English version of this page

Derfor er noen rasister

Til tross for økt informasjon og kunnskap lever rasismen fortsatt over hele verden. Ny forskning kobler rasisme til en personlighet som er arvelig.

Bildet kan inneholde: person, hår, ansikt, ansiktshår, hode.

Black Lives Matter (BLM) er en antirasistisk bevegelse som startet i USA på bakgrunn av gjentatte episoder med rasisme og brutal politivold mot svarte mennesker. Bevegelsen fikk sin største utbredelse i 2020, etter politidrapet på afroamerikaneren George Floyd. Drapet utløste en rekke demonstrasjoner verden over. Foto: Liang Sen/ Xinhua/ NTB scanpix

Amerikanske George Floyds død skapte demonstrasjoner over hele verden. Men politivold mot sårbare grupper og minoriteter er ikke noe nytt. Hvordan kan rasistiske holdninger og handlinger ha overlevd så mange generasjoner?

Ifølge en studie publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), kan troen på den hvite rases overlegenhet rett og slett være arvelig.

Rasistiske gener

Forskerne bak studien ønsket å undersøke hvorfor en del holdninger har en tendens til å opptre samtidig. Dette kan for eksempel gjelde oppfatningen av at noen grupper mennesker er bedre enn andre, eller at noen har bedre etniske og kulturelle forutsetninger for å bestemme over andre i samfunnet.

Tidligere forskning har tydet på at slike holdninger ofte kommer i pakker og at de sjelden er tillært. Kan det derfor være slik at vi fødes med en personlighet som gjør oss tilbøyelige til å mene det ene eller det andre?

Ifølge forskerne er svaret ja.

– Personer som deler de samme pakkene med holdninger, ser også ut til å dele de samme genene, sier Thomas Haarklau Kleppestø, doktorgradsstipendiat ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Politiske holdninger

Thomas Haarklau Kleppestø. Foto: Tron Trondal/ UiO

Forskere undersøkte 2.000 tvillinger, både eneggede og toeggede, for å kartlegge deres politiske holdninger og personlighetstrekket «sosial dominans-orientering». Fra før visste forskerne at dette personlighetstrekket henger sammen med politiske holdninger.

Skårer du høyt på sosial dominans, mener du sannsynligvis at noen samfunnsgrupper er bedre enn andre, og du stemmer trolig på høyresiden. Skårer du lavt, heller du mot venstresiden og mener trolig at alle mennesker er omtrent like mye verdt. 

Påstander som tvillingene i studien skulle gradere, var for eksempel «Noen grupper av mennesker er underlegne andre grupper», «Vi bør ha en streng innvandringskontroll» og «Norge bør sende ut romfolk». Tanken til forskerne var at dersom de eneggede tvillingene var mer samstemte enn de toeggede, kunne man forklare enigheten med genene.

Dette er fordi eneggede tvillinger deler omtrent alle gener. Toeggede deler bare rundt halvparten.

Skrev like skolestiler

Kathrine og Therese Lillefosse (41) var ikke med i studien, men de er eneggede tvillinger. Therese synes det virker logisk at eneggede har en tendens til å tenke likt.

– Ja, det tror jeg faktisk. Da vi gikk på ungdomsskolen, hadde vi samme feil på prøver. En gang skrev vi helt like historier i skolestilene våre, med ett års mellomrom. Læreren trodde vi jukset, forteller hun.

Vi snakker med søstrene hver for seg og skal stille dem de samme spørsmålene som studiedeltakerne fikk. På de atten spørsmålene om sosial dominans, der de skal gradere svaret fra 1 til 7, svarer de nesten helt likt. Ingen av dem ønsker et spesielt hierarkisk samfunn.

Like barn leker best

I studien fant forskerne, som ventet, at sosial dominans-orientering og politiske holdninger hang sammen. De som ønsket et hierarkisk samfunn, ville for eksempel ofte ha streng innvandringskontroll og mindre utviklingshjelp.

Det nye i Kleppestøs funn var at sosial dominans-orientering deler mye genetikk med alle de nevnte politiske holdningene. Dette kan, ifølge forskerne, bidra til å forklare sammenhengen mellom dem.

– Det er ikke sånn at det står i genomet vårt at vi vil ha streng straff for kriminelle. Men vi spekulerer i om man blir født med en viss genetisk tendens. Hvis man for eksempel er et politisk barn som er opptatt av hierarkier, vil man kanskje oppsøke andre med samme preferanse, sier Kleppestø.

En medfødt tendens, eller et personlighetstrekk, kan altså lede deg inn i miljøer som gjør at tendensen forsterkes over tid, tror forskerne. Dette kalles aktiv gen-miljø-korrelasjon og er et velkjent fenomen i atferdsgenetikken.

