. Vårt utvalg bestod av 775 vitenskapelig ansatte ved universiteter i Norden. De ble bedt om å vurdere kandidater til en fiktiv stilling som førsteamanuensis. Kandidatene hadde identiske kvalifikasjoner, men vi varierte hvilket kjønn deltageren vurderte. Vi hadde en hypotese om at menn ville vurderes som mer kompetente og mer ansettbare enn kvinner, basert på sosialpsykologisk teori og at kvinner er underrepresentert i toppen av akademia. Men det vi fant, var det stikk motsatte: De kvinnelige kandidatene ble vurdert som noe mer kompetente og noe mer aktuelle for ansettelse enn likt kvalifiserte menn. Betyr dette at vi kan skrinlegge alle tiltak for likestilling i akademia? Selvsagt ikke. Men vi advarer mot enkle henvisninger til forskjellsbehandling og nedvurdering av kvinner i tilsettingsprosesser. Det er ikke empirisk belegg for å påstå at dét er hovedforklaringen på den vedvarende lave andelen kvinnelige professorer.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Strukturell rasisme i en strukturelt inkluderende velferdsstat? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 62(1), s. 106–115. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-01-09. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2021). Strukturell rasisme på norsk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Politidrapet på George Floyd i fjor ga Black Lives Matter-bevegelsen et globalt nedslagsfelt. Demonstrasjonene som ble arrangert over hele verden var solidaritetshandlinger og uttrykk for avsky mot politivold og strukturell rasisme i USA. Men de var også protester mot erfaringer med rasisme og diskriminering i egne samfunn: I Norge ble den offentlige debatten preget av at unge med synlig minoritetsbakgrunn delte erfaringer fra hverdagslivet med forskjellsbehandling, mistenkeliggjøring og stadige påminnelser om at de ikke egentlig hører til i det norske samfunnet. Som forsker på blant annet etnisk diskriminering i det norske arbeidslivet er jeg ikke overrasket over at Black Lives Matter har resonans også her. Mange unge med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering, og særlig diskriminering i arbeidsmarkedet er svært godt dokumentert. Samtidig står bildet av strukturell rasisme i Norge i kontrast til en annen, mer optimistisk og ikke svakere dokumentert, side av det norske samfunnet, nemlig at etterkommere av innvandrere opplever en betydelig oppadstigende sosial mobilitet sammenlignet med sine foreldre. I motsetning til studier av rasisme og diskriminering peker forskningen på sosial mobilitet i retning av strukturell inkludering med velferdsstatens omfordelende institusjoner i en nøkkelrolle. Spørsmålet er da: Kan både strukturell eksklusjon og inklusjon finne sted samtidig? Er i så fall teorier om strukturell rasisme egnet for å fange inn dette motsetningsfylte bildet?

• Finseraas, Henning & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Kvinners akademiske kompetanse vurderes ikke dårligere enn menns – tvert imot. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selv i likestillingslandet Norge er det fortsatt et godt stykke igjen til vi har kjønnslikestilling på professornivå. Tall fra i fjor viste at en snau tredel av norske professorer er kvinner, og de andre nordiske landene har lignende tall. Fra andre land har studier vist at kvinnelige professorer blir vurdert som mindre kompetente enn mannlige kolleger med lignende kvalifikasjoner. Kan en lignende kjønnsskjev vurdering av kvalifikasjoner og kompetanse påvirke ansettelsesprosessene på toppen av norsk akademia? En artikkel vi nylig har publisert i European Sociological Review tyder på at svaret er nei. Tvert imot kan det se ut som kvinnelige kandidater vurderes som noe mer kompetente og mer aktuelle for ansettelse til førsteamanuensisstillinger, sammenlignet med likt kvalifiserte menn.

• Haugsgjerd, Atle; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 61(4). doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-04-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med utgivelsen av Capital in the Twenty-First Century i 2013, satte Thomas Piketty ulikhet på dagsordenen med en kraft som er få akademiske utgivelser forunt. Forskere, allment samfunnsinteresserte så vel som politikere, lærte om hvordan den økonomiske ulikheten i mange land har skutt i været de siste 30–40 årene til fordel for en svært liten minoritet av superrike. I sin siste bokutgivelse – Capital and Ideology fra 2019 – tar Piketty opp igjen tråden fra 2013-utgivelsen. Denne gangen utvider han perspektivet til de politiske og ideologiske strukturene som skaper og reproduserer ulikhet.Pikettys flerfaglige tilnærming til studiet av ulikhet – i kombinasjon med hans betydning for det akademiske og offentlige ordskiftet – gjør det naturlig for oss i TfS-redaksjonen å invitere til et symposium om hans siste bokutgivelse. I dette nummeret har vi derfor invitert tre nestorer innenfor norsk samfunnsforskning, statsviteren Øyvind Østerud, sosiologen Marianne Norli Hansen og samfunnsøkonomen Kalle Moene, til å reflektere rundt hva deres fag kan lære av Pikettys siste bok.

