Marianne Nordli Hansen

• Toft, Maren & Hansen, Marianne Nordli (2022). Dynastic cores and the borrowed time of newcomers. Wealth accumulation and the Norwegian one percent . British Journal of Sociology. ISSN 0007-1315. doi: 10.1111/1468-4446.12925.
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Hansen, Marianne Nordli (2021). How does parental time relate to social class in a Nordic welfare state? Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 65(2), s. 150–165. doi: 10.1177/00016993211052079. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Time intensive parenting has spread in Western countries. This study contributes to the literature on parental time use, aiming to deepen our understanding of the relationship between parental childcare time and social class. Based on time-diary data (2010–2011) from Norway, and a concept of social class that links parents’ amount and composition of economic and cultural capital, we examine the time spent by parents on childcare activities. The analysis shows that class and gender intersect: intensive motherhood, as measured by time spent on active childcare, including developmental childcare activities thought to stimulate children's skills, is practised by all mothers. A small group of mothers in the economic upper-middle class fraction spend even more time on childcare than the other mothers. The time fathers spend on active childcare is less than mothers’, and intra-class divisions are notable. Not only lower-middle class fathers, but also cultural/balanced upper-middle class fathers spend the most time on intensive fathering. Economic upper-middle and working-class fathers spend the least time on childcare. This new insight into class patterns in parents’ childcare time challenges the widespread notion of different cultural childcare logics in the middle class, compared to the working class.

• Hansen, Marianne Nordli & Toft, Maren (2021). Wealth Accumulation and Opportunity Hoarding: Class-Origin Wealth Gaps over a Quarter of a Century in a Scandinavian Country. American Sociological Review. ISSN 0003-1224. doi: 10.1177/00031224211020012. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Strømme, Thea Bertnes (2021). Historical change in an elite profession—Class origins and grades among law graduates over 200 years. British Journal of Sociology. ISSN 0007-1315. 72(3), s. 651–671. doi: 10.1111/1468-4446.12852. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Uvaag, Stian Aleksander (2021). Arbeiderklassen og sosial mobilitet. I Ljunggren, Jørn & Hansen, Marianne Nordli (Red.), Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202646240. s. 61–88.
• Hansen, Marianne Nordli & Ljunggren, Jørn (2021). Arbeiderklassen i Norge - definisjon, sammensetning og endring. I Ljunggren, Jørn & Hansen, Marianne Nordli (Red.), Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202646240. s. 37–62.
• Hansen, Marianne Nordli (2020). Rettferdiggjøring av ulikhet. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 61(4), s. 397–402. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-04-06. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind (2019). The Accumulation and Transfers of Wealth: Variations by Social Class . European Sociological Review. ISSN 0266-7215. doi: 10.1093/esr/jcz036. Vis sammendrag

  The purpose of our study is to investigate the role of wealth in broader stratification processes. Based on unique data from Norwegian tax registers, we address questions about the association between class origin, wealth transfers, and wealth accumulation among young adults. We show that is more common to receive transfers in the higher than in the lower social classes, and that those originating in the economic upper class, i.e. large proprietors, owners, of single enterprises as well as investors with diversified portfolios, and top managers and directors, are especially likely to receive transfers, as well as especially large inter vivos gifts. As young adults, those with upper-class origins, and especially origins in the economic upper class, accumulate more wealth than those with origins in classes lower in the social hierarchy. In all social classes, those who have received wealth transfers accumulate most wealth. We argue that transferring wealth indeed appears as robust and efficient mobility or reproduction strategy.

• Wiborg, Øyvind N & Hansen, Marianne Nordli (2018). Klassebakgrunn, arv og gaver: Hvilken rolle spiller de for oppbygging av formue i ung alder? Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 35(4), s. 294–312. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2018-04-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva har betydning for hva folk oppnår av goder i livet? Både i forskning og i samfunnsdebatten er svaret ofte utdanning. Artikkelen reiser spørsmål om arv og gaver kan ha større betydning enn det mange tenker seg. Vi reiser spørsmål om hvilke grupper i arbeidslivet som i størst grad overfører formue. Analysene viser at det er store forskjeller etter sosial klassebakgrunn, og at mottakerne samler betydelig mer formue i unge år enn andre. Dette kan tyde på at overføring av formue mellom generasjoner er en strategi for sosial reproduksjon som er spesielt viktig i den økonomiske overklassen.

