Valg i USA: - Trump er tro mot bildet han har skapt av seg selv

- Trump har skapt et bilde av seg selv som den sterke mann, som skal gjenreise amerikanske verdier og kjempe for de glemte kvinner og menn. At han er tro mot dette budskapet, er noe av hans styrke, sier Sigrun Marie Moss, forsker med politisk psykologi som spesialfelt.

Bildet kan inneholde: rød, flagg, media, usas flagg, visningsenhet.

Det samme bildet: Donald Trump spiller på å være sterk og snakke rett fra levvra og har opprettholdt det imaget av seg selv - også i denne valgkampen, ifølge Sigrun Marie Moss..(Foto: Pavlo Gonchar / SOPA Images/Sipa USA/ NTB/Scanpix)

Sigrun Marie Moss, som er postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, var ikke så overrasket som mange andre da forretningsmannen og reality-stjernen Donald Trump gikk av med seieren og ble USAs president for fire år siden.(Les: Kanskje Ikke så ulogisk å stemme på Trump, som Moss skrev for fire år siden.)

Mange var, både da og fortsatt, sjokkert over at en person som snakket så nedsettende om store deler av befolkningen, blant annet kvinner og personer med minoritetsbakgrunn, kunne gå av med seieren – og også få stemmene til dem han rakket ned på. De fikk det rett og slett ikke til å henge på greip.

 - Fra psykologien  vet vi at det er lett å kategorisere mennesker ut fra det vi tror er det viktigste for dem. Men da glemmer vi at vi alle er satt sammen av mange ulike identiteter. Kvinner stemmer ikke bare på grunn av sin kvinnelighet og «latinoer» stemmer på bakgrunn av mer enn at de er «latinoer» (hispanisk)  Det er mulig å være hispanisk og svært konservativ. Det er mulig å være kvinne og mest av alt lei av det politiske etablissementet, påpeker Sigrun Marie Moss.

Hun understreker at dette med forståelsen for ulike identiteter er viktig for å ta inn over seg hvorfor mange velgere så gjennom fingrene med Trumps rasistiske og sexistiske uttalelser – og nok fortsatt gjør det. Fordi de opplever at Trump står opp for dem på andre arenaer og tilbyr håp for fremtiden, som er vel så viktige for dem. I tillegg til å være en karakter som bryter med en politikertype de hadde fått nok av. De kvalitetene veier tyngre enn det han måtte si om dem som kvinner, homofile eller representanter for minoritetsgrupper. 

Tydelig posisjonering

At Trump fra første stund var veldig tydelig med å posisjonere seg er, ifølge Moss, en viktig årsak til at han vant presidentvalget for fire år siden - og fortsatt kan ha en sjanse for å få en nye periode, til tross for motkandidat Joe Bidens ledelse på meningsmålingene.

- Trumps strategi overfor sine kjernevelgere er helt i tråd med kjerneelementene i politisk psykologisk teori: For å bygge seg opp som politisk leder er det nødvendig å skape en såkalt inngruppe.

Det gjelder å finne ut hvem denne gruppen skal være og hva som er mest vesentlig for de som definerer seg inn i den. Så må man lansere seg selv som den mest representative, prototypiske leder for gruppen. Det øker sannsynligheten for at de som denne prototypen gir gjenklang hos stemmer på ham, liker ham, og blir med på hans politiske prosjekt. Trump har lykkes godt med å spinne seg selv til å bli en slik prototypisk leder for sine kjernevelgere.

- Hva er karakteristikken for prototypen Trump?

- Han har spilt på idealet om et USA, der det gjelder å være sterk, ta tilbake tidligere tiders konservative verdier og gjenreise de glemte menn og kvinner til sin rettmessige plass. I forrige valgkamp posisjonerte han Hillary Clinton som en prototypisk politiker, som ikke hadde evnen til å gjøre noe nytt, men bare leverte «mer av det samme gamle». Seg selv posisjonerte han som en prototypisk amerikaner, i motsetning til de politikertypene man var vant til. Han spilte også på at han var svært vellykket – ikke minst økonomisk, uavhengig av om det stemte eller ikke, sier Moss.