• Haugsgjerd, Atle & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Kontinuitet og kontrovers i norsk samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 61(3), s. 271–271. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-03-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I år er det 60 år siden Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) ble etablert. Jubileet ble feiret med et spesialnummer (TfS nr. 1/2020), der vitenskapshistorikeren Fredrik Thue ga sin versjon av TfS’ opprinnelse og utvikling (Thue, 2020). 2020 er imidlertid også året for et annet viktig jubileum i norsk samfunnsvitenskap: Institutt for samfunnsforskning (ISF) fyller 70 år. ISF har siden etableringen av TfS i 1960 vært tidsskriftets eier og vertsinstitusjon. Som Thue skriver, reflekterte etableringen av TfS «en reorientering av instituttets program fra atferdsorientert ‘grunnlagsforskning’ til empirisk utforskning av det norske samfunnet» (Thue, 2020, s. 12). Dette faghistoriske symposiet kan ses som en oppfølging av jubileumsutgaven. Vi ser nærmere på etableringen og utviklingen av ISF og inviterer til ytterligere refleksjon over begrepene «problemorientert empirisme» og «opposisjonsvitenskap» som beskrivelser av samfunnsvitenskapenes tidlige faser i Norge.

• Brochmann, Grete & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Er statsborgerpolitikk et godt redskap for integrasjon? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Regjeringens ferske vedtak om strengere språkkrav for å få norsk statsborgerskap skapte debatt før sommeren. I regjeringens motivasjon heter det at skjerpede krav vil føre til bedre integrering og mindre utenforskap. Professor Cecilie Hamnes og kolleger hevdet derimot i Bergens Tidende at regjeringen mangler belegg (og legitimitet) for denne reformen, og at økte språkkrav vil føre til dårligere integrasjon. I en nylig publisert artikkel hever vi blikket og spør om integrasjon av innvandrere egentlig er et mål for statsborgerlovgivningen overhodet.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Pedersen, Axel West (2020). Tidsskrift for samfunnsforskning: 'Problemorientert empirisme' gjennom 60 år. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 61(1), s. 5–11. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-01-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med dette nummeret markerer vi at det er 60 år siden TfS ble etablert. Tidsskriftet skulle bidra til å nå ambisjonene til det da ti år gamle Institutt for samfunnsforskning om å samle fag som sosiologi, statsvitenskap, filosofi og sosialpsykologi i en helhetlig kunnskapsproduksjon som var både samfunnsnyttig, samfunnskritisk og samfunnsreformatorisk. I de seks tiårene som har gått, har TfS hatt rollen som både «flaggskip» og «fellesfjøs» for norsk samfunnsforskning (jf. Gjestland, 2010) med publisering og formidling av norsk, empirisk basert samfunnsvitenskapelig forskning til en bredere offentlighet som viktigste varemerke. TfS har vært en arena for publisering av banebrytende norsk forskning og viktige debatter om aktuelle samfunnsspørsmål på tvers av disiplingrensene.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Norwegian citizenship gains popularity, but the pandemic slows the application process. Global Citizenship Observatory (GLOBALCIT) Blog. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  On January 1 2020, Norway followed its Nordic neighbours and allowed for dual citizenship. The law change led to a massive increase in the number of citizenship applications: 30.000 applications were submitted during the first six months of the year. By contrast, the number of applications have remained stable at around 20.000 annually, from 2014 to 2019. Prospective new citizens have to show more patience than ever before, however. When applying for a Norwegian citizenship, applicants have to meet up in person at one of the police immigration offices, among other things to show identity documents. Since the corona pandemic broke out, the police immigration offices and the Service Center for Foreign Workers have been operating a limited service. Additionally, efforts of automatize the application process have increased the waiting time, as do the general massive increase of applications. The Ministry of Education and Research, which is responsible for issues concerning citizenship and integration, expects an additional 60.000 applications in 2021-2022 as a direct response to the acceptance of dual citizenship in Norway. In its budget proposition, the current Government proposes to increase the funding of the police and the Norwegian Directorate of Immigration (UDI) to speed up the application process in the years to come.

• Erdal, Marta Bivand; Knutsen, Carl Henrik & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Diskriminering er et reelt problem. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Begrenset seksuell trakassering og diskriminering er helt normalt i akademia. 40 prosent av de spurte i en ny undersøkelse sier at de har opplevd diskriminering det siste året.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). No longer the ‘last man standing’: Norway decides to allow dual citizenship. Global Citizenship Observatory (GLOBALCIT) Blog. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  On December 6 2018, the Norwegian Parliament decided to allow dual citizenship, bringing the country back in line with its Nordic neighbors. The decision breaks with the historical tradition of singular citizenship, but was already proposed by the current conservative Government in its political platform in 2017. The fact that it was a conservative government that proposed the amendment of the Nationality law is testament to a changing rationale for the introduction of dual citizenship in the Nordic region, where retainment of citizenship for emigrants and national security issues are key arguments.