• Wiborg, Øyvind N & Hansen, Marianne Nordli (2018). The Scandinavian Model During Increasing Inequality: Recent Trends in Educational Attainment, Earnings and Wealth among Norwegian Siblings. Research in Social Stratification and Mobility. ISSN 0276-5624. 56, s. 53–63. doi: 10.1016/j.rssm.2018.06.006.
• Hansen, Marianne Nordli (2017). Segregering og ulikhet i Oslo-skolen. I Ljunggren, Jørn (Red.), Oslo - ulikhetenes by. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202521615. s. 257–275. Vis sammendrag

  Oslo er en unik by i norsk sammenheng. Ikke bare er Oslo hovedstad, politisk maktsentrum og det nærmeste Norge kommer en internasjonal storby: Oslo er også ulikhetenes by. Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Det er også stor offentlig interesse for temaet. Jevnlig dukker det opp debatter om byen er «delt» eller ikke og om hva slags sosiale ulikheter som kommer i kjølvannet av omfattende nasjonal og internasjonal innvandring. Hittil har det likevel ikke kommet noen samlet forskningsinnsats om temaet. Oslo - ulikhetenes by tilbyr nettopp dette. Med bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, analyseres Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. I et tilgjengelig språk, uten å gå på akkord med vitenskapelige idealer, berøres sosiale ulikhet knyttet til blant annet: Oslos historie bostedssegregasjon, boligmarked og flytting stemmegivning formue Oslo-skolen helse migrasjon rus russetid arkitektur gentrifisering nabolagseffekter livssjanser

• Flemmen, Magne; Toft, Maren; Andersen, Patrick Lie; Hansen, Marianne Nordli & Ljunggren, Jørn (2017). Forms of Capital and Modes of Closure in Upper Class Reproduction . Sociology. ISSN 0038-0385. 51(6), s. 1277–1298. doi: 10.1177/0038038517706325. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We investigate the recruitment into the upper class, analysing the impact of different forms of capital and modes of closure. Unlike many Bourdieu-influenced approaches to class, we systematically investigate divisions by composition of capital: the relative weight of economic to cultural capital. We find capital-specific barriers to mobility: access to the upper class fractions is not only differentiated by one’s parents’ volume of capital or the general class hierarchy, but also by the relative weight of cultural to economic capital. Drawing on theories of social closure, we further investigate the role of two distinct modes of closure – credentialism and private property. The degree of closure differs significantly between subfractions of the upper class, based on the degree to which they refer to positions involving specific credential requirements. Our findings underline the importance of capital composition, but also that closure operates by neither credentials nor property alone.

• Strømme, Thea Bertnes & Hansen, Marianne Nordli (2017). Closure in the elite professions: the field of law and medicine in an egalitarian context. Journal of Education and Work. ISSN 1363-9080. 30(2), s. 168–185. doi: 10.1080/13639080.2017.1278906.
• Hansen, Marianne Nordli & Strømme, Thea Bertnes (2014). De klassiske profesjonene - fortsatt eliteprofesjoner? I Korsnes, Olav; Hansen, Marianne Nordli & Hjellbrekke, Johannes (Red.), Elite og klasse i et egalitært samfunn. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02183-6. s. 39–53.
• Hansen, Marianne Nordli (2014). Økende makt i økonomiske eliter? I Korsnes, Olav; Hansen, Marianne Nordli & Hjellbrekke, Johannes (Red.), Elite og klasse i et egalitært samfunn. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02183-6. s. 106–125.
• Hansen, Marianne Nordli; Andersen, Patrick Lie; Flemmen, Magne & Ljunggren, Jørn (2014). Klasser og eliter. I Korsnes, Olav; Hansen, Marianne Nordli & Hjellbrekke, Johannes (Red.), Elite og klasse i et egalitært samfunn. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02183-6. s. 25–38.
• Hansen, Marianne Nordli (2014). Entreprenører og arvinger – veier til topposisjoner i næringslivet. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 31(3), s. 282–295.
• Hansen, Marianne Nordli (2014). Self-made wealth or family wealth? Changes in intergenerational wealth mobility. Social Forces. ISSN 0037-7732. 93(2), s. 457–481. doi: 10.1093/sf/sou078.
• Hansen, Marianne Nordli (2012). Om konsentrasjonen av formue i Norge. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 29(3), s. 213–223.
• Andersen, Patrick Lie & Hansen, Marianne Nordli (2012). Class and Cultural Capital-The Case of Class Inequality in Educational Performance. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 28(5), s. 607–621. doi: 10.1093/esr/jcr029. Vis sammendrag

