Marianne Nordli Hansen

• Wiborg, Øyvind Nicolay & Hansen, Marianne Nordli (2026). De rikes Oslo. I Ljunggren, Jørn (Red.), Oslo – samme by, ulike livssjanser. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202937294. s. 73–91. doi: 10.23865/cdf.304.ch3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines how wealth has accumulated across the Oslo region in recent years, and to what extent. We distinguish between two main forms of wealth: financial assets and real assets (primarily housing), and assess whether they follow similar geographic patterns of inequality. The analysis uses the Norwegian wealth register, compiled for tax purposes and administered by Statistics Norway, which provides estimated market values of financial and real assets for all residents from 2010 to 2024. We present results in maps showing median wealth (p50) and top wealth (p99) across roughly 2,000 neighbourhoods in the Oslo region. These maps reveal a marked increase in both real and financial capital during this period, but with pronounced spatial differences. In both real and financial capital, the highest levels of wealth are found in western neighbourhoods. However, large financial fortunes far exceed housing wealth: in some neighbourhoods, individuals near the top of the local distribution hold financial assets of around NOK 700 million or more, while housing values are much lower. Housing wealth in the western districts, as well as Nordstrand, appears relatively homogeneous. Financial wealth, by contrast, is concentrated in a small number of west end neighbourhoods, increasingly close to the city centre. Given that large fortunes signal economic power, these patterns suggest that power is heavily concentrated in limited geographical areas. Overall, wealth accumulation in Oslo is highly uneven, both between and within areas. Yet this disparity is obscured when Oslo and its surrounding region are treated as a single, homogeneous unit.

• Hansen, Marianne Nordli (2023). Økonomiske eliter og økonomisk makt. Norsk sosiologisk tidsskrift. 7(4-5), s. 92–109. doi: 10.18261/nost.7.4-5.7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stor formue kan være en betydelig kilde til makt over økonomiske investeringer, men også gjennom påvirkning i politikk og samfunnsliv. Norge og andre skandinaviske land betraktes gjerne som spesielt egalitære, men karakteriseres av en høy grad av ulikhet i formue. Dette innebærer at det ikke minst er viktig å forske på formuesfordelingen for å avdekke maktforhold i Norge. Makt- og demokratiutredningen 1998–2003 adresserte i liten grad spørsmål om hva fordelingen av rikdom betyr for makt og demokrati, og posisjonsmetoden som ble brukt er lite egnet til å identifisere dem med mest økonomisk makt. Spørsmålene som reises i artikkelen er: I hvilken grad er formue skjevt fordelt og hvem er de som har mest formue? I hvilken grad og på hvilken måte skiller eiere seg fra toppledere når det gjelder besittelse av formue? I hvilken grad vedvarer formue over generasjonene, og hvilke mekanismer bidrar til varig rikdom? Samlet sett tyder både inntekt og yrkestilhørighet at de rikeste i hovedsak er del av en økonomisk overklasse som er involvert i næringslivet, både gjennom å ha ledende stillinger og som eiere. Blant konsernsjefer er det kun en minoritet som er blant de aller rikeste. De aller rikeste utgjør en rentenistklasse i den forstad at kapitalinntekter utgjør deres hovedinntekter. Det er en sterk tendens til at barn født inn i rike familier i den økonomiske overklassen selv blir rike.

• Toft, Maren & Hansen, Marianne Nordli (2022). Dynastic cores and the borrowed time of newcomers. Wealth accumulation and the Norwegian one percent. British Journal of Sociology. ISSN 0007-1315. 73(2), s. 291–314. doi: 10.1111/1468-4446.12925. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper explores the trajectories of Norwegians who, in their late-thirties, possessed financial assets, such as securities, company shares and stocks, qualifying them as the wealthiest one percent nationally. We describe the accumulation of financial wealth over a 25-year period in adulthood and study how different wealth sequences are linked to family origins and kinship ties. Although some Norwegians manage to build up large fortunes from relatively modest starting points over their life courses, we find that the value of the assets possessed by self-made individuals, and their ability to retain wealth over time, differ significantly to those based on dynastic lineage. Among the latter group, profound wealth early in adulthood and strategic positions in the economy add to propel exponential ownership of financial wealth from a young age and throughout adulthood. This chimes with C. Wright Mills' suggestion that the amassing of great fortunes is driven by two mechanisms of the big jump that enables initial asset build-up, and the accumulation of advantages that flows from advantageous economic and social ties. Kinship seems of key importance to ensure the efficacy of both mechanisms. Differences in the relationship of wealth accumulation and class origin seem to have little to do with educational strategies. We draw attention to direct wealth transfers and the institution of marriage as two little explored dimensions involved in dynastic closure.

