English version of this page

Paradokser med formue og klasse: historiske forutsetninger og nåtidige konfigurasjoner (HISTCLASS)

Den norske eller nordiske «modellen» kjennetegnes blant annet av generøse, universelle velferdsordninger og små lønnsforskjeller. Likevel innebærer ikke disse egalitære at rikdom er jevnt fordelt i Norge, eller at de som er rike ikke opparbeider seg store formuer.

Prosjektoppstart: 01.07.2018

Hvorfor er ulikhet i formue så markant i et samfunn som ellers på mange måter preges av likhet? Fotoillustrasjon: Colorbox/UiO

Om prosjektet

Tidligere forskning tyder på at relativt til mange andre land er fordelingen av formue svært skjev i Norge, og Skandinavia for øvrig, andelen svært rike mennesker er høy, og norske arvinger peker seg ut blant de rikeste unge i verdensmålestokk. Slike paradoksale trekk ved det norske samfunnet er utgangspunkt for prosjektet HISTCLASS. Prosjektet reiser spørsmål som: Hvorfor er ulikhet i formue så markant i et samfunn som ellers på mange måter preges av likhet? Hvorfor har disse paradoksene oppstått, og hva betyr de for forståelsen av Skandinavisk egalitarisme? Er dette paradokser som er oppstått i nyere tid, eller viderefører dagens familier velstående familiedynastier som har klart å beholde sin posisjon over et langt tidsrom? Er akkumulasjon av ressurser som overføres over generasjonene noe som primært kjennetegner familier med økonomisk kapital, eller finner vi slike dynastiske tendenser også i familier med topposisjoner i andre sektorer, som kulturlivet, profesjonene, embetsmenn og akademia? I hvilken grad bidrar ekteskap mellom folk fra tilsvarende miljøer til akkumulasjon av ressurser over tid?

Disse spørsmålene skal besvares ved hjelp av en kombinasjon av historiske og nyere datakilder. Dette gjelder blant annet data fra eldre folketellinger og andre historiske kilder, nyere registerdata over hele befolkningen, samt en rekke andre data om prominente personer på ulike områder. Analysene av klassestrukturen tar utgangspunkt i Oslo registerklasseskjema (ORDC).  Samlet sett vil analysene gi et bilde av hvordan klasse- og lagdelingsstrukturer vedvarer eller endres gjennom de siste to århundrer, med spesielt fokus på akkumulering av rikdom, overføring av rikdom mellom generasjoner, og produksjonen og reproduksjonen av familiedynastier på toppen av samfunnshierarkiet.

Mål

Hovedmål

Å bidra med unik sosiologisk innsikt om utviklingen av klasse- og lagdeling I Norge gjennom to hundre år, med spesiell oppmerksomhet på betydningen av akkumulasjon av formue og overføring av ressurser over generasjoner.

Delmål

Å bidra med kunnskap om

  1. endringer i klassestrukturen over en lang tidsperiode;
  2. akkumulasjon av formue og intergenerasjonelle overføringer av formue gjennom de siste 30-40 år;
  3. endring og stabilitet i rekruttering til norske eliter gjennom 300 år; og
  4. endringer og stabilitet i klassegrensenes gjennomtrengelighet gjennom å studere tendenser til å gifte seg innad i klassene, og velge partnere på samme utdanningsnivå.
*Examples of occupations and proportions within each category, based on the distribution of the classes are provided in the figure.  

Forskningsprogram

Bevilgningen til prosjektet er NOK 9 697 000.

Fri prosjektstøtte- FRIPRO

Norges forskningsråd

Samarbeid

Oslo Met- Storbyuniversitetet, Senter for profesjonsstudier

Universitetet i Bergen, Sosiologisk institutt

 

 

 

Publikasjoner


 

  • Maren Toft & Magne Flemmen (2019). Var klassesamfunnet noen gang på hell?. Norsk sosiologisk tidsskrift.  ISSN 2535-2512.  3, s 137- 155

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 11. mai 2018 13:04 - Sist endret 19. aug. 2019 11:31