• Bevelander, Pieter; Erdal, Marta Bivand; Brochmann, Grete; Bech, Emily Cochran; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Mouritsen, Per (2019). Infödda och invandrade ense om krav för medborgarskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skillnaderna är små mellan olika gruppers syn på vilka krav som bör ställas för medborgarskap i skandinaviska länder. Detta trots stora skillnader i politik och debatt mellan länderna. Vår undersökning visar att infödda och invandrare menar att det bör ställas tydliga krav på språkkunskap, samhällsförståelse och deltagande i arbetslivet.

• Brochmann, Grete; Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Statsborger i Skandinavia – hvem bør få innpass? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvor høye krav bør det stilles for å få statsborgerskap i Skandinavia? Og er det forskjell i holdninger til dette mellom majoritetsbefolkningen, innvandrere og etterkommere? Den første skandinaviske surveyen som undersøker disse spørsmålene, viser forbausende små forskjeller på tvers av land og grupper til tross for polarisering av både politikk og debatt i regionen.

• Eikenes, Åsmund Husabø; Bratland-Sanda, Solfrid; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Bøhn, Einar Duenger; Snipstad, Sofie & Høgestøl, Sofie A.E. [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Forsker Grand Prix vil forandre forskningen din. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Utdanning og arbeid: Etterkommere av innvandrere dominerer både topp og bunn. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selv om etterkommernes utdanning og yrkesdeltagelse på mange måter er en suksesshistorie, skjuler det seg en betydelig variasjon både mellom grupper og innad i dem: Etterkommere av innvandrere er overrepresentert både i ‘toppen’ og i ‘bunnen’ sammenlignet med majoriteten på samme alder. Å få grep om årsakene til begge deler er avgjørende for å forstå de langsiktige virkningene av innvandring til Norge.

• Erdal, Marta Bivand; Knutsen, Carl Henrik & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Internasjonalisering, mangfold og diskriminering i norsk akademia. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 36(3), s. 288–295. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2019-03-11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En ny rapport fra Akademiet for yngre forskere (AYF) viser at yngre forskere i Norge har positive holdninger til internasjonalisering i akademia. Samtidig opplever hver fjerde forsker med innvandrerbakgrunn diskriminering og manglende inkludering. AYF etterlyser bred debatt om disse funnene, og målrettede tiltak for å komme utfordringene til livs.

