English version of this page

Paradokser med formue og klasse: historiske forutsetninger og nåtidige konfigurasjoner (HISTCLASS)

Den norske eller nordiske «modellen» kjennetegnes blant annet av generøse, universelle velferdsordninger og små lønnsforskjeller. Likevel innebærer ikke disse egalitære at rikdom er jevnt fordelt i Norge, eller at de som er rike ikke opparbeider seg store formuer.

Prosjektoppstart: 01.07.2018

Hvorfor er ulikhet i formue så markant i et samfunn som ellers på mange måter preges av likhet? Fotoillustrasjon: Colorbox/UiO

Om prosjektet

Tidligere forskning tyder på at relativt til mange andre land er fordelingen av formue svært skjev i Norge, og Skandinavia for øvrig, andelen svært rike mennesker er høy, og norske arvinger peker seg ut blant de rikeste unge i verdensmålestokk. Slike paradoksale trekk ved det norske samfunnet er utgangspunkt for prosjektet HISTCLASS. Prosjektet reiser spørsmål som: Hvorfor er ulikhet i formue så markant i et samfunn som ellers på mange måter preges av likhet? Hvorfor har disse paradoksene oppstått, og hva betyr de for forståelsen av Skandinavisk egalitarisme? Er dette paradokser som er oppstått i nyere tid, eller viderefører dagens familier velstående familiedynastier som har klart å beholde sin posisjon over et langt tidsrom? Er akkumulasjon av ressurser som overføres over generasjonene noe som primært kjennetegner familier med økonomisk kapital, eller finner vi slike dynastiske tendenser også i familier med topposisjoner i andre sektorer, som kulturlivet, profesjonene, embetsmenn og akademia? I hvilken grad bidrar ekteskap mellom folk fra tilsvarende miljøer til akkumulasjon av ressurser over tid?

Disse spørsmålene skal besvares ved hjelp av en kombinasjon av historiske og nyere datakilder. Dette gjelder blant annet data fra eldre folketellinger og andre historiske kilder, nyere registerdata over hele befolkningen, samt en rekke andre data om prominente personer på ulike områder. Analysene av klassestrukturen tar utgangspunkt i Oslo registerklasseskjema (ORDC).  Samlet sett vil analysene gi et bilde av hvordan klasse- og lagdelingsstrukturer vedvarer eller endres gjennom de siste to århundrer, med spesielt fokus på akkumulering av rikdom, overføring av rikdom mellom generasjoner, og produksjonen og reproduksjonen av familiedynastier på toppen av samfunnshierarkiet.

Mål

Hovedmål

Å bidra med unik sosiologisk innsikt om utviklingen av klasse- og lagdeling I Norge gjennom to hundre år, med spesiell oppmerksomhet på betydningen av akkumulasjon av formue og overføring av ressurser over generasjoner.

Delmål

Å bidra med kunnskap om

  1. endringer i klassestrukturen over en lang tidsperiode;
  2. akkumulasjon av formue og intergenerasjonelle overføringer av formue gjennom de siste 30-40 år;
  3. endring og stabilitet i rekruttering til norske eliter gjennom 300 år; og
  4. endringer og stabilitet i klassegrensenes gjennomtrengelighet gjennom å studere tendenser til å gifte seg innad i klassene, og velge partnere på samme utdanningsnivå.
*Examples of occupations and proportions within each category, based on the distribution of the classes are provided in the figure.  

Forskningsprogram

Bevilgningen til prosjektet er NOK 9 697 000.

Fri prosjektstøtte- FRIPRO

Norges forskningsråd

Samarbeid

Oslo Met- Storbyuniversitetet, Senter for profesjonsstudier

Universitetet i Bergen, Sosiologisk institutt

 

 

 

Publikasjoner


 

  • Maren Toft & Magne Flemmen (2019). Var klassesamfunnet noen gang på hell?. Norsk sosiologisk tidsskrift.  ISSN 2535-2512.  3, s 137- 155
  • Mike Savage & Magne Flemmen (2019). Life narratives and personal identity: The end of linear social mobility?. Cultural and social history.  ISSN 1478-0038.  16, s 85- 101
  • Marianne Nordli Hansen & Øyvind Wiborg (2019). The Accumulation and Transfers of Wealth: Variations by Social Class. European Sociological Review.  ISSN 0266-7215.
  • Maren Toft & Magne Flemmen (2018). The gendered reproduction of the upper class, I: Johannes Hjellbrekke; Felix Bühlmann; Johan Heilbron; Mike Savage & Olav Korsnes (red.),  New Directions in Elite Studies.  Routledge.  ISBN 978-1138059191.  6.  s 113 - 133
  • Øyvind N Wiborg & Marianne Nordli Hansen (2018). The Scandinavian Model During Increasing Inequality: Recent Trends in Educational Attainment, Earnings and Wealth among Norwegian Siblings. Research in Social Stratification and Mobility.  ISSN 0276-5624.  56, s 53- 63
  • Magne Flemmen; Vegard Jarness & Lennart Rosenlund (2018). Class and status: on the misconstrual of the conceptual distinction and a neo-Bourdieusian alternative. British Journal of Sociology.  ISSN 0007-1315.  0, s 1- 51
  • Øyvind N Wiborg & Marianne Nordli Hansen (2018). Klassebakgrunn, arv og gaver: Hvilken rolle spiller de for oppbygging av formue i ung alder?. Søkelys på arbeidslivet.  ISSN 1504-8004.  35, s 294- 312

Se alle arbeider i Cristin

  • Maren Toft (2019). Sosiologifestival presenterer: Skillelinjer, klasse, konflikt.
  • Marianne Nordli Hansen (2019). The international inequality debate and the pattern in Norway.
  • Maren Toft & Vegard Jarness (2019). Mapping the matrimonial market of elites.
  • Maren Toft (2019). Family wealth and the class ceiling. The propulsive power of the bank of mum and dad.
  • Marianne Nordli Hansen & Øyvind N Wiborg (2019). Family wealth, educational attainment and wealth formation – a three-generational study of young adults..
  •  (2019). Hvem blir rike i Norge i dag?.
  •  (2019). NRK Nyhetsmorgen: Norges 400 rikeste.
  • Marianne Nordli Hansen & Øyvind N Wiborg (2018). Family wealth and educational attainment - a three generational study of young adults in Norway.
  • Øyvind N Wiborg & Michael Grätz (2018). The varying impact of parental economic resources on academic performance: Evidence from a family fixed-effects quantile regression approach..
  •  (2018). Sju å se opp for.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 11. mai 2018 13:04 - Sist endret 19. aug. 2019 11:31