Bildet kan inneholde: svart, skulder, klær, liten svart kjole, skjønnhet.
Trump har lykkes med stilen sin: - Folk setter pris på at Trump snakket et enkelt, ubehøvlet språk, som bryter med det de har vært vant med fra politikere, sier Sigrun Marie Moss. (Foto: Eirik Jacobsen/UiO)

Hun mener at Trump har lykkes godt med å få inngruppen sin til å tro på ham som en som ordner opp og agerer som en «businessmann» gjør det. Et annet viktig trekk er at han har posisjonert seg som en som snakker «rett fra levra», noe som nettopp står som en kontrast til den prototypiske politiker.  

- Flere studier viser at selv om folk ikke nødvendigvis er enige med uttalelsene hans, så setter følgerne hans pris på at han snakket et enkelt, ubehøvlet språk, som bryter med det de har vært vant med fra politikere.

- Er dette fortsatt Trumps styrke - etter fire år som president?

- Ja. Rett fra levra-språket appellerer til følgerne hans. Men vel så viktig er det nok at Trump - slik de ser det - er en som leverer på det han har lovet - og følger det opp. Han sa han skulle «ta grep i Kina» og «bringe arbeidsplasser hjem». Velgerne hans opplever at han har forsøkt å gjøre det og støtter opp om ham, uavhengig av om det har gått bra eller hvilken effekt det har hatt. Han er flink til å male frem historier om sine suksesser.

Moss understreker at svært mange amerikanere - særlig blant republikanerne - har liten tiltro til systemet og føler – ofte med rette - at det har vært veldig langt fra dem selv til de som står for maktutøvelse. For en del av disse velgerne var det og er det en befrielse å ha en president som er så annerledes, som gjør ting på sin måte og som sier det han mener der og da – tilsynelatende uten å veie ordene sine.

En som kjenner «gamet»

Moss peker på at flere meningsmålinger viser at Joe Biden skårer best når det gjelder håndtering av kriminalitet, raseproblematikk og - ikke minst - håndtering av pandemien. Samtidig viser flere av målingene at en del ser på Trump som den mest skikkede til å håndtere økonomien.

-  Trumps følgere er opptatt av ham som en forretningsmann, en som lager avtaler og som «kjenner gamet».

Enten det er planlagt eller uplanlagt, så synes jeg at Trump har vært usedvanlig dyktig til å spinne dette bildet av seg selv både som vellykket forretningsmann og som vellykket prototypisk amerikaner og representant for de glemte menn og kvinner. Selv om det jo er ironisk at en som har egen privatjet og egen golfbane skal være den mange av de som sliter økonomisk identifiserer seg sterkest med.

- Ja, hva er årsaken til det?

- Man kan jo spørre seg hvorfor demokratene har latt republikanerne ta over som representanter for en del av befolkningsgruppene som sliter økonomisk og føler seg glemt av det politiske systemet. Mange opplevde at det Hillary Clinton sa under forrige valgkamp ikke ga gjenklang hos dem.  Kanskje satt de fortsatt og betalte for «jula fra i fjor» - og opplevde ikke å bli sett. I stedet for «mer av det samme» fra Clinton, stemte de heller på en fargerik karakter som Donald Trump for å få noe som var nytt og annerledes. Mange gjorde det nok ut ifra en logikk om at det ikke kunne bli verre enn det det var.  

 Om Trump har lykkes i sitt prosjekt eller ikke – er, ifølge Moss, helt avhengig av øynene som ser.

- Han har åpenbart bidratt til polarisering og til å spisse frontene for å dra fordel av det i sitt politiske prosjekt. Som president har han spilt på en kulturkrig, som allerede var der, og spisset frontene mellom republikanere og demokrater, høyreside og venstreside. Ved å bygge på motsetninger har han gjort seg selv til en enda sterkere talsperson for dem som føler på samme måten som ham.

