Aktuelle forskningssaker - Side 2

Kvinner er mer utsatt enn menn for både Alzheimers sjukdom og en rekke autoimmune lidelser. Likevel er forskning på kvinners helse mangelvare.

Den ene hjernehalvdelen forfaller raskere enn den andre fra 30-årsalderen, ifølge ny doktoravhandling ved Psykologisk institutt, UiO. Denne utviklingen skyter fart hos mennesker med Alzheimers sykdom.

En ny studie viser sammenheng mellom mangel på fysisk samvær og symptomer på angst og depresjon og ensomhet.

Pasientene med de alvorligste psykiske lidelsene har mest nytte av tilrettelagt terapi, og virkningen er langvarig, viser en stor norsk studie på effekten av psykoterapi.

- Trump har skapt et bilde av seg selv som den sterke mann, som skal gjenreise amerikanske verdier og kjempe for de glemte kvinner og menn. At han er tro mot dette budskapet, er noe av hans styrke, sier Sigrun Marie Moss, forsker med politisk psykologi som spesialfelt.

Flere er bekymret, føler på ensomhet, har søvnvansker og kjenner på angst og depresjon. - Koronapandemien har gjort mange av oss mer sårbare psykisk, og de som var mest sårbare fra før, er spesielt utsatt, sier professor i psykologi, Espen Røysamb.

Fødselsdepresjon er ikke forbeholdt mor, men kan smitte over på far – især hvis partene er usikre på parforholdet.

Til tross for økt informasjon og kunnskap lever rasismen fortsatt over hele verden. Ny forskning kobler rasisme til en personlighet som er arvelig.

-  Livskvaliteten i Norge er allerede skeivfordelt. Og de marginaliserte gruppene kommer til å vokse i kjølvannet av koronapandemien, sier Ragnhild Bang Nes. Hun har forska på hva det er som gjør oss lykkelige.

– Demens handler om aldring. Og aldringen påvirkes allerede før vi blir født, mener årets vinnere av Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningspris Anders Fjell og Kristine Walhovd.

42 prosent av enslige mindreårige asylsøkere opplever et høyt nivå av posttraumatisk stress fem år etter at de kom til Norge.

Kvinner som har født ett eller flere barn får trolig en "boost", som forsinker hjernens aldringsprosess senere i livet. Det viser en studie av hjernestrukturen til 12 021 middelaldrende kvinner fra Storbritannia, som flere norske forskere står bak.

Schizofreni og bipolar lidelse er sterkt arvelige sykdommer. Men går det an å forutsi hvem som vil få dem? Det er et av målene til førsteamanuensis Lars Tjelta Westlye, som nå mottar Anders Jahre-prisen for yngre forskere.

Norske leger er motvillige til å formidle usikre levetidsprognoser til nydiagnostiserte kreftpasienter. Professor og kreftpasient Geir Kirkebøen viser hvordan prognosenes usikkerhet kan formidles slik at pasientene gis realistisk håp.  

Både mødre og fedre kan «smitte hverandre» med sine depressive plager når de blir foreldre. Fødselsdepresjon hos kvinner begynner ofte i svangerskapet, mens fedrene er mest sårbare rett etter fødselen.

Hvor fornøyde vi er med livet kan arves og kommer delvis an på personligheten vår, viser ny studie. Men hvor stor betydning har genene kontra miljøet?

Ny doktoravhandling levner ingen tvil: Vi kan trene opp hukommelsen og treningseffekten varer over tid.

Halvannet år gamle småbarn foretrekker populære jevnaldrende, som de ser at andre barn gir seg for i duellene mot. Samtidig unngår de barn som tvinger viljen sin gjennom med makt.

- Foreldre, skole og venner har stor betydning i livene våre, men de bestemmer ikke hvem vi er. I bunn og grunn ville vi vært de samme om vi hadde blitt adoptert bort ved fødselen, sier Robert Plomin. 

Hvordan vi blir som voksne skimtes allerede i spedbarnsalder, ifølge ny doktoravhandling. Viktige faktorer for personlighetsutvikling er temperament og samspill med foreldre og jevnaldrende.

I et av verdens mest likestilte land forestiller nordmenn seg at kvinnelige feminister ser maskuline ut, mens feministiske menn ser feminine ut.

Er du heterofil, grubler du sjelden på hvordan du skal få fortalt det til dine nærmeste. Er du skeiv, har du som regel en «ut av skapet»-historie – og vet nøyaktig når du fortalte det til noen for første gang.

Å skade kroppen sin kan være en måte å kontrollere negative følelser på. Ny forskning fra UiO viser at unge også bruker selvskading for å kommunisere og dele vanskelige følelser, som de ikke får uttrykt med ord.

Vi blir rørt. Følelsen som blusser opp i oss er så sterk at den kan sammenlignes med å se en far bli gjenforent med datteren sin etter lang tid.

– En psykolog som klarer å hjelpe en pasient til å bli mindre fastlåst i grubling og bekymring under en terapitime, kan regne med at angsten reduseres til neste gang de møtes, sier forsker.