HISTCLASS Paradokser med formue og klasse: historiske forutsetninger og nåtidige konfigurasjoner

Status
Avsluttet
Varighet
01.01.2018–31.12.2024

Den norske eller nordiske «modellen» kjennetegnes blant annet av generøse, universelle velferdsordninger og små lønnsforskjeller. Likevel innebærer ikke disse egalitære trekkene at rikdom er jevnt fordelt i Norge, eller at de som er rike ikke opparbeider seg store formuer.

Kontaktpersoner

collage av bygninger i oslo; viktoria terrasse, UiO, Rådhuset og Børsen
Hvorfor er ulikhet i formue så markant i et samfunn som ellers på mange måter preges av likhet? Fotoillustrasjon: Colorbox/UiO

Om prosjektet

Tidligere forskning tyder på at relativt til mange andre land er fordelingen av formue svært skjev i Norge, og Skandinavia for øvrig, andelen svært rike mennesker er høy, og norske arvinger peker seg ut blant de rikeste unge i verdensmålestokk. Slike paradoksale trekk ved det norske samfunnet er utgangspunkt for prosjektet HISTCLASS. Prosjektet reiser spørsmål som: Hvorfor er ulikhet i formue så markant i et samfunn som ellers på mange måter preges av likhet? Hvorfor har disse paradoksene oppstått, og hva betyr de for forståelsen av Skandinavisk egalitarisme? Er dette paradokser som er oppstått i nyere tid, eller viderefører dagens familier velstående familiedynastier som har klart å beholde sin posisjon over et langt tidsrom? Er akkumulasjon av ressurser som overføres over generasjonene noe som primært kjennetegner familier med økonomisk kapital, eller finner vi slike dynastiske tendenser også i familier med topposisjoner i andre sektorer, som kulturlivet, profesjonene, embetsmenn og akademia? I hvilken grad bidrar ekteskap mellom folk fra tilsvarende miljøer til akkumulasjon av ressurser over tid?

Disse spørsmålene skal besvares ved hjelp av en kombinasjon av historiske og nyere datakilder. Dette gjelder blant annet data fra eldre folketellinger og andre historiske kilder, nyere registerdata over hele befolkningen, samt en rekke andre data om prominente personer på ulike områder. Analysene av klassestrukturen tar utgangspunkt i Oslo registerklasseskjema (ORDC).  Samlet sett vil analysene gi et bilde av hvordan klasse- og lagdelingsstrukturer vedvarer eller endres gjennom de siste to århundrer, med spesielt fokus på akkumulering av rikdom, overføring av rikdom mellom generasjoner, og produksjonen og reproduksjonen av familiedynastier på toppen av samfunnshierarkiet.

Mål

Hovedmål

Å bidra med unik sosiologisk innsikt om utviklingen av klasse- og lagdeling I Norge gjennom to hundre år, med spesiell oppmerksomhet på betydningen av akkumulasjon av formue og overføring av ressurser over generasjoner.

Delmål

Å bidra med kunnskap om

  1. endringer i klassestrukturen over en lang tidsperiode;
  2. akkumulasjon av formue og intergenerasjonelle overføringer av formue gjennom de siste 30-40 år;
  3. endring og stabilitet i rekruttering til norske eliter gjennom 300 år; og
  4. endringer og stabilitet i klassegrensenes gjennomtrengelighet gjennom å studere tendenser til å gifte seg innad i klassene, og velge partnere på samme utdanningsnivå.
table
*Examples of occupations and proportions within each category, based on the distribution of the classes are provided in the figure.  

Deltakere

Publikasjoner

  • Schnitzlein, Daniel D.; Lersch, Philipp M. & Wiborg, Øyvind Nicolay (2026). Intragenerational mobility in wealth in Germany, Norway, and Britain: Descriptive evidence. Research in Social Stratification and Mobility. ISSN 0276-5624. 106. doi: 10.1016/j.rssm.2026.101206. Fulltekst i vitenarkiv
  • Thomsen, Jens-Peter; Andrade, Stefan Bastholm; Hertel, Florian R.; Thaning, Max & Wiborg, Øyvind Nicolay (2026). Intergenerational Educational Mobility in Scandinavia and the United States. Sociology of education. ISSN 0038-0407. doi: 10.1177/00380407261424502. Fulltekst i vitenarkiv
  • Wiborg, Øyvind Nicolay & Gugushvili, Alexi (2025). Does partnership predict mortality? Evidence from a twin fixed effects study design. SSM - Population Health. ISSN 2352-8273. 30. doi: 10.1016/j.ssmph.2025.101805. Fulltekst i vitenarkiv
  • Gugushvili, Alexi & Wiborg, Øyvind Nicolay (2025). Wealth and mortality among late-middle-aged individuals in Norway: a nationwide register-based retrospective study. The Lancet Regional Health - Europe. 48. doi: 10.1016/j.lanepe.2024.101113. Fulltekst i vitenarkiv
  • Strømme, Thea Bertnes & Wiborg, Øyvind Nicolay (2024). Social origins and educational attainment: The unique contributions of parental education, class, and financial resources over time. British Journal of Sociology. ISSN 0007-1315. 75(4), s. 400–419. doi: 10.1111/1468-4446.13091. Fulltekst i vitenarkiv
  • Grätz, Michael & Wiborg, Øyvind Nicolay (2024). Parental ages and the intergenerational transmission of education: evidence from Germany, Norway, and the United States. European Societies. ISSN 1461-6696. 26(5), s. 1444–1471. doi: 10.1080/14616696.2024.2310011. Fulltekst i vitenarkiv
  • Toft, Maren (2023). Nation-builders and market architects: How social origins mold the careers of law graduates over 200 years in Norway. British Journal of Sociology. ISSN 0007-1315. 75(1), s. 108–131. doi: 10.1111/1468-4446.13066. Fulltekst i vitenarkiv
  • Schulz, Jeremy; Wiborg, Øyvind & Robinson, Laura (2023). Zooming Versus Slacking: Videoconferencing, Instant Messaging, and Work-from-Home Intentions in the Early Pandemic. American Behavioral Scientist. ISSN 0002-7642. doi: 10.1177/00027642231155364. Fulltekst i vitenarkiv
  • Hansen, Marianne Nordli (2023). Økonomiske eliter og økonomisk makt. Norsk sosiologisk tidsskrift. 7(4-5), s. 92–109. doi: 10.18261/nost.7.4-5.7. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

Se alle arbeider i NVA

Finansiering

Støttet av Forskningsrådet

Prosjektnummer: 275249

Bevilgningen til prosjektet er NOK 9 697 000.

Fri prosjektstøtte- FRIPRO

English version of this page
Publisert 18. aug. 2025 14:56 - Sist endret 25. sep. 2025 15:26