• Pedersen, Axel West & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Innvandring og sosial mobilitet – forskere møter fagfeller. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 60(03), s. 285–287. Fulltekst i vitenarkiv
• Quillian, Lincoln & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Do Some Countries Discriminate More than Others? NCCR on the move - blog. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studies document the persistence of ethnic and racial discrimination in labor markets. But how does discrimination differ across contexts and groups? Drawing on findings from 97 field experiments of racial and ethnic discrimination in hiring, including over 200,000 job applications in nine countries in Europe and North America, our study finds significant discrimination against non-white natives in all countries as well as large differences in levels of discrimination across countries.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Pedersen, Axel West (2019). Ubehaget i migrasjonsforskningen. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 60(1), s. 74–76. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2019-01-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norsk migrasjonsforskning kan se tilbake på en snart 50 år lang historie. Mens det hele startet med sosiologen Aud Korbøls banebrytende studie av de første pakistanske arbeidsinnvandrerne som hadde kommet til Oslo i 1970, er feltet i dag preget av et mangfold av fagdisipliner, teoretiske perspektiver og empiriske innfallsvinkler. Historien om norsk migrasjonsforskning er imidlertid også en historie om faglig konflikt, steile fronter og kamper om definisjonsmakt: Siden 1990-tallet har norske forskere diskutert hva som er de legitime forskningsspørsmålene, hva slags rolle migrasjonsforskere kan og bør innta i offentligheten, om forskning kan løsrives fra politikk og menneskesyn, og om moralske overbevisninger kan skape blindflekker der viktige problemstillinger skyves under teppet. Mette Andersson har med boken Kampen om vitenskapeligheten: Forskningskommunikasjon i et politisk betent felt (Universitetsforlaget, 2018) bidratt til den viktige selvrefleksjonen om migrasjonsforskningens innhold og status – og om migrasjonsforskeres rolle i samfunnsdebatten. Mens Andersson baserer sin studie på anonymiserte migrasjonsforskeres synspunkter på egen rolle i offentligheten, ønsket vi å vende blikket og la representanter for forskerfellesskapet stå frem og reflektere kritisk over bokens analyser. De åtte bidragsyterne – Tordis Borchgrevink, Grete Brochmann, Kjersti Thorbjørnsrud, Sindre Bangstad, Randi Gressgård, Sharam Alghasi, Johan Fredrik Rye og Jon Horgen Friberg – er invitert til å skrive det vi kaller en «meningsbærende anmeldelse», der de vurderer boken basert på egne erfaringer med og synspunkter på utviklingen av migrasjonsforskningsfeltet i Norge.1 Det er altså ikke snakk om tradisjonelle bokanmeldelser, men snarere essays eller kommentarer med utgangspunkt i boken og Anderssons analyser.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Innvandringsforskningen som ble lagt bort. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Alle forskningsfelt har sine pionerer. De som gjorde nye oppdagelser, endret våre perspektiver på verden eller simpelthen var først ute med å studere nye fenomener. I norsk sammenheng er sosiologen Aud Korbøl en slik pioner. I 1970 begynte hun å forske på de pakistanske arbeidsinnvandrerne som så smått hadde begynt å komme til Norge. Mens det var 14 pakistanere i Norge i 1967, hadde antallet økt til 989 personer ved utgangen av 1971. I 1973, da Korbøl var i sluttfasen med arbeidet, var det 1439 pakistanere i Norge. I løpet av denne perioden hadde hun skrevet en imponerende avhandling på 500 sider, om den gradvise innstrammingen av innvandringspolitikken, pakistanernes samfunnstilpasning og det Norge som møtte dem. Med tanke på den grunnleggende transformasjonen av det norske samfunnet som har skjedd i kjølvannet av innvandringen er det klart at Korbøls studie fortjener en plass blant de samfunnsvitenskapelige klassikerne i Norge. Avhandlingen er en studie av den spede begynnelsen på nyere norsk innvandringshistorie. Den beskriver den samfunnsmessige og politiske konteksten som innvandringen fant sted innenfor, og den formidler i detalj hvordan situasjonen opplevdes for de første pakistanerne som kom til Norge. I dag har om lag 38 000 nordmenn bakgrunn fra Pakistan. Nesten halvparten av dem er barn og barnebarn av pionergenerasjonen, født og oppvokst i Norge, uten direkte erfaring med – og kanskje heller ikke så mye kjennskap til – hva den kritiske fase tidlig i 1970-årene egentlig innebar. Korbøls avhandling gir et unikt innblikk i det som også er deres historie.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Forskere i kampsonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å delta i offentligheten er risikabelt. De som stikker hodet ut, kan selvsagt oppnå makt og anerkjennelse, og deres synspunkter kan få innflytelse på samfunnsutviklingen. Men avhengig av tema, hvor spissformulert en våger å uttrykke seg og bakgrunnsfaktorer som kjønn og etnisk bakgrunn, kan offentlig deltagelse komme med en høy pris. For forskere kan offentlig deltagelse være et særlig tveegget sverd. Popularisering av forskning gjør resultatene kjent utenfor akademiske sirkler og kan stimulere til debatt og politikkutvikling. Samtidig kan popularisering bidra til at viktige nyanser forsvinner og i noen tilfeller føre til svekket autoritet eller isolasjon, især hvis konklusjonene bryter med rådende konsensus i fagmiljøene.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Vedvarende utenforskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Assimileringsbegrepet – utskjelt for normativ etnosentrisme og assosiert med undertrykkende minoritetspolitikk – er på full fart tilbake i forskningen. I migrasjonssosiologien oppsto begrepet i mellomkrigstiden, men sin kanoniske form fikk det først med utgivelsen av Milton Gordons Assimilation in American Life i 1964. Ifølge Gordons opprinnelige teori vil ta tre generasjoner før vi vet om den gamle masterfortellingen holder vann også for ikke-europeiske innvandrergrupper. Dette er utgangspunktet til Tomás R. Jimenéz og kolleger som i en nyskrevet artikkel i International Migration Review for første gang inkluderer innvandrernes barnebarn –«tredjegenerasjonen» – i forskningen.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Ser til fortiden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvorfor majoritetsbefolkningens holdninger til innvandring varierer mellom europeiske land, er blitt et kjernespørsmål i samfunnsforskningen de senere årene. En vanlig antagelse er at holdninger til innvandring dels har å gjøre med individuelle kjennetegn som utdanningsnivå, religiøsitet og politisk orientering, dels med landspesifikke faktorer som tilstanden på arbeidsmarkedet og innvandrerbefolkningens størrelse og sammensetning. Problemet med denne tilnærmingen er fraværet av historisk perspektiv. Forestillinger om nasjonal identitet i ulike europeiske land er produkter av langsomme, historiske prosesser, der geopolitisk konkurranse, intern konflikt over landområder og vekslende krigføring mellom land har vært av stor betydning for både statsformasjon og nasjonsbygging. Slike historiske prosesser kan være viktige, underliggende forklaringer på variasjoner mellom land i borgernes holdninger til innvandring, men fanges ikke opp i statistikk eller spørreundersøkelser. Kan europeiske lands ulike historiske erfaringer bidra til å kaste lys over dagens variasjoner i innvandringsskeptiske holdninger? Dette spørsmålet stilles av Wesley Hiers, Thomas Soehl og Andreas Wimmer i en nyskrevet artikkel i tidsskriftet Social Forces.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Birkvad, Simon Roland & Erdal, Marta Bivand (2018). Hvem skal få bli statsborgere? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Aldri før har så mange fått norsk statsborgerskap som i fjor. Tilsammen ble 21.600 personer norske statsborgere i 2017, et stort flertall av dem fra ikke-europeiske land. «Det er på tide at vi slutter å dele ut statsborgerskap som om det er sukkertøy», uttalte Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim da tallene ble offentliggjort – til kraftig motbør fra Sandra Bruflot i Unge Høyre. Statsborgerskapspolitikk er ikke lenger et tradisjonelt høyre/venstre-spørsmål: Nye politiske allianser dannes i spørsmål om statsborgerskap. Det er nå flertall på Stortinget for å tillate dobbelt statsborgerskap, noe som også vil åpne for å kunne ta statsborgerskapet fra borgere som har utført handlinger til skade for Norges vitale interesser. Statsborgerskapspolitikken er med andre i ord i rask endring. Det er derfor på tide å spørre: Hva ønsker man med fremtidens norske statsborgerskapspolitikk i en globalisert verden?

