Koronapandemien tærer på oss psykisk

Flere er bekymret, føler på ensomhet, har søvnvansker og kjenner på angst og depresjon. - Koronapandemien har gjort mange av oss mer sårbare psykisk, og de som var mest sårbare fra før, er spesielt utsatt, sier professor i psykologi, Espen Røysamb.

Podkasten Universitetsplassen LIVE hadde koronapandemiens virkning på vår psykiske helse som tema tidligere i høst. Da møttes Espen Røysamb, professor ved Psykologisk institutt, UiO, Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse og Eline Skår, blogger med egenerfaring, for å samtale om Covid 19 s innvirkning på psyken.

 - Konsekvensene av koronapandemien for vår psykiske helse er litt sammensatt. Som mennesker er vi jo i utgangspunktet tilpasningsdyktige med et psykisk immunforsvar, som gjør oss motstandsdyktige i møtet med usikkerhet og sykdom. Samtidig viser flere studier at Koronapandemien har ført til en klar økning i symptomer på psykiske problemer som bekymring, ensomhet, angst og depresjon m.m.

Psykologiprofessoren viser blant annet til en undersøkelse av Oslo-ungdom som avslører en sterk reduksjon i livstilfredshet. Han understreker vi må ta på alvor at psykiske problemer vil bli et økende problem i den norske befolkningen, som konsekvens av pandemien.

Virker både direkte og indirekte

Espen Røysamb peker på tre mekanismer som kan trigge psykiske plager i forbindelse med Covid 19:

1. De helt direkte mekanismene som følge av pandemien: Angst for det som skjer, utrygghet og følelsen av ikke å ha kontroll.

2. De indirekte mekanismene: Reaksjonen på sosial distansering, ensomhet, at mange faller ut av sine sosiale nettverk.

3. En tredje mekanisme: De økonomiske vanskene pandemien fører med seg. Mange blir permittert og får økonomiske vansker, som i seg selv er en belastning, også for psyken.    

- Vi skal ikke undervurdere hvordan fraværet av de positive aktivitetene vi har vært vant til, som møte med kollegaer, reiser, fritid virker inn på oss.

Mye av det sosiale påfyllet har blitt redusert, som følge av pandemien - og det er tyngende for mange, sier Røysamb

Flere ringer hjelpetelefonene

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, forteller om økt pågang til hjelpetelefoner om psykisk helse etter at pandemien brøt ut.

- Både den fysiske og den psykiske folkehelsa er satt under press. Som personer tåler vi det ulikt. Hjelpetelefonene for personer med psykiske problemer har økt pågang og de som betjener dem klarer ikke å besvare alle henvendelsene. Flere av de som ringer forteller om store problemer når aktiviteten i spesialisthelsetjenesten er redusert.  

Hun er enig med Røysamb i at mange klarer seg bra, men understreker at det at mange er prisgitt være prisgitt hjemmet også har ført til overgrepsproblematikk og vold. Hjelpetelefonene rapporterer også om mer pågang om personer med selvmordstanker.

-  Å tilrettelegge for de særlig såbare gruppene er veldig viktig i den tiden vi er inne i. De som har det ille psykisk fra før er særlig utsatt.  Det er de som særlig bekymrer meg nå.

Tove Gundersen understreker at det er viktig at folk selv tar kontakt når de trenger hjelp, men like viktig er det at vi alle ser folk rundt oss og tør å spørre hvordan de har det.

- Medmenneskelighet skårer faktisk høyere enn medisiner på overlevelse når det gjelder selvmordstrussel, understreker hun.

I tillegg tar hun til orde for fysiske møter, blikk-kontakt og småprat.

- Møteplasser og nærhet til andre er gode beskyttelsesmekanismer. Når disse beskyttelsesmekanismene blir borte – og vi ikke møtes som vi pleier – er det særlig viktig med tilrettelegging og nye møteplasser, sier Tove Gundersen. Hun tar også til orde for å opprettholde rutine, eller etablere nye.