• Hansen, Marianne Nordli & Uvaag, Stian Aleksander (2021). Arbeiderklassen og sosial mobilitet. I Ljunggren, Jørn & Hansen, Marianne Nordli (Red.), Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202646240. s. 61–88. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Ljunggren, Jørn (2021). Arbeiderklassen i Norge - definisjon, sammensetning og endring. I Ljunggren, Jørn & Hansen, Marianne Nordli (Red.), Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202646240. s. 37–62. Fulltekst i vitenarkiv
• Ellingsæter, Anne Lise; Kitterød, Ragni Hege & Hansen, Marianne Nordli (2021). How does parental time relate to social class in a Nordic welfare state? Acta Sociologica. ISSN 0001-6993. 65(2), s. 150–165. doi: 10.1177/00016993211052079. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Time intensive parenting has spread in Western countries. This study contributes to the literature on parental time use, aiming to deepen our understanding of the relationship between parental childcare time and social class. Based on time-diary data (2010–2011) from Norway, and a concept of social class that links parents’ amount and composition of economic and cultural capital, we examine the time spent by parents on childcare activities. The analysis shows that class and gender intersect: intensive motherhood, as measured by time spent on active childcare, including developmental childcare activities thought to stimulate children's skills, is practised by all mothers. A small group of mothers in the economic upper-middle class fraction spend even more time on childcare than the other mothers. The time fathers spend on active childcare is less than mothers’, and intra-class divisions are notable. Not only lower-middle class fathers, but also cultural/balanced upper-middle class fathers spend the most time on intensive fathering. Economic upper-middle and working-class fathers spend the least time on childcare. This new insight into class patterns in parents’ childcare time challenges the widespread notion of different cultural childcare logics in the middle class, compared to the working class.

• Hansen, Marianne Nordli & Strømme, Thea Bertnes (2021). Historical change in an elite profession—Class origins and grades among law graduates over 200 years. British Journal of Sociology. ISSN 0007-1315. 72(3), s. 651–671. doi: 10.1111/1468-4446.12852. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores the relationship between social class and educational achievement measured by grades among Norwegian law graduates over a span of 200 years. We argue that class inequalities may arise due to mechanisms favouring ‘insiders’, meaning students whose families have legal backgrounds. Alternatively, a broader category of students with origins in educated or elite families could also enjoy special advantages. Our results indicate that there were insignificant class inequalities in grades before the beginning of the 20th century, when they first appeared, and that class inequalities increased to some extent subsequently. Graduates with origins from families with legal backgrounds or origins in the cultural upper class tend to be awarded the highest grades and those with farming or working-class origins tend to be awarded the lowest grades. Inequalities according to class origin can be explained only to a limited extent by performance at secondary school. Unlike class origin, however, the impact of grades at secondary school appears to be highly stable over time. We ask whether mechanisms favouring legal ‘insiders’ may have become less important over time, whereas the impact of cultural capital may have increased.

• Hansen, Marianne Nordli & Toft, Maren (2021). Wealth Accumulation and Opportunity Hoarding: Class-Origin Wealth Gaps over a Quarter of a Century in a Scandinavian Country. American Sociological Review. ISSN 0003-1224. doi: 10.1177/00031224211020012. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Although the Scandinavian countries are often considered to epitomize social democratic governance, Scandinavia’s profound wealth inequalities, seen in relation to the more modest income differences, constitutes a fascinating paradox. Drawing on class theoretical concerns with strategies for reproduction and a Bourdieusian emphasis on class fractions, we explore how class-origin wealth gaps evolved over the past 25 years in Norway, and how they compare to class-origin income gaps. First, we find that class-origin wealth gaps have increased in recent years, whereas income inequalities are fairly persistent among men, and increasing among women. We find that educational attainment is important for channeling income inequality, but that education is less important for understanding wealth gaps. Second, we document differences between people whose family contexts were most highly endowed with economic capital and those who grew up in families that were engaged in cultural fields or the professions. Finally, we highlight how analyses based solely on net worth neglect important ways class origin perpetuates and accelerates wealth inequalities via the acquisition of debt. We argue that recent decades have fostered new instruments for opportunity hoarding that are most successfully used by the sons and daughters of the economic upper class.

