Vi har lykken med oss i genene

Hvor fornøyde vi er med livet kan arves og kommer delvis an på personligheten vår, viser ny studie. Men hvor stor betydning har genene kontra miljøet?

Når lykken smiler til oss. Personlighetsgener påvirker hvor fornøyde vi er med livet, men miljøet betyr enda mer. Photo: Pixabay.com (CC0 Creative Commons)

I en ny studie fant forskere at cirka 30 prosent av variasjonen i livstilfredshet, også kalt lykke, skyldes genetiske faktorer.

En stor del av denne variasjonen kommer fra to personlighetstrekk; ekstraversjon og nevrotisisme.

Det var professor Espen Røysamb ved Psykologisk institutt, UiO som ville undersøke hvorfor noen ser lysere på livet enn andre. Sammen med flere andre forskere ønsket han også å forstå hvor mye av disse individuelle forskjellene som skyldes genene våre.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.

Personlighetsfasetter

Både ekstraversjon og nevrotisisme hører til de fem store (The Big 5) personlighetstrekkene i femfaktormodellen. En modell som forsøker å beskrive variasjonen i menneskers personligheter inndelt i fem forskjellige personlighetstrekk, som hver består av 6 underordnede personlighetsfasetter.

Forskerne undersøkte alle 30 personlighetsfasettene, slik som sosiabilitet, selvdisiplin, spenningssøken, selvhevdelse, kompetanse, varme, fiendtlighet, impulsivitet, sårbarhet m.m.

Studien til Røysamb og kolleger viste at fire fasetter, hovedsakelig emosjonelle, var utslagsgivende; tendens til aktivitet, positive emosjoner, angst og depresjon, hvorav de to første virket positivt og sorterer under personlighetstrekket ekstraversjon, mens de to siste var rene lykketyver og tilhører personlighetstrekket nevrotisisme.

Lykkegener

Espen Røysamb. Foto: Privat

– At positivitet og energi er bra, mens angst og depresjon trekker ned er ikke overraskende. Det interessante med studien er at andre personlighetsfasetter eller trekk ikke hadde noen selvstendig betydning for livstilfredsheten,  understreker Røysamb.

– Kun disse fire fasettene knyttet til to personlighetstrekk hadde unike bidrag, enten positivt eller negativt.

– Livstilfredsheten, eller hvor lykkelige vi føler oss over tid, påvirkes av personlighet, og vi kan si at denne påvirkningen drives av fire ‘grunnstoffer’, nemlig tendens til aktivitet, positive emosjoner, angst og depresjon.

– Effekten av disse er delvis knyttet til genetiske faktorer, forklarer han.

Personlighetsgener

Både gener og personlighet er altså viktige for vår livstilfredshet, men hvor stor betydning har personlighetsrelaterte gener for den genetiske effekten på livstilfredshet?

– En stor del, omtrent to tredjedeler, av den genetiske innflytelsen på livstilfredshet skyldes personlighetsrelaterte gener, mens den resterende andelen genetisk variasjon handler om andre ting enn personlighet, svarer han.

Til en viss grad er det de samme genene som fremmer livstilfredsheten som beskytter mot angst og depresjon, ifølge professoren.

Sterk miljøfaktor

Når ca. 30 % av den individuelle variasjonen i livstilfredsheten beror på genetiske faktorer, sier det seg selv at miljøfaktoren på rundt 70 % er betydelig større enn den genetiske. Betyr det at vi også kan være vår egen lykkes smed?

Psykologiens 5 om dagen:  

1) Knytt bånd

2) Vær oppmerksom

3) Vær aktiv

4) Fortsett å lære

5) Gi

              Kilde: Napha.no

– Ja, vi vet at miljøpåvirkningen - livshendelser, belastninger, sosiale relasjoner og helse - har større betydning enn arvfaktoren. Og dette er viktig, for det er jo slik at vi delvis kan utforme vårt eget miljø, utvikle våre sosiale relasjoner, skape glimt av hverdagsglede og trene opp mestringsstrategier, sier Røysamb.

Forskning har vist at vi kan påvirke livstilfredshet, lykke og mestring selv, ved blant annet å bruke tid på gode sosiale relasjoner, fysisk aktivitet, mindfulness og takknemlighetsøvelser.

Ta lykkegrep

– Vi kan også trene opp nye tankemønstre, fortsetter han. 

Et eksempel, som han viser til, er forskning på hvor fornøyde medaljevinnere i OL er. Gullmedaljevinnerne er klart mest fornøyde med resultatet, men bronsevinnere er i gjennomsnitt mer fornøyde enn sølvmedaljevinnere. Hvorfor? En forklaring, ifølge professoren, handler om såkalt kontrafaktisk tenkning - våre tanker om det som ikke skjedde, men som kunne hendt. Sølvmedaljevinneren sammenlikner seg med gullvinneren og fokuserer på gullet som glapp, mens bronsevinneren oftere bruker 4. plassen som sammenlikning.

– Dette kan vi overføre til våre hverdagsliv. Hvis vi stadig går rundt og tenker på gullet som glapp, blir hverdagen fylt med nederlag, men vi kan trene på bronsevinning, minne oss på alt som kunne vært verre og således styrke vår mentale takknemlighetsmuskel.

Lykke er helsepolitikk

Livskvalitet, livstilfredshet og lykkefølelse henger tett sammen med vår psykiske folkehelse. Helsedirektoratet har nylig satt i gang et prosjekt for landsomfattende kartlegging av livskvalitet. Bakgrunnen er at ulikhet i opplevd livskvalitet og psykisk helse betraktes som et folkehelseproblem.

Livstilfredshet =

   20% personlighetsgener
+ 10% andre gener
+ 70% miljøfaktorer

   Kilde: Espen Røysamb

– Vi vet ennå for lite om hvordan gener og miljøfaktorer samspiller og bidrar til trivsel og livskvalitet.  Vi trenger flere studier av samspill mellom gener og miljø, og ikke minst hvordan miljøet kan legges til rette for at folks iboende potensialer og ressurser kan blomstre, avslutter Røysamb.

Nordmenn er ifølge internasjonale lykkeundersøkelser generelt lykkelige. De siste årene har vi skåret høyt på World Happiness Report utgitt av FN, men det er fremdeles store individuelle forskjeller på hvor fornøyde vi sier at vi er. Likevel tyder undersøkelsene på at vi har det stort sett bra i Norge.

Denne saken stod også i Forskning.no


Referanse

Nylig publiserte Espen Røysamb med kolleger studien Genetics, personality and wellbeing. A twin study of traits, facets and life satisfaction i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.

I et annet tidsskrift, Nature Human Behaviour, har han nettopp publisert en kommentar med oppsummering av forskningen på gener og livstilfredshet i The role of genetics in subjective well-being.


Kontakt


Omtale


Relevante studier

Av Svein Harald Milde
Publisert 18. feb. 2019 16:07 - Sist endret 28. mai 2019 00:18