  According to Bourdieu, the culture of the most powerful classes serves as a legitimate culture that can be mastered to varying extents. Students who have been inculcated these cultural forms from childhood will have the greatest probability of academic success. The subsequent research aimed at testing the validity of cultural capital theory is no unified research tradition. In this article, we first discuss different understandings of the concept of cultural capital and argue that a main line of division runs between a narrow understanding, linking cultural capital to high culture, and a broader notion emphasizing the importance of more general linguistic and cognitive skills, habits, and knowledge. We argue that the formal or symbolic aspects of students' performance, in contrast to their technical skills, are given different weight in different settings, and discuss the implications based on Bourdieu's writings. These implications are tested out on a data set consisting of five full cohorts of Norwegian compulsory school leavers, among which three cohorts are followed through secondary school. Their school performance is recorded in great detail. We use a class scheme developed for register data aimed at capturing the basic class divisions described by Bourdieu. Many of our findings support Bourdieu's ideas about class and culture. Among other things we find that the level of school performance varies among class factions as well as among classes on different hierarchical levels. Class inequality increases during the educational career and varies between written and oral exams.

• Hansen, Marianne Nordli (2011). Finnes det en talentreserve? : betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 28(3), s. 173–189. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2018-04-04.
• Hansen, Marianne Nordli (2011). Norwegian sociology - a willing instrument of the ruling power? Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 52(2), s. 237–242.
• Hansen, Marianne Nordli (2011). Norsk sosiologi - styringsmakten lydigste tjener? Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 52(3), s. 237–242.
• Hansen, Marianne Nordli & Engelstad, Fredrik (2010). Samfunnsklasser og eliter. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn. Gyldendal Akademisk. ISSN 978-82-05-39086-7. s. 191–213.
• Hansen, Marianne Nordli (2010). Hvordan studere endring i ulikhet over tid? Betydningen av økonomisk familiebakgrunn for utdanning. I Album, Dag; Hansen, Marianne Nordli & Widerberg, Karin (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215014920. s. 69–86. Vis sammendrag

  Boken presenterer sosiologenes metodearsenal i form av fortellinger fra virkeligheten. Erfarne sosiologer skriver om egne erfaringer. Boken behandler ikke samfunnsvitenskapelig metode i generelle, allmenne, abstrakte termer. Den trekker snarere fram hvordan metoder og metodeutfordringer kommer fram i det konkrete. Forskningsspørsmålene står i sentrum, og det går tydelig fram hvordan metoder er midler til å framskaffe kunnskap, og hvordan bestemte metoder og bruken av dem avgjør hva slags svar eller kunnskap som kan bli produsert. Sammen representerer bidragsyterne et bredt spekter av tema og metodologiske innfallsvinkler.