• Hansen, Marianne Nordli (2020). Rettferdiggjøring av ulikhet. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 61(4), s. 397–402. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2020-04-06. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind (2019). The Accumulation and Transfers of Wealth: Variations by Social Class. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. doi: 10.1093/esr/jcz036. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of our study is to investigate the role of wealth in broader stratification processes. Based on unique data from Norwegian tax registers, we address questions about the association between class origin, wealth transfers, and wealth accumulation among young adults. We show that is more common to receive transfers in the higher than in the lower social classes, and that those originating in the economic upper class, i.e. large proprietors, owners, of single enterprises as well as investors with diversified portfolios, and top managers and directors, are especially likely to receive transfers, as well as especially large inter vivos gifts. As young adults, those with upper-class origins, and especially origins in the economic upper class, accumulate more wealth than those with origins in classes lower in the social hierarchy. In all social classes, those who have received wealth transfers accumulate most wealth. We argue that transferring wealth indeed appears as robust and efficient mobility or reproduction strategy.

• Wiborg, Øyvind N & Hansen, Marianne Nordli (2018). The Scandinavian Model During Increasing Inequality: Recent Trends in Educational Attainment, Earnings and Wealth among Norwegian Siblings. Research in Social Stratification and Mobility. ISSN 0276-5624. 56, s. 53–63. doi: 10.1016/j.rssm.2018.06.006. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiborg, Øyvind N & Hansen, Marianne Nordli (2018). Klassebakgrunn, arv og gaver: Hvilken rolle spiller de for oppbygging av formue i ung alder? Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 35(4), s. 294–312. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2018-04-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva har betydning for hva folk oppnår av goder i livet? Både i forskning og i samfunnsdebatten er svaret ofte utdanning. Artikkelen reiser spørsmål om arv og gaver kan ha større betydning enn det mange tenker seg. Vi reiser spørsmål om hvilke grupper i arbeidslivet som i størst grad overfører formue. Analysene viser at det er store forskjeller etter sosial klassebakgrunn, og at mottakerne samler betydelig mer formue i unge år enn andre. Dette kan tyde på at overføring av formue mellom generasjoner er en strategi for sosial reproduksjon som er spesielt viktig i den økonomiske overklassen.

• Flemmen, Magne; Toft, Maren; Andersen, Patrick Lie; Hansen, Marianne Nordli & Ljunggren, Jørn (2017). Forms of Capital and Modes of Closure in Upper Class Reproduction. Sociology. ISSN 0038-0385. 51(6), s. 1277–1298. doi: 10.1177/0038038517706325. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We investigate the recruitment into the upper class, analysing the impact of different forms of capital and modes of closure. Unlike many Bourdieu-influenced approaches to class, we systematically investigate divisions by composition of capital: the relative weight of economic to cultural capital. We find capital-specific barriers to mobility: access to the upper class fractions is not only differentiated by one’s parents’ volume of capital or the general class hierarchy, but also by the relative weight of cultural to economic capital. Drawing on theories of social closure, we further investigate the role of two distinct modes of closure – credentialism and private property. The degree of closure differs significantly between subfractions of the upper class, based on the degree to which they refer to positions involving specific credential requirements. Our findings underline the importance of capital composition, but also that closure operates by neither credentials nor property alone.

• Hansen, Marianne Nordli (2017). Segregering og ulikhet i Oslo-skolen. I Ljunggren, Jørn (Red.), Oslo - ulikhetenes by. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202521615. s. 257–275. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oslo er en unik by i norsk sammenheng. Ikke bare er Oslo hovedstad, politisk maktsentrum og det nærmeste Norge kommer en internasjonal storby: Oslo er også ulikhetenes by. Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Det er også stor offentlig interesse for temaet. Jevnlig dukker det opp debatter om byen er «delt» eller ikke og om hva slags sosiale ulikheter som kommer i kjølvannet av omfattende nasjonal og internasjonal innvandring. Hittil har det likevel ikke kommet noen samlet forskningsinnsats om temaet. Oslo - ulikhetenes by tilbyr nettopp dette. Med bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, analyseres Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. I et tilgjengelig språk, uten å gå på akkord med vitenskapelige idealer, berøres sosiale ulikhet knyttet til blant annet: Oslos historie bostedssegregasjon, boligmarked og flytting stemmegivning formue Oslo-skolen helse migrasjon rus russetid arkitektur gentrifisering nabolagseffekter livssjanser