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Integreringsteknologi. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 kom 1,3 millioner mennesker til Europa for å søke asyl. Den dramatiske situasjonen fikk politiske konsekvenser i form av en flyktningavtale mellom EU og Tyrkia og et vedtak om byrdefordeling internt i EU (som i praksis viser seg vanskelig å gjennomføre). På nasjonalt nivå, som i Norge og Sverige, er det gjennomført betydelige innstramminger. I dag snakker vi mindre om presset på Europas grenser. Årsaken er at politikken har fungert: Langt færre asylsøkere kommer til Europa – i Norge og Sverige gikk for eksempel antallet asylsøkere i 2016 ned med 89 og 86 prosent sammenlignet med 2015. Verdens flyktningsituasjon, som i realiteten bare utvikles til det verre, er tilsynelatende ikke lenger like prekær. På bakkeplanet – i lokalsamfunn rundt over hele Europa – pågår det imidlertid et storstilt arbeid for å finne bolig og arbeid til hundretusenvis av mennesker som har fått permanent eller midlertidig opphold. Systemet for bosetting av flyktninger og asylsøkere varierer fra land til land. Noen steder sendes de til lokalsamfunn som oppgir å ha kapasitet, andre steder skjer det gjennom tilfeldig trekning for å sikre en rettferdighet fordeling mellom ulike lokalmiljøer. Sjeldnere skjer bosetting gjennom en systematisk kobling av egenskaper ved individene og lokalsamfunnets absorberingsevne. Dette er én av flere forklaringer på at sysselsettingen blant flyktninger ofte er lav. Kan problematikken løses ved hjelp av algoritmer? Kirk Bansak, statsviter ved Stanford, har sammen med kollegaer ved London School of Economics og Center for Comparative and International Studies i Zürich undersøkt dette spørsmålet i en nyskrevet artikkel, publisert i topptidsskriftet Science.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Etterlyst: En opplyst og åpen politisk debatt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et statsborgerskap i en nasjonalstat gir den grunnleggende retten til å ha rettigheter, skriver Hannah Arendt i The Origins of Totalitarianism (1951). Bakgrunnen for Arendts spissformulering var den eksplosive økningen i antallet statsløse personer under andre verdenskrig, men sitatet har igjen fått relevans. Stadig flere land åpner nå for å ta statsborgerskapet fra borgere som er knyttet til en terrororganisasjon eller selv begår terrorhandlinger. 15. mars i år vedtok Stortinget å følge denne internasjonale trenden, men knapt uten en prinsipiell diskusjon om hva det egentlig betyr.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Hvitvasker cv-en for å få jobb. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kanadisk-amerikanske Erving Goffman (1922–1982) var en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike sosiologer. Bøker som The Presentation of Self in Everyday Life (1956) og Asylums (1961) er å regne blant samfunnsvitenskapenes moderne klassikere. Den vesle boken Stigma: Notes on the Management of Spoiled Identity (1963) er likevel min personlige favoritt. Her tar Goffman utgangspunkt i samtidens mest stigmatiserte grupper – personer med nedsatt funksjonsevne, homofile, pasienter på mentalsykehus, etniske minoriteter – og viser hvordan de strategisk skjuler eller nedtoner minoritetsstatusen sin for å kunne «passere» som likeverdige mennesker og dermed vinne innpass på storsamfunnets sentrale arenaer. En nylig publisert studie i tidsskriftet Administrative Science Quarterly viser at Goffmans innsikt fremdeles er aktuell. Utgangspunktet er dokumentasjonen på vedvarende diskriminering av etniske minoriteter i USA. Forskerne retter oppmerksomheten mot en understudert konsekvens av denne realiteten, nemlig hvordan jobbsøkere med minoritetsbakgrunn forsøker å unngå forventet diskriminering gjennom såkalt «résumé whitening».

