Aldring har ingen alder

– Demens handler om aldring. Og aldringen påvirkes allerede før vi blir født, mener årets vinnere av Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningspris Anders Fjell og Kristine Walhovd.

Professorparet Anders Martin Fjell og Kristine Beate Walhovd.

Professorparet Anders M. Fjell og Kristine B. Walhovd har forsket på hjernens livsløp siden studietiden. For sitt bidrag til forståelse av sammenhengen mellom aldring og demens, får de Demensforskningsprisen i 2020 av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Anne Elisabeth Næss/Nasjonalforeningen.

Det som skiller forskningen til Walhovd og Fjell fra mye annen forskning på området, er at de ser på hjernens utvikling i et livsløpsperspektiv.

– Vi er uenige i en del teorier om at man skal finne den ene årsaken til Alzheimer. At det er ett protein som er svaret. Den viktigste risikofaktoren er jo aldring, og derfor er det hjernens aldringsprosess vi er interessert i, sier Anders Fjell.

Og ifølge deres teori er det forhold allerede i mors liv, før vi kommer til verden, som har betydning for hvordan vi fungerer når vi blir gamle. Denne måten å tenke på kognitiv svikt og demenssykdom var Walhovd og Fjell blant de første som foreslo. I dag er det stadig flere som forstår endringer i hjernen på denne måten.

Walhovd og Fjell og forskningssenteret de har skapt, har de siste ti årene vært i forskningsfronten på områdene aldring, kognisjon, demens og endringer i hjernen.  «Gjennom sin forskning har senteret bidratt til grunnleggende kunnskap om hjernens utvikling..» heter det blant annet i begrunnelsen for prisen.

Ett av de interessante forskningssporene i forskerparets portefølje nå, er søvnkvalitet. 

– Det ser ut som om søvn er relatert til volumtap i hippocampus, sier Anders Fjell som har dette som ett av sine forskningsprosjekter.

– Men vi vet foreløpig ikke om søvn forårsaker volumtap i hjernen, eller om det er motsatt, eller om begge deler skyldes noe annet vi ikke vet hva er ennå.

Cybersykling som kognitiv test

– Ganske kult? Målet er å teste hva som påvirker læring og hvordan hjernen endrer seg med læring ved å se hvordan folk navigerer, forklarer Kristine Walhovd mens hun fikler med VR-briller og festeanordninger på en av syklene på avdelingen hos forskningsgruppen hun leder sammen med ektemann Anders Fjell.

– I samarbeid med post doc stipendiatene Knut Øverby, Anne Cecilie Sjøli Bråthen og spilldesigner Sebastian Valla har vi har laget en virtuell by. Her kan forskningsdeltagere cybersykle rundt i byen, forsøke å orientere seg og finne frem i gatene.

I likhet med ektemann Anders, snakker hun fort og både energinivået, produksjonstempoet og engasjementet hos de to professorene er godt over gjennomsnittet.  Cybersyklingen utgjør bare et bitteliten flik av det store og omfattende hjerneforskningsmiljøet årets vinnere av Demensforskningsprisen har skapt. Faktisk er det dette senteret; «Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon» som mottar Demensforskningsprisen. Et senter Walhovd og Fjell leder, og som representerer en ny innfallsvinkel til forskning på demens.

Forskerliv og familieliv

Å jobbe så tett sammen, med det samme fagområdet og de samme prosjektene i tillegg til å komme hjem til logistikken i en aktiv trebarnsfamilie – sammen, ville for mange bydd på utfordringer og slitasjeproblemer. Men ikke for disse to. Kanskje fordi det alltid har vært sånn? I alle fall siden Kristine fra Gran på Hadeland og Anders fra Nordberg i Oslo møttes under psykologistudiene.

Kristine Walhovd og Anders Fjell har samarbeidet om forskning siden studietiden.
Kristine Walhovd og Anders Fjell har samarbeidet om forskning siden studietiden. Foto: Anne Elisabeth Næss/Nasjonalforeningen.

– Vi jobbet mye sammen under studietiden, og det var da vi ble kjærester, forteller Kristine.