• Strømme, Thea Bertnes & Hansen, Marianne Nordli (2017). Closure in the elite professions: the field of law and medicine in an egalitarian context. Journal of Education and Work. ISSN 1363-9080. 30(2), s. 168–185. doi: 10.1080/13639080.2017.1278906. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2014). Økende makt i økonomiske eliter? I Korsnes, Olav; Hansen, Marianne Nordli & Hjellbrekke, Johannes (Red.), Elite og klasse i et egalitært samfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215021836. s. 106–125. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli; Andersen, Patrick Lie; Flemmen, Magne & Ljunggren, Jørn (2014). Klasser og eliter. I Korsnes, Olav; Hansen, Marianne Nordli & Hjellbrekke, Johannes (Red.), Elite og klasse i et egalitært samfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215021836. s. 25–38. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Strømme, Thea Bertnes (2014). De klassiske profesjonene - fortsatt eliteprofesjoner? I Korsnes, Olav; Hansen, Marianne Nordli & Hjellbrekke, Johannes (Red.), Elite og klasse i et egalitært samfunn. Universitetsforlaget. ISSN 9788215021836. s. 39–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2014). Entreprenører og arvinger – veier til topposisjoner i næringslivet. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 31(3), s. 282–295. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2014). Self-made wealth or family wealth? Changes in intergenerational wealth mobility. Social Forces. ISSN 0037-7732. 93(2), s. 457–481. doi: 10.1093/sf/sou078. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2012). Om konsentrasjonen av formue i Norge. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 29(3), s. 213–223. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2011). Norwegian sociology - a willing instrument of the ruling power? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 52(2), s. 237–242. Fulltekst i vitenarkiv
• Andersen, Patrick Lie & Hansen, Marianne Nordli (2011). Class and Cultural Capital-The Case of Class Inequality in Educational Performance. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 28(5), s. 607–621. doi: 10.1093/esr/jcr029. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  According to Bourdieu, the culture of the most powerful classes serves as a legitimate culture that can be mastered to varying extents. Students who have been inculcated these cultural forms from childhood will have the greatest probability of academic success. The subsequent research aimed at testing the validity of cultural capital theory is no unified research tradition. In this article, we first discuss different understandings of the concept of cultural capital and argue that a main line of division runs between a narrow understanding, linking cultural capital to high culture, and a broader notion emphasizing the importance of more general linguistic and cognitive skills, habits, and knowledge. We argue that the formal or symbolic aspects of students' performance, in contrast to their technical skills, are given different weight in different settings, and discuss the implications based on Bourdieu's writings. These implications are tested out on a data set consisting of five full cohorts of Norwegian compulsory school leavers, among which three cohorts are followed through secondary school. Their school performance is recorded in great detail. We use a class scheme developed for register data aimed at capturing the basic class divisions described by Bourdieu. Many of our findings support Bourdieu's ideas about class and culture. Among other things we find that the level of school performance varies among class factions as well as among classes on different hierarchical levels. Class inequality increases during the educational career and varies between written and oral exams.

• Hansen, Marianne Nordli (2011). Finnes det en talentreserve? : betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 28(3), s. 173–189. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2018-04-04. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2011). Norsk sosiologi - styringsmakten lydigste tjener? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 52(3), s. 237–242. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2010). Hvordan studere endring i ulikhet over tid? Betydningen av økonomisk familiebakgrunn for utdanning. I Album, Dag; Hansen, Marianne Nordli & Widerberg, Karin (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215014920. s. 69–86. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken presenterer sosiologenes metodearsenal i form av fortellinger fra virkeligheten. Erfarne sosiologer skriver om egne erfaringer. Boken behandler ikke samfunnsvitenskapelig metode i generelle, allmenne, abstrakte termer. Den trekker snarere fram hvordan metoder og metodeutfordringer kommer fram i det konkrete. Forskningsspørsmålene står i sentrum, og det går tydelig fram hvordan metoder er midler til å framskaffe kunnskap, og hvordan bestemte metoder og bruken av dem avgjør hva slags svar eller kunnskap som kan bli produsert. Sammen representerer bidragsyterne et bredt spekter av tema og metodologiske innfallsvinkler.

