De psykeste får størst utbytte av terapi

Pasientene med de alvorligste psykiske lidelsene har mest nytte av tilrettelagt terapi, og virkningen er langvarig, viser en stor norsk studie på effekten av psykoterapi.

Når ni av ti pasienter ved poliklinikker henvises på nytt, er det mange psykologer som har tatt til orde for at man heller bør satse på individuelt tilpasset psykoterapi, slik at relasjonen mellom pasient og terapeut får tid til å utvikle seg

Når ni av ti pasienter ved poliklinikker henvises på nytt, er det mange psykologer som har tatt til orde for at man heller bør satse på individuelt tilpasset psykoterapi, slik at relasjonen mellom pasient og terapeut får tid til å utvikle seg. Foto: Science Photo Library/ Scanpix

Trodde du at piller og medikamenter er det eneste som hjelper folk med tunge psykiske lidelser? Da bør du lese dette. En ny form for terapi, som tilrettelegges individuelt, gir håp for svingdørspasientene, og viser langt mer effektive resultater på lang sikt enn pilletrilling har vist seg å gjøre.

Ble helt friske

− Pasientene i vårt utvalg rapporterer at deres psykiske plager og relasjonelle vansker reduseres betydelig. Få opplever en negativ utvikling når terapien er ferdig, mange færre enn etter vanlig korttidsterapi.

− Denne typen individuelt tilpasset terapibehandling gjør flertallet av pasientene helt friske både fra sine symptomer og psykiske lidelser, sier førsteforfatter på studien, Magnus Nordmo, ved Psykologisk institutt, UiO.

Hva er psykoterapi?

En fellesbetegnelse for ulike psykologiske metoder som psykologen disponerer under behandling av psykiske lidelser og problemer.

Nordmo er stipendiat i et av Nord-Europas største terapiforskningsprosjekter, «Norsk multisenterprosjekt for studier av prosess og utfall i psykoterapi», som omfatter 8 poliklinikker rundt om i landet, 89 terapeuter og 370 pasienter. Prosjektet har pågått i over 10 år og kan nå slå i bordet med en studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Frontiers in Psychiatry, som slår sprekker i myten om at man ikke kan snakke seg bort fra alvorlige problemer.

Alle terapeutiske metoder er representert i studien og bedringene pasientene viser er gjennomgående både for de mest vanlige lidelsene, som depresjon og angst, samt personlighetsforstyrrelser, selvrapporterte problemer og relasjonelle vansker.

Skreddersydd behandling

Jevnt over oppnådde de fleste pasientene betydelig bedring uavhengig av type psykisk lidelse, men det er stor variasjon i hvor mye terapi pasientene benytter, når de får muligheten til å være med på å tilpasse behandlingen.

− Mange vet nok mer eller mindre selv, eventuelt sammen med terapeuten, hvor mye terapi de trenger, kommenterer Nordmo.

− Når pasient og terapeut kan planlegge lengden og intensiteten på behandlingen blir den mer veltilpasset og flertallet opplever positive forbedringer uavhengig av utgangspunkt. I motsetning til de fleste klassiske studiene på tidsbegrenset terapi, der de med dårligst utgangspunkt ofte profiterer minst, forklarer han.

På sporet av den beste terapien: Fra venstre stipendiat Magnus Nordmo, prosjektleder Jon Trygve Monsen og avdelingsleder Ole André Solbakken
På sporet av den beste terapien: F.v. Stipendiat Magnus Nordmo, prosjektleder Jon Trygve Monsen og avdelingsleder Ole André Solbakken. Foto: Svein Harald Milde/ UiO

Best for de dårligste

− Hos oss gikk de dårligste pasientene lenger i terapi og viste de største endringene. Friskere pasienter gikk kortere og hadde mindre endringer, men endringene var stabile og positive uansett, tilføyer professor Ole André Solbakken, som også er Nordmos veileder.

Antall behandlingstimer og -intensitet var høyere i denne studien enn det som vanligvis gis ved norske poliklinikker. Flertallet av pasientene opplevde dermed store fremskritt, uavhengig av psykisk lidelse, alvorlighetsgrad og diagnose, gitt at pasientene fikk denne typen tilrettelagt behandling.

− Dette er et viktig poeng, understreker Solbakken.

− Tidligere terapiforskning har stort sett ikke hatt tid til å gi nok tilpasset behandling til de dårligste pasientene. Det gjorde terapeutene i denne studien, og resultatet ble da faktisk at de dårligste hadde mest nytte av behandlingen, fortsetter han.

Forskningsprosjektets lengde er unikt i norsk sammenheng. Det startet opp i 1995 og har nå pågått i 25 år.