De to var like glødende engasjert i det de drev med, jobbet og jobbet utover kveldene, og det var ikke sjelden de måtte spurte ut fra labben før dørene gikk i lås ved midnatt. Overgangen fra studiekompiser var glidende. De skrev doktorgrad sammen, giftet seg, fikk stipend til opphold ved Harvard, forsket, fikk barn, forsket, fikk barn og fortsatte å forske – også med barna som deltakere. For det holder ikke å forstå eldre og aldersrelaterte endringer i hjerne. Fjell og Walhovd mener unge hjerner er vel så interessante.

Aldringens gåte

- Å forstå hvordan vi fungerer kognitivt er jo noe av det mest spennende å se på! Hva er en «normal» hjerne og hva er «normal» aldring? Det er litt som å si: Jeg er i «dårlig» form. Det blir ganske diffust og lite målbart, mener Walhovd og Fjell.

De mener også det blir et kunstig skille, dersom demensforskning gjøres separat fra annen forskning på både hjerte og hjerne. Derfor er de to opptatt av stor tverrfaglighet i forskningsgruppen sin.

–  Det skjer jo en aldringsprosess i alle organer i kroppen vår. Men kan vi forstå den, og påvirke den? Med vår psykologbakgrunn er vi jo opptatt av mentale funksjoner.

Hjernens folkehelse fra fødsel til død

Det som gjør Walhovd og Fjells livsløpsforskning ekstra interessant er at de sitter på mye materiale fra deltakere i alle aldre. Å forske på barn, kan vise seg å være nødvendig for å forstå hvordan hjernen eldes, og hvorfor noen får demenssykdom – og andre ikke.

Det er en annen ting de to forskerne også er opptatt av, trening. Får ikke Kristine løpt noen mil i uka, blir hun i dårlig humør, og for Anders er trening, både sammen med – og uten barna, et fast innslag i hverdagen. De har også tro på trening som en av flere ting som påvirker forandringer i hjernen.

De har også tro på trening, både fysisk og mentalt, som en av flere ting som påvirker forandringer i hjernen.

- Vi har studert kognitiv trening over tid, der folk lærte seg hukommelsesteknikker, og ser at det skjer en endring i hjernen med treningen som går tilbake hvis du slutter å trene.

Anders ser på klokken. Og på kona.

– Jeg må nesten stikke nå. Bandytrening for yngstemann, sier Fjell og forsvinner ut døra.


Begrunnelse for prisen

- til Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Anders M Fjell og Kristine B Walhovd.

Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon har de siste ti årene vært i forskningsfronten på områdene aldring, kognisjon, demens og endringer i hjernen. Gjennom sin forskning har senteret bidratt til grunnleggende kunnskap om hjernens utvikling. Senteret har gitt internasjonalt anerkjente bidrag til forskning innen hjernehelse og kognitiv funksjon både i normal aldring og Alzheimer. Dette har gitt ny kunnskap om risikofaktorer, årsakssammenhenger, diagnostiske metoder og behandling.

Forskningsstyret er av den oppfatning at LCBC, under ledelse av Anders M Fjell og Kristine B Walhovd, representerer et kreativt og produktivt forskningsmiljø som har bidratt til økt kunnskap og forståelse av sammenhengen mellom normal aldring og demens. På tross av sin betydelige produksjon er både Fjell og Walhovd relativt tidlig i sin karriere, og forskningsstyret mener de har et stort potensiale til å bidra med å løfte feltet framover også i fremtiden.


Om Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser:

Forskningsprisene er en anerkjennelse og belønning som gis til en forsker eller forskningsgruppe i Norge på grunnlag av betydelige resultater innen demensforskningen og hjerte- og karforskningen.

Demensforskningsprisen

Nasjonalforeningens pris for demensforskning deles hvert år ut til en forsker som har utmerket seg innen demensfeltet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker å stimulere og motivere til demensforskning.


Kontakt

Anders Martin Fjell

Kristine Beate Walhovd

Pressekontakt Svein Harald Milde

Av Kirsti Ellefsen/Nasjonalforeningen for folkehelsen
Publisert 31. jan. 2020 09:26 - Sist endret 12. feb. 2024 14:21