• Hansen, Marianne Nordli (2010). Utdanningspolitikk og ulikhet. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 51(1), s. 101–133. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Mastekaasa, Arne (2010). Utdanning - stabilitet og endring. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205390867. s. 116–143. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Engelstad, Fredrik (2010). Samfunnsklasser og eliter. I Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Red.), Det norske samfunn. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205390867. s. 191–213. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind (2010). Klassereisen - mer vanlig i dag? I Dahlgren, Kenneth & Ljunggren, Jørn (Red.), Klassebilder: Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Universitetsforlaget. ISSN 9788215015804. s. 197–212. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2010). Change in intergenerational economic mobility in Norway: conventional versus joint classifications of economic origin. Journal of Economic Inequality. ISSN 1569-1721. 8(2), s. 133–151. doi: 10.1007/s10888-009-9109-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Mastekaasa, Arne (2010). Reform 94 - et trendskifte i videregående utdanning? :. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 27(3), s. 191–205. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2009). Klasseforskjeller og klassemotsetninger i Norge. I Malnes, Raino Sverre (Red.), Prekær Politikk. Gyldendal Akademisk. ISSN 9788205395084. s. 123–138. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiborg, Øyvind & Hansen, Marianne Nordli (2009). Change over Time in the Intergenerational Transmission of Social Disadvantage. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 25(3), s. 379–394. doi: 10.1093/esr/jcn055. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2009). Sosiale nettverk og karriere – tilfellet jurister. Søkelys på arbeidslivet. ISSN 1504-8004. 26(1), s. 45–58. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2008). Rational Action Theory and Educational Attainment. Changes in the Impact of Economic Resources. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 24(1), s. 1–18. doi: 10.1093/esr/jcm029. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2007). Valgfrihet og styring i skolen - hvordan fungerer den offentlige fellesskolen i Oslo? Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 24(3), s. 29–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Mastekaasa, Arne (2006). Social Origins and Academic Performance at University. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 22, s. 277–291. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2006). Økonomisk mobilitet over generasjonene. Endringer over tid. Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 23(2), s. 221–230. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Vibe, Ulrikke De (2005). Behov for sosialhjelp og uføretrygd: Individuell ulikke eller sosial arv? Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 22(2), s. 149–156. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2005). Privatskole og karakterer på medisinstudiet. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 125, s. 2216–2218. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2005). Den sosiale rekrutteringen til medisinstudiet. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 125, s. 2213–2215. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2005). Utdanning og ulikhet - valg, prestasjoner og sosiale settinger. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 46(2), s. 99–132. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2005). Ulikhet i osloskolen: rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning. ISSN 1502-7759. 5(1), s. 3–26. Fulltekst i vitenarkiv
• Mastekaasa, Arne & Hansen, Marianne Nordli (2005). Frafall i høyere utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn? I Raabe, Mona; Raaum, Oddbjørn; Aamodt, Per Olaf; Stølen, Nils Martin & Holseter, Anne Marie (Red.), Utdanning 2005 - deltakelse og kompetanse. Statistisk sentralbyrå (SSB). ISSN 9788253768441. s. 98–121. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Mastekaasa, Arne (2003). Utdanning, ulikhet og forandring, Det norske samfunn. s. 69–98. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Engelstad, Fredrik (2003). Samfunnsklasser og klasseteorier, Det norske samfunn. s. 154–183. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Engelstad, Fredrik (2003). Samfunnsklasser og eliter, Det norske samfunn. s. 191–211. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2002). Sosial status og ekteskap innenfor legestanden. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 19(122), s. 1881–1884. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2001). Closure in an Open Porofession. The Impact of Social Origin and Occupational Success of Graduates of Law in Norway. Work, Employment and Society. ISSN 0950-0170. 15(3), s. 489–510. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2001). Education and Economic Rewards. Variations by Social-Class Origin and Income Measures. European Sociological Review. ISSN 0266-7215. 17(3), s. 209–231. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2001). Om ferdighet og rettferdighet i juridiske karrierer. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 40(5), s. 267–278. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2000). Høyere utdanning og utbytte - hva betyr utenlandsk opprinnelse for inntektsnivå? Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 17, s. 223–234. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2000). Sosial bakgrunn og karakterer blant juridiske kandidater. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. 41, s. 151–186. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Arild & Hansen, Marianne Nordli (1999). Makt i Pierre Bourdieus sosiologi. I Engelstad, Fredrik (Red.), Om makt. Teori og kritikk. Gyldendal Akademisk. s. 43–78. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (1999). Utdanningspolitikk og ulikhet. Rekrutteringen til høyere utdanning 1985-1996. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). ISSN 0040-716X. s. 173–203. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Arild; Hansen, Marianne Nordli & Engelstad, Fredrik (1999). Makt i Pierre Bourdieus sosiologi, Om makt : teori og kritikk. Gyldendal Akademisk. s. 43–78. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (1997). The Scandinavian Welfare State Model: The Impact of the Public Sector on Segregation and Gender Equality. Work, Employment and Society. ISSN 0950-0170. 11(1), s. 83–99. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Ljunggren, Jørn & Hansen, Marianne Nordli (2021). Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202646240. 494 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Korsnes, Olav; Hansen, Marianne Nordli & Hjellbrekke, Johannes (2014). Elite og klasse i et egalitært samfunn. Universitetsforlaget. ISBN 9788215021836. 268 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Album, Dag; Hansen, Marianne Nordli & Widerberg, Karin (2010). Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetsforlaget. ISBN 9788215014920. 320 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken presenterer sosiologenes metodearsenal i form av fortellinger fra virkeligheten. Erfarne sosiologer skriver om egne erfaringer. Boken behandler ikke samfunnsvitenskapelig metode i generelle, allmenne, abstrakte termer. Den trekker snarere fram hvordan metoder og metodeutfordringer kommer fram i det konkrete. Forskningsspørsmålene står i sentrum, og det går tydelig fram hvordan metoder er midler til å framskaffe kunnskap, og hvordan bestemte metoder og bruken av dem avgjør hva slags svar eller kunnskap som kan bli produsert. Sammen representerer bidragsyterne et bredt spekter av tema og metodologiske innfallsvinkler.