Bygge relasjon

Men tid koster penger og diskusjonen om hva som er den mest effektive behandlingen, langvarig eller kortvarig terapi, har pågått lenge. Kortvarige terapier, basert på manualer, håndbøker, veiledninger og kunnskap om hva som stort sett virker, har i stor grad erstattet langvarig psykodynamisk psykoterapi i det offentlige psykiske helsevernet, men bieffekten har vært svingdørspasienter og økt bruk av psykofarmaka i psykiatrien.

Når ni av ti pasienter ved poliklinikker henvises på nytt, er det mange psykologer som har tatt til orde for at man heller bør satse på individuelt tilpasset psykoterapi, slik at relasjonen mellom pasient og terapeut får tid til å utvikle seg.

«Korttidsterapi er lite effektivt når vi vet at relasjonen mellom pasient og terapeut har betydning», skriver psykolog Gunhild R. Kullbotten ved Lillehammer DPS i en artikkel i Psykologtidsskriftet fra 2013.

Unngår svingdørspasienter

− Våre studier viser at langvarig tilrettelagt psykoterapi har best og lengst effekt. Det finnes ingen quick fix for psykisk helse og personlige eller relasjonelle problemer. Alle trenger tid til å bygge et tillitsforhold til terapeuten, især de med tunge lidelser, men det fine er jo at det går an å fikse, sier Solbakken optimistisk.

− Pasientens interesser ivaretas også på en bedre måte, om man tar seg tid til å gå dypere inn i materien, framfor å sende menneskene i skytteltrafikk mellom forskjellige kortidssesjoner med ulike terapeuter, som de ikke klarer å etablere en fortrolig relasjon til, sier han.

Vanebrytende metode

Professor Jon T. Monsen har ledet multisenterprosjektet i over ti år og har lang erfaring med å analysere anonymiserte terapisamtaler og pasientforløp. Han er også medforfatter på studien til Nordmo og veiledet Solbakkens doktoravhandling i sin tid.

− Psykoterapi handler om å utvide og utvikle pasientenes fastgrodde tankemønstre, holdninger og følelser - vaner i måter å bearbeide inntrykk på, som ofte trekker dem ned fremfor å bygge dem opp. Et gjennomgående trekk ved mange psykiske forstyrrelser er en uklar, usammenhengende eller konfliktfylt opplevelse av seg selv, begrenset forståelse av andres opplevelser og intensjoner, og problemer med å kommunisere med andre.

For å oppnå en positiv endring som varer, trenger psykologen tid med pasienten, hevder forfatterne bak studien. De argumenterer med at dette er viktig både for å etablere en trygg relasjon og å komme til kjernen av problemene.

Tar problemet ved rota

− Endringene vi har fått til med individualisert behandling er mer omfattende enn fravær av symptomer og psykiske lidelser, forteller Monsen:

− Når opplevelsene av en selv og andre blir tydeligere sortert og representert for den som går i terapi, skaper dette også større trygghet og evne til innlevelse med andre.

− Terapi handler med andre ord om "å bygge normalitet" ved at pasienten får økt personlig og sosial kompetanse.

− Når symptomer og ulike former for psykiske lidelser avtar, skjer dette fordi de mest sannsynlig er et speilbilde av mangelfull eller forstyrret evne til å representere opplevelser og erfaringer, understreker Monsen.

Tett på terapeuten

Det unike med denne studien er at den er klinikknær, dvs at den tar utgangpunkt i reelle terapiforløp, ifølge forskerne. Den omfatter et reelt utvalg pasienter fra klinikker rundt om i landet og disse pasientene har en mer alvorlig diagnose enn det som er vanlig i andre studier, som ofte er begrenset til lettere diagnoser som angst og depresjon.

For eksempel har mer enn halvparten av pasientene diagnoser med ulike former for personlighetsforstyrrelser. Personlighetsforstyrrelse regnes som en mer alvorlig form for psykisk lidelse enn f.eks. angst og depresjon, som er typiske symptomlidelser.

− Hensikten med denne studien var å komme tett på vanlig psykoterapipraksis, slik den utøves i en typisk klinikk. Dermed har vi, i motsetning til det meste av terapiforskningen, latt terapeutene gjennomføre den terapiformen de ønsker selv, slik de jobber hver dag - i samarbeid med pasientene og i lys av deres vansker og preferanser, avslutter Nordmo.


Referanse

Studien "Effectiveness of Open-Ended Psychotherapy Under Clinically Representative Conditions" er publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychiatry.


Kontakt

Magnus Nordmo

Pressekontakt Svein Harald Milde


Relevante Studier

Profesjonsstudiet i psykologi

Av Svein Harald Milde
Publisert 8. des. 2020 15:52 - Sist endret 14. des. 2020 10:21