• Hansen, Marianne Nordli & Mastekaasa, Arne (2010). Utdanning - stabilitet og endring. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn. Gyldendal Akademisk. ISSN 978-82-05-39086-7. s. 116–143.
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind (2010). Klassereisen - mer vanlig i dag? I Dahlgren, Kenneth & Ljunggren, Jørn (Red.), Klassebilder: Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-01580-4. s. 197–212.
• Hansen, Marianne Nordli (2010). Change in intergenerational economic mobility in Norway: conventional versus joint classifications of economic origin. Journal of Economic Inequality. ISSN 1569-1721. 8(2), s. 133–151. doi: 10.1007/s10888-009-9109-4.
• Hansen, Marianne Nordli & Mastekaasa, Arne (2010). Reform 94 - et trendskifte i videregående utdanning? :. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 27(3), s. 191–205.
• Hansen, Marianne Nordli (2010). Utdanningspolitikk og ulikhet. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 51(1), s. 101–133.
• Hansen, Marianne Nordli (2009). Klasseforskjeller og klassemotsetninger i Norge. I Malnes, Raino Sverre (Red.), Prekær Politikk. Gyldendal Akademisk. ISSN 978-82-05-39508-4. s. 123–138.
• Wiborg, Øyvind & Hansen, Marianne Nordli (2009). Change over Time in the Intergenerational Transmission of Social Disadvantage. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 25(3), s. 379–394. doi: 10.1093/esr/jcn055.
• Hansen, Marianne Nordli (2009). Sosiale nettverk og karriere – tilfellet jurister. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 26(1), s. 45–58.
• Hansen, Marianne Nordli (2008). Rational Action Theory and Educational Attainment. Changes in the Impact of Economic Resources. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 24(1), s. 1–18. doi: 10.1093/esr/jcm029.
• Hansen, Marianne Nordli (2007). Valgfrihet og styring i skolen - hvordan fungerer den offentlige fellesskolen i Oslo? Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 24(3), s. 29–52.
• Hansen, Marianne Nordli & Mastekaasa, Arne (2006). Social Origins and Academic Performance at University. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 22, s. 277–291.
• Hansen, Marianne Nordli (2006). Økonomisk mobilitet over generasjonene. Endringer over tid. Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 23(2), s. 221–230.
• Mastekaasa, Arne & Hansen, Marianne Nordli (2005). Frafall i høyere utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn? I Raabe, Mona; Raaum, Oddbjørn; Aamodt, Per Olaf; Stølen, Nils Martin & Holseter, Anne Marie (Red.), Utdanning 2005 - deltakelse og kompetanse. Statistisk sentralbyrå. ISSN 82-537-6844-3. s. 98–121.
• Hansen, Marianne Nordli (2005). Utdanning og ulikhet - valg, prestasjoner og sosiale settinger. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 46(2), s. 99–132.
• Hansen, Marianne Nordli (2005). Ulikhet i osloskolen: rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning. ISSN 1502-7759. 5(1), s. 3–26.
• Hansen, Marianne Nordli (2005). Den sosiale rekrutteringen til medisinstudiet. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 125, s. 2213–2215. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2005). Privatskole og karakterer på medisinstudiet. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 125, s. 2216–2218.
• Hansen, Marianne Nordli & De Vibe, Ulrikke (2005). Behov for sosialhjelp og uføretrygd: Individuell ulikke eller sosial arv? Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 22(2), s. 149–156.
• Hansen, Marianne Nordli & Mastekaasa, Arne (2003). Utdanning, ulikhet og forandring, Det norske samfunn. s. 69–98.
• Hansen, Marianne Nordli & Engelstad, Fredrik (2003). Samfunnsklasser og klasseteorier, Det norske samfunn. s. 154–183.
• Hansen, Marianne Nordli & Engelstad, Fredrik (2003). Samfunnsklasser og eliter, Det norske samfunn. s. 191–211.
• Hansen, Marianne Nordli (2002). Sosial status og ekteskap innenfor legestanden. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 19(122), s. 1881–1884.
• Hansen, Marianne Nordli (2001). Om ferdighet og rettferdighet i juridiske karrierer. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 40(5), s. 267–278.
• Hansen, Marianne Nordli (2001). Closure in an Open Porofession. The Impact of Social Origin and Occupational Success of Graduates of Law in Norway. Work, Employment and Society. ISSN 0950-0170. 15(3), s. 489–510.
• Hansen, Marianne Nordli (2001). Education and Economic Rewards. Variations by Social-Class Origin and Income Measures. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 17(3), s. 209–231.
• Hansen, Marianne Nordli (2000). Sosial bakgrunn og karakterer blant juridiske kandidater. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 41, s. 151–186. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2000). Høyere utdanning og utbytte - hva betyr utenlandsk opprinnelse for inntektsnivå? Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 17, s. 223–234.
• Danielsen, Arild & Hansen, Marianne Nordli (1999). Makt i Pierre Bourdieus sosiologi. I Engelstad, Fredrik (Red.), Om makt. Teori og kritikk. Ad Notam Gyldendal. s. 43–78.
• Danielsen, Arild; Hansen, Marianne Nordli & Engelstad, Fredrik (1999). Makt i Pierre Bourdieus sosiologi, Om makt : teori og kritikk. Ad Notam Gyldendal. s. 43–78.
• Hansen, Marianne Nordli (1999). Utdanningspolitikk og ulikhet. Rekrutteringen til høyere utdanning 1985-1996. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. s. 173–203.
• Hansen, Marianne Nordli (1997). Lønnsrettferdighet og referansegrupper i offentlig og privat sektor. Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 14(1), s. 67–74.
• Hansen, Marianne Nordli (1997). The Scandinavian Welfare State Model: The Impact of the Public Sector on Segregation and Gender Equality. Work, Employment and Society. ISSN 0950-0170. 11(1), s. 83–99.
• Hansen, Marianne Nordli (1997). Sosiale nettverk, rekrutteringskanaler og lønn i det norske arbeidsmarkedet. Tidsskrift for samfunnsforskning. ISSN 0040-716X. 38(2), s. 171–195.
• Hansen, Marianne Nordli (1997). Social and Economic Inequality in the Educational Career. Do the Effects of Social Background Characteristis Decline?». European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 13(3), s. 305–321.
• Hansen, Marianne Nordli (1996). Earnings in Elite Groups: The Impact of Social Class Origin. Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 39(5), s. 385–408.