Se alle arbeider i NVA

• Toft, Maren & Hansen, Marianne Nordli (2021). Hvem foreldrene dine er, betyr stadig mer i Norge. [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2021). The Waterfront: Norge - et klassesamfunn?.Torbjørn Røe Isaksen, Marianne Nordli Hansen og Adel Khan Farooq. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2021). The Working Class and Social Inequality in the 21st Century: Wendy Bottero & Shamus Khan. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2021). The Working Class and Social Inequality in the 21st Century: Marianne Nordli Hansen & Mike Savage - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) (uio.no). Fulltekst i vitenarkiv
• Enli, Gunn; Mamelund, Svenn-Erik & Hansen, Marianne Nordli (2021). Klasse i akademia: Med Svenn-Erik Mamelund og Marianne Nordli Hansen. [Radio]. Undervisningsplikten. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia; Ljunggren, Jørn; Hansen, Marianne Nordli & Figenschou, Tine Ustad (2020). Den moderne arbeiderklassen. 1 Mai med Manifest Tankesmie. [Radio]. P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind N (2019). Family wealth and educational attainment – a three-generational study of young adults. Fulltekst i vitenarkiv
• Granlund, Lise; Hansen, Marianne Nordli & Bakken, Anders (2019). Faglig frokost: Sosial ulikhet i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Flemmen, Magne (2019). – Fattige velger ikke å ha lite penger. [Journal]. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Ljunggren, Jørn (2019). Elite: Ordet toppene ikke bruker om seg selv. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2019). I en klasse for seg. [Internet]. https://www.forskerforum.no/i-en-klasse-for-seg/. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2019). Hvilken betydning har utdanning for økonomisk ulikhet? Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind N (2019). Family wealth, educational attainment and wealth formation – a three-generational study of young adults. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind N (2019). Family wealth, educational attainment and wealth formation - a three generational study of young adults in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind N (2019). Family wealth, educational attainment and wealth formation - a three-generational study of young adults. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2019). The international inequality debate and the pattern in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind N (2018). Family wealth and educational attainment - a three generational study of young adults in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli & Flemmen, Magne (2018). Agendakveld: Er Norge et klassesamfunn? Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2018). Utdanning til besvær – Hvilken rolle spiller skole og utdanning for de økonomiske forskjellene i befolkningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2018). Klasseanalyse – brennaktuell eller uvitenskapelig og utdatert? Fulltekst i vitenarkiv
• Strømme, Thea Bertnes & Hansen, Marianne Nordli (2015). Contested Mobility and Sponsor Mobility in the Classical Elite Professions in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Strømme, Thea Bertnes & Hansen, Marianne Nordli (2015). Elite og Klasse i et egalitært samfunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Hjellbrekke, Johannes; Korsnes, Olav & Hansen, Marianne Nordli (2014). "Et elite stykke Norge". [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Danielsen, Arild & Hansen, Marianne Nordli (2014). Routes to institutional and artistic leadership. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiborg, Øyvind N & Hansen, Marianne Nordli (2014). Wealth inequality during the life course - a study based on sibling correlations. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiborg, Øyvind N & Hansen, Marianne Nordli (2013). Trends in the total impact of family background - new evidence based on sibling correlations. Fulltekst i vitenarkiv
• Album, Dag; Hansen, Marianne Nordli & Widerberg, Karin (2010). Introduksjon. I Album, Dag; Hansen, Marianne Nordli & Widerberg, Karin (Red.), Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215014920. s. 7–14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Boken presenterer sosiologenes metodearsenal i form av fortellinger fra virkeligheten. Erfarne sosiologer skriver om egne erfaringer. Boken behandler ikke samfunnsvitenskapelig metode i generelle, allmenne, abstrakte termer. Den trekker snarere fram hvordan metoder og metodeutfordringer kommer fram i det konkrete. Forskningsspørsmålene står i sentrum, og det går tydelig fram hvordan metoder er midler til å framskaffe kunnskap, og hvordan bestemte metoder og bruken av dem avgjør hva slags svar eller kunnskap som kan bli produsert. Sammen representerer bidragsyterne et bredt spekter av tema og metodologiske innfallsvinkler.