Moss viser blant annet til hvordan Trump har stemplet meksikanere som voldtektsmenn – og omtalt fire unge kvinnelige politikere med minoritetsbakgrunn (The Squad) nedsettende ved en rekke anledninger. Hele tiden med inngruppen sin i mente i sin politiske kommunikasjon.

 

Syk av Covid-19, men rir det av

Å prøve å vinne et valg i USA under en pandemi ville vært vanskelig for en hvilken som helst sittende president, påpeker Moss.

Hun understreker at Trumps håndtering av korona-pandemien har vært særegen for ham, ikke minst at han avsluttet støtten til WHO midt under en pandemi som krever internasjonalt samarbeid. At han selv ble syk og raskt frisk igjen kan imidlertid, ifølge forskeren, ha bidratt til å styrke kandidaturet hans. 

- Den raske tilfriskningen passer godt inn i Trumps narrativ om seg selv som den sterke mann, som kjemper for USA. Han er så sterk at han rir av en Covid-19.

Hans egen raske tilfriskning – så sant den vedvarer – passer også godt overens med det han har sagt underveis om viruset: at det ikke er så farlig – og at vi ikke trengte å ta det så alvorlig, sier Moss. Hun ser ikke bort ifra at han vil skåre poeng på at han så raskt var ute og drev valgkamp etter å ha stått opp fra sykesengen.

- Trumps følgere ser nok den raske tilfriskningen som et bevis for at deres kandidat ikke lar seg slå ut så lett, selv ikke av en pandemi, og at det nettopp er en av hans støpning man kan trenge for å få nasjonen igjennom pandemien.

Forskeren mener likevel at pandemien totalt har kostet Trump stemmer, også i egne rekker, særlig der folk har sett nær familie lide og dø på grunn av manglende hjelp og mangelfullt utstyr. Mens de som ikke har vært rammet, lettere kjøper Trumps budskap om at pandemien blåser raskt over og ikke er noe å bekymre seg over. Og at dessuten en vaksine er rett rundt hjørnet.   

Spiller på Joe Biden som svak og gammel

Donald Trump var nådeløs i forrige valgkamp og disset Hillary Clinton, både som representant for etablissementet- «ingen endring» - og - ikke minst - som kvinne.

- Han hadde og har en ganske god forståelse av hva som rører seg i deler av det amerikanske samfunn. Han forstod intuitivt at mange velgere ikke var klare for å få en kvinne som president. Og at om det skulle være en kvinne, så skulle det i hvert fall ikke være «hun dama der». Da Bernie Sanders trakk sitt kandidatur, kunne vi jo se intervjuer med folk som var ihuga Sanders- tilhengere. Når det ikke ble han, så stemte de heller på Donald Trump enn på Hillary Clinton

-  Hva var logikken i det?

- Tematikken til Sanders gikk mye i det samme som Trumps. Begge snakket om de glemte kvinner og menn, om enn noe ulike kvinner og menn. Begge snakket om endring.

Selv om løsningene de foreslo var diametralt motsatte, appellerte de begge til de mange velgerne som ville ha noe nytt, som ville bli sett – og som ikke hadde troen på at «mer av det samme» ville gjøre livene deres noe enklere.

Moss mener at Donald Trump spiller på mye av det samme i denne valgkampen som i den foregående. Han posisjonerer seg fortsatt som «amerikaneren» og Biden som «politikeren». Man denne gangen lykkes han, ifølge Moss, ikke like godt med å klistre etablissement-lappen på Biden. Dette blant annet fordi Biden er bedre likt enn det Clinton var. I denne runden kan ikke Trump trekke kvinnekortet, men han har annen ammunisjon på lager.

Bildet kan inneholde: talsperson, tale, nyheter, foredrag, begivenhet.
Gjort narr av: Trump har gjort narr av Joe Bidens bruk av maske og spiller på at han er gammel og svak, påpeker Sigrun Marie Moss. (Foto: Zuma press/NTB/Scanpix)

- Trump bruker mye tid og energi på å framstille seg selv som den staute, sterke mannen, i kontrast til Biden som eldre, svakere og uten den samme staminaen, sier Moss. Hun viser blant annet til hvordan Trump nærmest mobbet Biden for å bruke masken og gned det inn at han «aldri hadde sett en så stor maske før» og at Biden hadde den på seg «om han så stod 200 meter unna folk». Selv om det ikke er mer enn fire år som skiller Trump og Biden - og de begge er i høyt fremskreden alder- så lykkes Trump, etter forskernes mening, i å fremstille seg selv som langt yngre.

- Bare han gjentar nok ganger at han er sterk, viril og har det som skal til, så ser det ut til at budskapet går hjem hos følgerne hans. Det underforståtte budskapet er at de ikke bør velge en gammel mann som Biden, som når som helst kan dø av hjerteinfarkt.

Blåser i normer og regler

Å angripe motkandidater på det groveste – og under beltestedet – er, ifølge Moss, en praksis Trump har innført i politikken og valgkampen.

- Han er vel den første politikeren vi har sett i USA som så totalt blåser i alle normer og regler og som tilsynelatende gjør akkurat som han vil. Men dette passer også perfekt inn i bildet han har skapt av seg selv, som den som er villig til å bryte regler og normer for å skaffe det amerikanske folket «the best deal ever», framholder Moss.  Hun mener at Trump ved sin ordbruk og karakterisering av andre både har endret og dyttet på grenser for hva det er lov å si i et offentlig ordskifte.

- Uavhengig av om Biden går av med seieren denne gangen, vil nok Trumps metode ha en varig effekt på den politiske debatten. Ikke minst på hvor polarisert diskursen har blitt og på hva det er greit å si om andre mennesker.

Moss viser til at grensene for hva det under Trump er greit å si offentlig om blant annet innvandring, kvinner og homofile er sterkt utvidet. I en studie i USA etter valget fant Crandall, Miller og White (2018) at 2016-valget så ut til å ha skapt et klima som tillot diverse fordommer. Denne endringen i klima kan ha spilt en rolle i den kraftige økningen man så i fordoms-relaterte hendelser rett etter valget.

- Til og med George W. Bush sa i 2017 «Bigotry seems emboldened.» Men Trump har truffet en åre hos mange, som er lei av politikere som de mener har diktert hva de skal ha rett til å mene og føle og si om ulike temaer, ut fra hva som er politisk korrekt.

At Trump -  når han ikke er «mutet» -  som under den siste valgduellen med Biden-  avbryter motkandidaten, og også skjærer grimaser og gjør narr av vedkommende, slik han også gjorde med Clinton, så er ikke det nødvendigvis atferd følgerne hans misliker. Dette kan heller tvert imot være med på å styrke bildet han har skapt av seg selv som en prototypisk amerikaner, og som en motsats til den prototypiske politiker, slik Moss ser det.

- Mange synes mange ting Trump gjør er irriterende, ufine og ikke passende- også velgerne hans. Når så mange stemmer på ham, så tror jeg det er på tross av en del ting -  og ikke bare på grunn av det han står for. Nettopp fordi USA nå er så polarisert, blir det viktig for mange å holde på sin kandidat, som representerer den siden de har definert at de hører til på. Dette vil være tilfelle for mange, litt uavhengig av hvem kandidaten er, fordi alternativet er at den andre siden vinner. Men interessant nok med Trump har det gått langt nok til at man nå har støttegrupper for Biden blant republikanere, da han ses på som et bedre alternativ.

Biden viktigst for å unngå fire nye år med Trump

Biden leder på meningsmålingene og en av hans valgkampstrategier er, ifølge Moss å underminere Trump.