Se alle arbeider i Cristin

• Ljunggren, Jørn & Hansen, Marianne Nordli (2021). Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202646240. 494 s.
• Korsnes, Olav; Hansen, Marianne Nordli & Hjellbrekke, Johannes (2014). Elite og klasse i et egalitært samfunn. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-02183-6. 268 s.
• Album, Dag; Hansen, Marianne Nordli & Widerberg, Karin (2010). Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetsforlaget. ISBN 9788215014920. 320 s. Vis sammendrag

  Boken presenterer sosiologenes metodearsenal i form av fortellinger fra virkeligheten. Erfarne sosiologer skriver om egne erfaringer. Boken behandler ikke samfunnsvitenskapelig metode i generelle, allmenne, abstrakte termer. Den trekker snarere fram hvordan metoder og metodeutfordringer kommer fram i det konkrete. Forskningsspørsmålene står i sentrum, og det går tydelig fram hvordan metoder er midler til å framskaffe kunnskap, og hvordan bestemte metoder og bruken av dem avgjør hva slags svar eller kunnskap som kan bli produsert. Sammen representerer bidragsyterne et bredt spekter av tema og metodologiske innfallsvinkler.

Se alle arbeider i Cristin

• Enli, Gunn; Mamelund, Svenn-Erik & Hansen, Marianne Nordli (2021). Klasse i akademia: Med Svenn-Erik Mamelund og Marianne Nordli Hansen. [Radio]. Undervisningsplikten.
• Hansen, Marianne Nordli (2021). The Working Class and Social Inequality in the 21st Century: Wendy Bottero & Shamus Khan.
• Hansen, Marianne Nordli (2021). The Working Class and Social Inequality in the 21st Century: Marianne Nordli Hansen & Mike Savage - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) (uio.no).
• Hansen, Marianne Nordli (2021). The Waterfront: Norge - et klassesamfunn?.Torbjørn Røe Isaksen, Marianne Nordli Hansen og Adel Khan Farooq.
• Toft, Maren & Hansen, Marianne Nordli (2021). Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge. [Fagblad]. Forskning.no.
• Orupabo, Julia; Ljunggren, Jørn ; Hansen, Marianne Nordli & Figenschou, Tine Ustad (2020). Den moderne arbeiderklassen. 1 Mai med Manifest Tankesmie. [Radio]. P2.
• Hansen, Marianne Nordli & Ljunggren, Jørn (2019). Elite: Ordet toppene ikke bruker om seg selv. [Avis]. Aftenposten.
• Hansen, Marianne Nordli (2019). I en klasse for seg. [Internett]. https://www.forskerforum.no/i-en-klasse-for-seg/.
• Hansen, Marianne Nordli & Flemmen, Magne (2019). – Fattige velger ikke å ha lite penger. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. s. 3–3.
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind N (2019). Family wealth and educational attainment – a three-generational study of young adults.
• Hansen, Marianne Nordli (2019). Hvilken betydning har utdanning for økonomisk ulikhet?
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind N (2019). Family wealth, educational attainment and wealth formation – a three-generational study of young adults.
• Hansen, Marianne Nordli (2019). The international inequality debate and the pattern in Norway .
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind N (2019). Family wealth, educational attainment and wealth formation - a three generational study of young adults in Norway .
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind N (2019). Family wealth, educational attainment and wealth formation - a three-generational study of young adults.
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind N (2018). Family wealth and educational attainment - a three generational study of young adults in Norway.
• Hansen, Marianne Nordli (2018). Utdanning til besvær – Hvilken rolle spiller skole og utdanning for de økonomiske forskjellene i befolkningen?