• Hansen, Marianne Nordli & Wiborg, Øyvind (2008). Fattigdommens system. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2004). En klassedelt skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Mastekaasa, Arne & Hansen, Marianne Nordli (2003). Kjønnsforskjeller i rekruttering til forskning: Likestilling eller diskriminering. Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 20, s. 223–228. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2001). Karriere og familie: En undersøkelse av variasjoner i inntekt blant mannlige og kvinnelige jurister. Søkelys på arbeidsmarkedet. ISSN 0800-6199. 18(2), s. 205–214. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2000). Juridisk makt i arv? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
• Berthling, Kjetil; Hansen, Marianne Nordli & Mangset, Marte (2025). Sivilingeniørenes renessanse - En kvalitativ studie av tekniske eliteutdanninger. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I det norske utdanningssystemet at de såkalte eliteprofesjonene karakteriseres av høy sosial reproduksjon på tvers av generasjoner. Sivilingeniørutdanninger har isærvært lite forsket på i sosiologisk sammenheng. Målet med oppgaven er å rette oppmerksomheten mot tre ting som hittil har vært lite utforsket i klasse- og elitesosiologien. For det første vet vi lite om hvordan vi skal forstå kulturell kapitalteori i forhold til teknisk-naturvitenskapelige fagfelt der matematikk står i monitor. I Norge har det heller ikke vært forsket kvalitativt på hvordan slike eliteutdanninger fungerer i praksis. Særlig ved universiteter der eksterne aktører fra privat næringsliv har mye innflytelse. For det tredje har det heller ikke vært særlig forsket på hvordan studenter ved slike utdanningsinstitusjoner forstår sin sosiale posisjon. Jeg undersøker dette gjennom intervjuer med ni informanter ved såkalte «tekniske» sivilingeniørutdanninger som jeg analyserer ut fra følgende overordnede forskningsspørsmål: Hvilke faktorer bidrar til sosial lukning i sivilingeniørutdanninger, og hvilke faktorer bidrar til at sivilingeniørutdanninger eventuelt kan forstås som eliteutdanninger? Dette spørsmålet forsøkes belyst ved hjelp av tre forskningsspørsmål: 1. Hva slags disposisjoner overfor kunnskap og utdanning kommer til uttrykk hos sivilingeniørstudenter med differensierende sosial arv, og hvordan relaterer dette til sosial reproduksjon i sivilingeniørutdanninger? 2. Hvilke faktorer bidrar til å forme sivilingeniørstudenter sin status? 3. Hvordan bidrar dette til informantenes forståelse og legitimering av sin sosiale posisjon? Jeg utforsker dette med bruk av Bourdieu sin kapitalteori, men benytter også teorier som hittil har lite benyttet i norsk forskning, følgelig konsekrasjon som en måte å utforske institusjonell overføring av status, og teorien om akademiske taksonomier som viser til at mer abstrakte fag som matematikk har en tendens til å «naturaliseres» slik at de oppfattes for å kreve talent. I studien finner jeg klare tendenser til en preferanse for matematikkens formelle og rigide kunnskapsform, som blir en slags negasjon av mer fortolkende kunnskapsformer. Samtidig varierer denne rigiditeten der de som er nærmere «sivilingeniørfeltet» har 0 kunnskapspreferanser som er mer avgrenset til slike fag. Jeg finner også at å forstå seg selv som «talentfull» innenfor denne akademiske taksonomien har mye å si for å utvikle disse disposisjonene. Jeg finner tydelige tendenser til sosial differensiering vedrørende hvordan slike disposisjoner erverves og skisserer en typologi av en mer teknisk-kulturell kapital som en felt-spesifikk kapital for å konseptualisere dette. Jeg finner også tydelige «konsekrasjon» av studentene gjennom matematikkens status og utdanningsstruktur. Et tydelig funn er også at privat næringsliv har tydelig innvirkning på sivilingeniørutdanninger gjennom økonomiske investeringer mediert gjennom studentforeninger. Jeg finner også at det er tydelige effekter av statushierarkier som blir skjult av egalitære oppfatninger som resonnerer med tidligere forskning på kunnskapseliter i Norge.