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Internasjonalisering i akademia – hva er problemet? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den opphetede debatten om internasjonalisering av norsk akademia som raste i avisspaltene i fjor sommer, har denne uken blusset opp igjen. Bakgrunnen er et arrangement i regi av Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) som skal avholdes torsdag 18. januar. Arrangementets tittel – «Hvor mange internasjonale forskere tåler Norge?» – har provosert mange. Det samme har arrangementsteksten, som kan gi inntrykk av at DNVA anser internasjonalisering som et stort problem. Også panelsammensetningen, der forskere med utenlandsk bakgrunn opprinnelig glimret med sitt fravær (men nå – heldigvis – ser ut til å bli representert likevel) har måttet tåle velbegrunnet kritikk. DNVA inviterte i desember Akademiet for yngre forskere (AYF), der jeg er medlem, til å stille med en deltager i debatten. Da var tittel og arrangementstekst allerede formulert, og de andre paneldeltagerne invitert. Vi takket likevel ja til å delta i debatten fordi internasjonalisering er et viktig forskningspolitisk spørsmål, og fordi vår særegne sammensetning – 34 unge forskere fra hele spekteret av de akademiske disiplinene, hvorav mange har bakgrunn fra andre land enn Norge – gjør at vi ser flere sider ved internasjonalisering i akademia enn det andre har vektlagt. Utgangspunktet vårt er at internasjonalisering grunnleggende sett er positivt og en nødvendig del av kunnskapsproduksjonen. Økningen i antallet internasjonale forskere i norsk akademia er dessuten i stor grad en ønsket politisk utvikling og i tråd med andre forskningspolitiske ambisjoner, som å fostre forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, øke kvaliteten og omfanget av internasjonal publisering, og stimulere forskere fra Norge til forskningsopphold i utlandet. Alt dette reflekterer et ønske om å heve kvaliteten på norsk forskning. Internasjonalisering reiser likevel noen dilemmaer som det er viktig å diskutere.

• Erdal, Marta Bivand & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Det mangfoldige akademiet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I støvet etter en heftige debatt om internasjonalisering av norsk akademia tidligere i år, står forskningssektoren tilbake med jobben å definere, og iverksette tiltak for å håndtere, et økende kulturelt, språklig og etnisk mangfold. Internasjonaliseringsdebatten viste med all tydelighet at dette – ikke ulikt innvandringsdebatten i stort – er et tema med stor sprengkraft. Det skyldes dels at feltet er preget av normativ uenighet om retningen for fremtidig utvikling, dels en notorisk uklarhet om hva som egentlig menes med begreper som internasjonalisering og mangfold i akademia. Akademiet for yngre forskere (AYF) er grunnleggende positive til internasjonalisering, men mener debatten må inn på et mer konstruktivt spor. Vi må diskutere konkrete tiltak for at norsk akademia kan nyttiggjøre seg det økende antallet akademiske migranter som har kommet til Norge det siste tiåret. Samtidig må vi rette fokuset på mangfoldet som ikke er der, og da særlig etterkommere av innvandrere i Norge. Denne voksende grupper er overrepresentert i høyere utdanning, men underrepresentert i akademia.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2018). Exit jernburet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tiår med forskning på diskriminering i ansettelsesprosesser – i Norge, Europa og USA – har vist at etniske minoriteter møter barrierer på terskelen til arbeidslivet. Vi vet imidlertid langt mindre om hvilke tiltak som virker for å øke representasjonen av underprivilegerte grupper. Det kan ha å gjøre med at mange samfunnsforskere er mer opptatt av å dokumentere urettferdighet enn å bidra til utviklingen av konstruktive løsninger. Eller det kan skyldes en blind tro på at alle gode tiltak vil ha positive virkninger, slik at forskning på effekter oppfattes som mindre viktig. Nyere amerikansk forskning kan tyde på at vi i så fall forregner oss kraftig.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Naturkatastrofenes sosiologi. s. 20–20. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Forskningsprosjektet RISK: Resilience in Survivors of Katrina er en storskala studie av de menneskelige konsekvensene av orkanen Katrina, en naturkatastrofe som krevde 1833 menneskeliv, førte til enorme materielle ødeleggelser og bidro til evakueringen av flere mennesker enn noen annen naturkatastrofe i nyere amerikansk historie. En oppsummering av hovedfunn i tidsskriftet Sociological Forum, forfattet av Harvard-professor Mary Waters, viser at selv om alle som ble rammet av Katrina hadde større sjanse for å få svekket psykisk helse og utvikle posttraumatisk stress enn de som unngikk stormen, spiller sosiale forhold en viktig rolle: Individer med lav inntekt og få venner, dårlige boligforhold og svak psykisk helse i utgangspunktet var mest utsatt for traumer og svekket psykisk helse i etterkant av orkanen. Motsatt klarte de som eide sin egen bil, hadde høyere inntekt og tilhørte et bredt sosialt nettverk i større grad å evakuere før stormen satte inn. Forskerne finner også at de som fortsatt ikke hadde kunnet returnere til New Orleans fire år etter Katrina hadde større sannsynlighet for å få vedvarende psykiske helseproblemer enn de som hadde flyttet hjem. Også her spiller sosiale forhold inn, for det er ikke tilfeldig hvem som har kunnet vende tilbake: De som ble rammet hardest var unge afroamerikanere bosatt i utleieboliger i fattige områder i indre by. Oppbyggingen av byen har imidlertid ført til gentrifisering og en tredobling av leieprisene, noe som har gjort det umulig for mange av dem å flytte tilbake. Med andre ord: New Orleans er eldre, rikere og hvitere enn det var før katastrofen inntraff.