• Hansen, Marianne Nordli (2018). Klasseanalyse – brennaktuell eller uvitenskapelig og utdatert?
• Hansen, Marianne Nordli & Flemmen, Magne (2018). Agendakveld: Er Norge et klassesamfunn?
• Strømme, Thea Bertnes & Hansen, Marianne Nordli (2015). Elite og Klasse i et egalitært samfunn.
• Strømme, Thea Bertnes & Hansen, Marianne Nordli (2015). Contested Mobility and Sponsor Mobility in the Classical Elite Professions in Norway.
• Wiborg, Øyvind N & Hansen, Marianne Nordli (2014). Wealth inequality during the life course - a study based on sibling correlations.
• Danielsen, Arild & Hansen, Marianne Nordli (2014). Routes to institutional and artistic leadership.
• Hjellbrekke, Johannes; Korsnes, Olav & Hansen, Marianne Nordli (2014). "Et elite stykke Norge". [Avis]. VG.
• Wiborg, Øyvind N & Hansen, Marianne Nordli (2013). Trends in the total impact of family background - new evidence based on sibling correlations.
• Album, Dag; Hansen, Marianne Nordli & Widerberg, Karin (2010). Introduksjon. I Album, Dag; Hansen, Marianne Nordli & Widerberg, Karin (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215014920. s. 7–14. Vis sammendrag

  Boken presenterer sosiologenes metodearsenal i form av fortellinger fra virkeligheten. Erfarne sosiologer skriver om egne erfaringer. Boken behandler ikke samfunnsvitenskapelig metode i generelle, allmenne, abstrakte termer. Den trekker snarere fram hvordan metoder og metodeutfordringer kommer fram i det konkrete. Forskningsspørsmålene står i sentrum, og det går tydelig fram hvordan metoder er midler til å framskaffe kunnskap, og hvordan bestemte metoder og bruken av dem avgjør hva slags svar eller kunnskap som kan bli produsert. Sammen representerer bidragsyterne et bredt spekter av tema og metodologiske innfallsvinkler.

• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind (2008). Fattigdommens system. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Hansen, Marianne Nordli (2004). En klassedelt skole. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Mastekaasa, Arne & Hansen, Marianne Nordli (2003). Kjønnsforskjeller i rekruttering til forskning: Likestilling eller diskriminering. Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 20, s. 223–228.
• Hansen, Marianne Nordli (2001). Karriere og familie: En undersøkelse av variasjoner i inntekt blant mannlige og kvinnelige jurister. Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 18(2), s. 205–214.
• Hansen, Marianne Nordli (2000). Juridisk makt i arv? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Uvaag, Stian Aleksander & Hansen, Marianne Nordli (2018). The Class Trajectories of Skilled and Unskilled Workers. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
• Ellingsen, Julie Hjelde & Hansen, Marianne Nordli (2018). "Fordi jeg har muligheten". En kvalitativ studie om Oslo-ungdommens vei inn i videregående skole. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
• Bennetzen, Johannes Emil & Hansen, Marianne Nordli (2018). Hvem gjelder det? En klasseanalyse av låneopptak i Norge. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
• Hansen, Marianne Nordli; Flemmen, Magne & Andersen, Patrick Lie (2009). The Oslo Register Data Class Scheme (ORDC). Final report from the classification procject. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo.. ISSN 0809-8786. 2009(1).
• Hansen, Marianne Nordli (2006). The Impact of Economic Resources on Educational Attainment. Changes Over Time. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
• Hansen, Marianne Nordli (2006). Fluctuations in intergenerational mobility in economic status in Norway. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i Cristin