- Rutiner er de krykkene vi har i det daglige.  Samvær og noen som bryr seg gir oss noe å stå opp til, sier hun.

Lurte på hvor jeg skulle henvende meg for å få hjelp

Eline Skår, som blogger om psykisk helse og selv har psykiske utfordringer, forteller om en kaotisk tid rett etter at Koronapandemien traff Norge.

- Jeg kommer aldri til å glemme telefonen jeg fikk fra behandleren min, som sa at vi ikke kunne sees på en stund. Da lurte jeg på hvor jeg skulle gå når jeg trengte hjelp.  Heldigvis varte det ikke lenge før vi kunne møtes digitalt – og senere kunne vi gå tur og snakke i parken, sier Skår og understreker at hun har vært heldig.

-  Jeg har blitt prioritert, men jeg har hørt fra mange andre, som ikke har vært like heldige. Det som går igjen er ensomheten.  Mange lurer på hvor de kan henvende seg, når hele verden brenner. Flere har også sterk frykt for viruset og tør for eksempel ikke å gå ut og handle.

 Eline Skår forteller at mange som har psykiske problemer i denne tiden har følt at de ikke er berettiget til å plass med sine psykiske utfordringer, når det er så mye større problemer med korona og smitte som opptar folk.

 - Jeg tror det er veldig viktig å si at ingen problemer er for små. Det er viktig at vi tør å bry oss og også høre om vonde tanker. Det psykiske må vi ta på alvor.

Eline Skår forteller at hun redd da en del av de faste vanene og rutinene forsvant på grunn av koronarestriksjonene. Blant annet kunne hun ikke gå kafé daglig som før. Nå forsøker hun å opprettholde alternative kafé-avtaler med seg selv.

- Det jeg synes er mest utfordrende er kanskje uforutsigbarheten, Vi vet jo ikke hvor lenge dette skal vare, om det er ett år til eller noen måneder til.  Det hadde vært enklere å forholde seg til, om man visste når det skulle ta slutt. 

Uvisshet fører til utrygghet

Espen Røysamb understreker at usikkerheten med hensyn til framtiden er tyngende for flere.

- Mange kjenner på en utrygghet både i forhold til smitte, til økonomiske vansker og annet.  En sånn type usikkerhet gjør noe med selvbildet. For de fleste er det viktig å ha litt kontroll over eget liv. Hadde vi bare visst når det var over, hadde det hjulpet. Men vi har ikke en sluttdato å forholde oss til og det gjør oss utrygge.  

Røysamb understreker at vi som mennesker er utrustet veldig forskjellig. Noen tåler mye stress, andre lite. Gjennomsnittsmennesket finnes ikke.

- Men koronapandemien har ført til et økt angstnivå og et øket behov for hjelp for flere enn før. Når vi også vet at halvparten av oss av i løpet av livet vil ha behov for hjelp på grunn av psykiske plager, betyr det at dagens situasjon angår oss alle. 

Røysamb sier at det kan være en trøst for mange at vi lever i Norge, der vi i overveiende grad har tillit til myndighetene og til hverandre.  

-  Myndighetene må imidlertid legge til rette for at vi skal klare oss psykisk, ikke bare fysisk.

Vi må alle godta at vi står i en utfordrende situasjon, sier Røysamb, som har ett generelt råd å komme med:

-  Enten du selv sliter eller noen rundt deg sliter: Aksepter at det er en vanskelig situasjon. Ring en venn. Eller ring en du vet trenger deg. Bruk de relasjonen som er der. Vi skal komme oss gjennom denne tiden sammen.

Trenger du råd, veiledning eller noen å snakke med?

Ring  Mental Helses Hjelpetelefon eller bruk chat-tjenesten: sidetmedord.no

 

Av Gro Lien Garbo
Publisert 9. okt. 2020 08:50 - Sist endret 9. okt. 2020 13:45