• Quillian, Lincoln; Pager, Devah; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Hexel, Ole (2017). Hiring Discrimination Against Black Americans Hasn’t Declined in 25 Years. Harvard Business Review. ISSN 0017-8012. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Many white Americans believe that race is no longer central to one’s opportunities in life, and that we’re well on our way to systemic racial equality. Are these beliefs accurate? While it’s often difficult to measure levels of discrimination over time, research into hiring discrimination shows that black Americans still face discrimination in the hiring process. A meta-analysis of callback rates from all existing field experiments (24 total, including data from more than 54,000 applications across more than 25,000 positions) showed evidence of discrimination against both black and Latino applicants. Since 1990 white applicants received, on average, 36% more callbacks than black applicants and 24% more callbacks than Latino applicants with otherwise identical résumés. When it comes to Latinos, there is some evidence of a decline in discrimination over the past 25 years. Due to the small number of field experiments including Latinos, statistical tests indicate the evidence of decline is inconclusive. For blacks, however, researchers found no change in hiring rates over time.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Utstøting og selvsensur truer ytringsfriheten i Norge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar trusler, stigmatisering og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter forsvinner? Etter over fire års empirisk arbeid i prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge er vår konklusjon at den norske offentligheten ikke lever opp til slike idealer. Utstøting og selvsensur er to sentrale mekanismer som regulerer hvem som deltar og hva som ytres i norsk offentlighet.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). Immigrant Niches and Ethnic Hierarchies In Norwegian Low-Wage Labour Markets. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Increased migration from outside and within Europe have led to the development of immigrant niches in low-wage labour markets. A standard (economic) human capital approach would assume that processes of niche formation reflect the differences in skills that immigrant workers bring to the market. Sociological literature, on the other hand, have convincingly showed that immigrants’ social networks and processes of social closure, as well as employers’ stereotypes about immigrants’ skills, are equally important. However, less focus has been put on how immigrant niches emerge in the first place, and how ethnic employment hierarchies change as new immigrant groups enter the labour market. This talk has three objectives: First, to shed new light on processes of immigrant niche formation, paying particular attention to the role of native workers. Second, to explore the real and perceived content of employers’ perceptions about the soft skills of various immigrant groups. Third, to demonstrate how ethnic employment hierarchies change over time.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). The Persistence of Racial and Ethnic Discrimination: Evidence from Europe and the US. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Labour market discrimination against racial and ethnic minority groups is present in most countries around the world. Yet little is established about change over time in the level of discrimination, or how discrimination rates vary across countries and the influence of national conditions on discrimination rates. The first part of the talk addresses this gap by building on cross-national meta-analyses of field experiments. Field experiments of hiring discrimination are experimental studies in which fictionalized candidates from different race or ethnic group apply for jobs. I focus, first, on trends in hiring discrimination over time by presenting results from a meta-analysis of every available field experiment of hiring discrimination against African Americans or Latinos in the US (n = 28). Together, these studies represent 55,842 applications submitted for 26,326 positions. I focus on trends since 1989 (n = 24 studies), when field experiments became more common and improved methodologically. Second, I show evidence of substantial variation in hiring discrimination across countries, focusing on nine countries with extensive numbers of field experiments: Belgium, Canada, France, Germany, Great Britain, the Netherlands, Norway, Sweden, and the US. The analysis is based on 81 field experiments containing 136 estimates of hiring discrimination against racial or ethnic minority groups. In the second part of the talk I discuss potential theoretical implications of the findings presented, distinguishing between historical, situational, and institutional theories of discrimination. Historical theories view discrimination in the present as a direct result of historical legacies of racial or ethnic oppression in the past. Situational theories emphasize immediate effects of the social context that can produce discrimination between historically established racial and ethnic groups. Institutional theories emphasize the role of institutional practices and legal rules regarding race, ethnicity, and employment. In conclusion, I discuss potential ways forward in studies of racial and ethnic discrimination in Europe and the US.

• Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Thorbjørnsrud, Kjersti; Wollebæk, Dag & Fladmoe, Audun (2021). Forskerne og offentligheten – om ytringsfrihet i akademia. Fritt ord. ISSN 9788269255904. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den akademiske friheten gir vitenskapelig ansatte, formelt og via lov, en omfattende formell ytringsfrihet. Likevel kan det være trekk ved ulike forskningsområder, forskningsinstitusjoner, opinionsklima og informasjonslandsskap som kan begrense forskeres deling av kunnskap og forskningsresultater til en bredere offentlighet via mediene. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan forskere, sammenlignet med befolkningen, vurderer forskeres rett til å ytre seg offentlig: Hvilke tema forskere legitimt skal kunne uttale seg om er stadig gjenstand for debatt, og her undersøker vi om akademia og befolkning setter grensene på samme sted. Videre undersøker vi hvordan forskere oppfatter opinionsklimaet og ytringsrommet generelt, før fokuset rettes mot forskeres konkrete erfaring med offentlig deltagelse og formidling av forskningsresultater i mediene: Hvor ofte formidler de, hvilke erfaringer har de, og hva legger begrensninger på formidlingen? Til slutt undersøkes forskeres erfaring med ubehagelige kommentarer eller trusler i etterkant av mediedeltagelse. I tillegg til å undersøke forskernes erfaringer på tvers av fagområder, setter vi særlig fokus på erfaringer og formidlingslingspraksis blant forskere innen tre felt som ofte er omgitt av offentlig debatt: klimaforskning, kjønns- og likestillingsforskning og forskning knyttet til innvandring og integrering.

• Erdal, Marta Bivand; Bertelli, Davide; Kruse, Mathias; Tjønn, Mathias Hatleskog; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Brochmann, Grete [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2019). Citizenship, Participation and Belonging in Scandinavia: Results from a survey among young adults of diverse origins in Norway, Sweden and Denmark. Peace Research Institute Oslo (PRIO). ISSN 9788234300486. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2019). Etterkommere av innvandrere i Norge: Mobilitet, assimilering, diskriminering. Institutt for samfunnsforskning. ISSN 9788277636412. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En stadig større andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn er barn og barnebarn av innvandrere, født og oppvokst i Norge. De langsiktige konsekvensene av innvandringen på samfunnsnivå avgjøres på mange måter av hvordan det går med disse etterkommerne i utdanning og arbeid. I forskningsprosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway har vi undersøkt hvordan barna til de første arbeidsinnvandrerne gjør det på videregående, i høyere utdanning og i arbeidslivet. Vi har blant annet studert frafall fra videregående skole, hvilke aspirasjoner elever i yrkesfaglig utdanning har, og hvem som tar eliteutdanninger innen medisin, juss og økonomi. Vi har undersøkt overgangen fra utdanning til arbeidsliv, etniske nisjedannelser på toppen av arbeidsmarkedet og opplevelser av diskriminering på arbeidsplassen. Til sammen danner prosjektet et første, helhetlig bilde av de ulike veiene til integrasjon og marginalisering som kjennetegner den første og eldste gruppen av etterkommere i Norge. Her presenterer vi hovedfunnene våre.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Birkvad, Simon Roland & Erdal, Marta Bivand (2018). Citizenship in the Nordic Countries : past, present, future. The Nordic Council of Ministers. ISSN 9789289355230. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Nordic countries have a century-long tradition for cooperation within the area of citizenship law. Since the mid-1970s, however, the Nordic countries have moved in different directions. Today, the Nordic countries represent the entire continuum in European citizenship policies – from liberal Sweden to restrictive Denmark, with the other Nordic neighbors in between. This report reviews the historical development and the current citizenship regime in the five Nordic countries, it provides statistics on the acquisition and loss of citizenship in each country over the past 10–15 years, and it offers a comparative analysis of the divergent development of citizenship law in the 2000s. The concluding chapter discusses possible consequences of the different citizenship regimes and the prospects for strengthened cooperation between the Nordic countries in the area of citizenship law.

Se alle arbeider i NVA