Ulike livsløp

Kathrine og Therese Lillefosse hadde nokså like liv fram til de begynte på videregående. Da valgte de hver sine linjer og fikk nye venner. I dag deler de mange venner men har også noen egne.

Tvillingssøstrene Katrine og Therese Lillefosse feirer 40 årsdagen sammen
Tvillingssøstrene Katrine og Therese Lillefosse feirer 40 årsdagen sammen. Foto: Privat

Livene deres har tatt ulike retninger. Først jobbet de i samme firma, men så ble Therese kronisk syk. Hun måtte velge mellom å være i jobb eller få en familie og valgte det siste. I dag har hun mann, to barn og ingen jobb. Kathrine er på sin side singel og driver med boligstyling i eget firma.

Når de blir spurt om sine politiske holdninger, er de nokså enige om de fleste punktene. For eksempel ønsker begge mer utviklingshjelp. Men på to punkter er de helt uenige. Mens Kathrine ikke ønsker flere asylsøkere, tenker søsteren motsatt. Kathrine mener dessuten at romfolk bør sendes ut. Therese er uenig.

Ikke 100 prosent like

Thomas Haarklau Kleppestø er ikke overrasket.

– Det er typisk at eneggede er mer like enn toeggede i gjennomsnitt, men det betyr ikke at alle eneggede er helt like.

Han utdyper:

– Hvis eneggede tvillinger var helt like og toeggede femti prosent like, ville genetikk forklart all variasjon og mysteriet vært løst. Slik er det ikke.

Allerede i barndommen kan man se forskjeller mellom eneggede tvillinger, til tross for helt lik genetikk og et likt oppvekstmiljø. Dette har med hjernen å gjøre. Menneskehjernen er vårt mest komplekse organ med rundt 88 milliarder nevroner. Hvert av disse kobles til tusenvis av andre nevroner. Noen koblinger faller bort, andre vokser seg sterkere.

– Genene setter i gang regler for hvordan koblingene skal skje. Men det vil alltid oppstå tilfeldigheter. Det er som å bake en kake. Du kan bruke samme oppskrift hver gang, men kakene blir aldri helt like, sier Kleppestø.

En annen kilde til ulikhet mellom eneggede er antakelig ulike erfaringer og miljøer.

– Særlig vil systematiske erfaringer, for eksempel om man har vært gift eller singel i tjue år, være veldig viktige ting som er med å skape forskjeller.

Mamma gjør rund

Kathrine og Therese Lillefosse er ikke så forundret over at de tenker litt ulikt i dag. Men på noen punkter overrasker de hverandre:

– Therese er mer engasjert enn jeg hadde regnet med. Jeg trodde ikke at hun var så opptatt av romfolk og innvandringspolitikk, sier Kathrine Lillefosse.

At Kathrine selv generelt er mer skeptisk overfor romfolk og asylsøkere, tror hun kommer av at hun har deltidsjobb som bartender. Der har hun hatt noen mindre hyggelige opplevelser med mennesker fra andre land.

Therese tror på sin side at det å bli mamma har gjort henne mykere.

– Før var det motsatt, da var det Kathrine som var mest rund i kantene. Når jeg oppdrar barna mine, vil jeg at de skal behandle andre slik de selv ville ønske å bli behandlet. Man må være inkluderende, sier Therese Lillefosse.

I tillegg har hun møtt både asylsøkere og romfolk gjennom barna sine. Hun spør seg hvorfor ikke de kan få være her når andre får være her.

Politisk personlighet

Leif Edward Ottesen Kennair, psykologiprofessor ved NTNU, mener at den nye studien bekrefter tidligere forskningsresultater.

– Vi har lenge visst at det finnes et genetisk grunnlag for holdninger eller politisk orientering. Studier som denne gjør at vi kan kalle det et generelt funn, sier Kennair.

Men forskerne kommer også med ny kunnskap, legger han til.

– Blant annet har de funnet at genene kan gi oss en slags politisk personlighet. Dette gjelder imidlertid på gruppenivå, og vi utvikler oss også i samspill med miljøet.

Forskningen tyder også på at oppdragelse og familieforhold har lite å si for holdninger, og at genetikk er langt viktigere, ifølge Kennair. Vi påvirkes av miljøet, men da som oftest ved at vi blir mindre like familien, legger han til.


Referanse

Studien Correlations between social dominance orientation and political attitudes reflect common genetic underpinnings er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).


Kontakt

Thomas Haarklau Kleppestø

Pressekontakt Svein Harald Milde


Medieomtale

Hvorfor er noen rasister? (NRK Nyhetsmorgen)

Derfor er noen rasister (Forskning.no)


Relevante studier

Av Silje Pileberg
Publisert 3. aug. 2020 14:42 - Sist endret 4. aug. 2020 10:13