- Han har jo en mye mer nøktern, rolig framstilling enn Trump. Framfor å hisse seg opp når han mener Trump farer med løgner, så ler han til tider høyt, og sier at «dette er jo bare tull»,  han viser for eksempel til at Trumps egen FBI-sjef kan avkrefte det Trump sier.

Bidens strategi er å vise at Trump farer med usannheter, i tillegg til å føre en uansvarlig politikk. Han har lansert seg som et alternativ til fire nye år med «den gærningen».

Moss understreker at hvem som vinner valget, vil avhenge av hvem som vil klare å mobilisere flest stemmer – særlig blant sine egne, men også blant dem som ikke har bestemt seg.

- Et problem for Biden kan være nettopp det at han leder så klart på meningsmålingene, at en del tradisjonelle demokratvelgere ikke vil oppleve at noe står på spill – og kanskje unnlate å stemme. Obamas styrke var at han klarte å mobilisere velgerne. Mens Clinton tapte på at så mange ble sittende hjemme.

 Moss påpeker at Clinton jo stilte som kandidat etter Obama. Bidens fordel kan være at han stiller for å bidra til å unngå fire nye år med Trump. Mange frykter nettopp det, så en kraftig motivasjon for demokrater og velgere på venstresiden er å unngå en ny periode med den sittende presidenten.

Kontrasterer seg til Trump

- Jeg tror ikke Biden blir sett som noe veldig annerledes enn tidligere demokratiske kandidater, men han blir sett som noe helt annet enn Trump, sier Moss.

 Hun mener at  Biden er flinkere til å snakke til venstresiden enn det Clinton var. Han tar for eksempel opp økonomiske problemer som rammer de svakeste, henvender seg direkte til dem og forsikrer om det blir bedre med ham ved roret. Han stirrer rett på dem via TV- skjermen og lover å fjerne «skattefordelene Trump gir til rike» og viser til at Trump selv «ikke betaler mer skatt enn en sykepleier».

- Biden kontrasterer seg til Trump og kommuniserer at han skal rydde opp i alt det gale Trump har gjort, sier Moss, som mener dette er Bidens sterkeste kort.

- Biden framstår som er et godt alternativ for alle de velgerne i USA som kanskje begynner å bli litt bekymret for hvordan det egentlig går med relasjonen og samarbeidet med andre land nå når det er en pandemi. Mange ser nok på Biden som en voksenperson, som en kontrast til Trump som virker uplanlagt og spontan. Man kan aldri vite hva Trump finner på, sier Moss. Hun har observert at mange av dem som kanskje syntes det var litt forfriskende med Trump i forrige runde, nå har kommet på andre tanker og lurer på om de ikke skulle ha en «hakket mer stødig kaptein på denne skuta».

Moss understreker imidlertid at det er mange faktorer som spiller inn på det endelige valgresultatet, i tillegg til at kjernevelgerne på begge sider må mobiliseres.

- Selv om Biden fortsatt leder på meningsmålingene, så kan vinden fort snu, gitt at for eksempel Trump lanserer en Covid-vaksine få dager før valget. Han er troende til å ta slike grep i siste liten, sier Sigrun Marie Moss.


trump, biden, amerikansk flagg

Les og lytt til UiOs forskningsserie Valg i USA:

Valg i USA: Kvinner er mangelvare i amerikansk politikk

Valg i USA: Trump risikerer å skremme bort veljarar

Valg i USA: Konservative kristne tilgir Trumps synder 

Valg i USA: Kan Joe Biden løse klimakrisa?

Valg i USA: Trump driver USA i en autoritær retning

Valg i USA: Black Live Matter har satt rasepolitikk i sentrum av valgkampen

USA-valget: En splittet supermakt - hvordan påvirkes internasjonalt samarbeid? (podcast)

USA-valget: Kampen om internettets sjel (podcast)

Av Gro Lien Garbo
Publisert 29. okt. 2020 15:44 - Sist endret 30. okt. 2020 14:39