• Uvaag, Stian Aleksander & Hansen, Marianne Nordli (2018). The Class Trajectories of Skilled and Unskilled Workers. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Bennetzen, Johannes Emil & Hansen, Marianne Nordli (2018). Hvem gjelder det? - En klasseanalyse av låneopptak i Norge. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tema for denne oppgaven er låneopptak i Norge. Forskningsspørsmålet som stilles er: Hvilken betydning har sosial bakgrunn og klasse for et individs låneopptak over ulike livsfaser? Dette gjennomføres ved å først gi en litteraturgjennomgang av relevant forskning og teori på feltet. I denne delen blir det presentert tidligere forskning som tilsier at låneopptak varierer med ulike livsfaser. Etter dette blir et flerdimensjonalt klasseperspektiv med utgangspunkt i Pierre Bourdieus arbeider presentert. Antagelsen som legges til grunne er at låneopptak ikke kun bør sees i forbindelse med tilgjengelige økonomiske midler, men at også sosiale og kulturelle ressurser kan ha betydning. På dette grunnlaget drøftes ulike forventninger en kan gjøre til oppgavens empiriske analyser. Av særlig relevans blir de kulturelle begrepene gjeldsaversjon og utsatt behovstilfredsstillelse drøftet. Familiens økonomiske situasjon og dens betydning for eget låneopptak blir også presentert, da med et fokus på foreldrenes formuer. I den forbindelse trekkes det frem tre formuemekanismer som kan tenkes å ha betydning for eget låneopptak: Kjøpsmekanismen, forsikringsmekanismen og den normative mekanismen. Fra litteraturgjennomgangen utledes det fire hypoteser som testes empirisk ved bruk av multippel regresjonsanalyse. Dataen som analyseres er av typen registerdata. Under analysene kommer det frem en rekke funn. For det første er ikke stratifiseringen av låneopptak i Norge kun basert på økonomiske, men også kulturelle skiller. Disse mønstrene vedvarer selv etter at det blir innført kontroller for en rekke relevante variabler, herunder: alder, bosted, egen inntekt og egen utdannelse. Under analysene observeres det at personer med bakgrunn fra, eller posisjon i, den økonomiske overklassen har det største låneopptaket. Samtidig er det forskjeller mellom kjønnene, hvor størrelsen på effekten av de ulike bakgrunnene varierer for kvinner og menn. I tillegg analyseres betydningen av de ulike klassebakgrunnene over ulike livsfaser. Under analysene observeres de sterkeste effektene av klassebakgrunn i aldre assosiert med etableringsfasen, da for et flertall av personene. I de siste analysene undersøkes betydningen av foreldrenes formuer, hvor det observeres at størrelsen på disse summene er svakt positivt assosiert med eget låneopptak i aldre som forbindes med etableringsfasen. For de øvrige aldersgruppene er denne assosiasjonen mer negativ. Avslutningsvis drøftes de empiriske analyseresultatene med utgangspunkt i litteraturgjennomgangen fra oppgavens første del. Det blir også presentert forlag til videre forskning.

• Ellingsen, Julie Hjelde & Hansen, Marianne Nordli (2018). "Fordi jeg har muligheten" En kvalitativ studie om Oslo-ungdommens vei inn i videregående skole. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli; Flemmen, Magne & Andersen, Patrick Lie (2009). The Oslo Register Data Class Scheme (ORDC). Final report from the classification procject. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo.. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2006). The Impact of Economic Resources on Educational Attainment. Changes Over Time. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Marianne Nordli (2006). Fluctuations in intergenerational mobility in economic status in Norway. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA