Valg i USA: Kan Joe Biden løse klimakrisa?

- Hvis USA og Kina hadde gått sammen om å redusere utslippene, ville mye vært gjort i retning av å finne en løsning på klimaproblemet, sier Tora Skodvin, som har studert internasjonal og amerikansk klimapolitikk i en årrekke.

Med henholdsvis 28,8 % og 14,5 % av utslippene på verdensbasis, må Kina og USA regnes som karbonsupermakter. Ifølge Tora Skodvin – tidligere forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, nå professor ved Institutt for statsvitenskap – hadde USA et stort potensial for å innta en viktig lederrolle i internasjonal klimapolitikk da Donald Trump blei president i 2016.

- Det motsatte skjedde. 1. juni 2018 annonserte Trump at han ville trekke USA ut av Paris-avtalen, sier Skodvin.

Ved Universitetet i Oslo har hun blant annet forska på internasjonale klimaavtaler. Både Kyoto-protokollen (1997) og Paris-avtalen (2015) skulle forene verdens stater i kampen for et levelig klima.

Ifølge Skodvin har verdenssamfunnet generelt oppnådd lite av det man blei enige om.

- Før koronapandemien slo inn, har jo de globale utslippene jevnt over gått opp. Avtalene har kanskje gjort at klima har beholdt plassen på den politiske agendaen over tid og bidratt til økt bevissthet om problemet. Men noen direkte konsekvens for mengden karbon i atmosfæren, har verken Kyoto- eller Paris-avtalen hatt, sier Skodvin.

Fangens dilemma

Sjøl om store utslippsland som India og Kina stadig er en del av Paris-avtalen, kjennetegnes de klimapolitiske siktemålene ifølge Tora Skodvin av å være altfor lite ambisiøse. Hun mener spenningene mellom Kina og USA er betegnende for hvorfor problemet er så vanskelig å løse.

- Klima er et kollektivt adferdsproblem. I et verst tenkelig scenario bruker en stat masse ressurser på å få ned egne utslipp, uten at noen andre gjør det.

Da ender man opp med det dårligste fra begge sider: både klimaendringer og en forverra økonomi, sier hun.

- Strengere utslippsreguleringer for kineserne har hele veien stått som et krav fra amerikansk

side. Logikken har vært at hvis Kina kunne opprettholde produksjonen uten samme miljøbegrensninger som USA, ville kineserne fått et gedigent komparativt fortrinn i felles markeder, sier Skodvin.

portrett Tora Skodvin
Gjør om på forgjengeres politikk: - Trump arbeider aktivt og systematisk med å reversere arven etter Obama, sier Tora Skodvin. (Foto: Erik Engblad/ UiO)

At Trump melder USA ut av Paris-avtalen, inngår ifølge statsviteren i en lang rekke politiske reverseringer som har funnet sted de siste fire åra. Hun henviser til den amerikanske tenketanken Brookings, som holder et øye med Trump-administrasjonens dereguleringer, på alt fra helse til infrastruktur.

- Trump arbeider aktivt og systematisk med å reversere arven etter Obama, sier Skodvin.

Fram og tilbake er like langt

New York Times beskriver 100 klimapolitiske tiltak, som den sittende presidenten har rukket å gjøre om på. Endringer i bestemmelsene for luftforurensning og utslipp er hyppigst, etterfulgt av reverseringer knytta til oljeboring og gassutvinning, som regel i form av «executive orders» eller presidentordrer.

Tora Skodvin hevder man må kjenne til det amerikanske lovgivningssystemet, for å forstå hvorfor.

- I USA er lovgivningssystemet veldig komplisert. Lovforslag krever som regel tverrpolitisk oppslutning, i og med filibusterregelen i Senatet som betyr at 60 senatorer i praksis må støtte forslaget for å få det gjennom. Et så stort flertall forekommer sjelden. Obama hadde et slikt flertall i deler av første kongressperiode etter at han ble innsatt, men måtte bruke hele toårs perioden på å få vedtatt en helsereform, sier hun.

-Da klimaspørsmålene kom på bordet, hadde han ikke lenger samme utgangspunkt, sier Skodvin.

Hun forteller at Obama dermed blei henvist til å utstede presidentordre, for å få miljøreguleringene gjennomført. Slike ordre er mye lettere å utstede – og derfor også raskere å reversere – enn en lovgivning som er blitt losa gjennom Kongressen.

- Mesteparten av det som Obama gjorde på klima- og miljøsiden, er nå borte, sier Skodvin.

Fra kull til gass

Paradoksalt nok går utslippene av karbon og andre drivhusgasser i USA ned. Nærmere bestemt 2,1 % i 2019, ifølge Washington Post. Tora Skodvin forklarer nedgangen ut fra forhold som er uavhengig av politikken som er ført. Nærmere bestemt i forskyvninger innad amerikansk strømproduksjon.

- I 2005 var nesten halvparten av strømmen i USA basert på kull. I dag er kull blitt dyrere, og mange kullkraftverk er utdaterte.

Samtidig har amerikanske entreprenører funnet en teknologi som på en lønnsom måte kan hente ut olje- og gassreserver fra fjellmassiver, såkalt «fracking», sier Skodvin.

Hun forteller at prisen på gass i kjølvannet av denne utviklinga har sunket drastisk. Kull som kilde til strøm er blitt mindre attraktivt. Og ettersom gass er mindre CO2-intensivt enn kull, går de nasjonale utslippene ned.

- I tillegg foregår det mye forskning og teknologiutvikling på fornybar energi. Texas driver for eksempel stort innen vindkraft. Dette fører også til prisreduksjon. I det hele tatt ser vi en ny energisituasjon i USA, hvor alternativer til kull er mer konkurransedyktige, sier Skodvin.

joe biden med munnbind
Vanskelig å prioritere klima: Joe  Biden kommer inn i en situasjon hvor koronapandemi, sosial uro og økonomisk krise tar mye plass. Da spørs det om han klarer å prioritere klima, sier Tora Skodvin. (Foto : NTB/ Scanpix )

Joe Bidens klimaplan

Endringene kan ifølge statsviteren føre til et stort antall nye arbeidsplasser, og dermed økonomiske insentiver for å tenke grønt. Også for republikanerne. Tora Skodvin sier at det dermed er et håp at føderale bestemmelser knytta til klima og miljø, ikke møter like mye motstand på delstatsnivå, som reguleringene fikk under Obama-administrasjonen.

- Joe Bidens klimaplan bygger videre på Obamas klimapolitikk, men er mer ambisiøs. Om og hvor stort flertall han eventuelt får i kongressen, er helt avgjørende, sier Skodvin.

Om Biden blir valgt til president 3. november, har han et bredt lerret å bleike. Presidentkandidaten sikter mot 100 % rein energisektor og netto nullutslipp for USA innen 2050. Han lover også å innta en ledende rolle i internasjonal klimapolitikk.

Skodvin er likevel usikker på hvorvidt vi vil se store endringer på klimafeltet.

- Biden kommer inn i en situasjon hvor koronapandemi, sosial uro og økonomisk krise tar mye plass. Da spørs det om han klarer å prioritere klima, sier hun.

Et par lavthengende frukter er statsviteren like fullt overbevist om at Biden vil plukke.

- Han vil nok gå i gang med å reversere Trumps reverseringer knytta til klima og miljø. Uten tvil kommer også Biden til å melde USA inn i Paris-avtalen igjen og forsøke å innta en internasjonal lederrolle på klimaområdet. Det er et stort potensial for lederskap hvis de største utslippslandene klarer å samarbeide om en ambisiøs klimapolitikk, sier Skodvin.

- Men etter å ha meldt seg inn og ut av internasjonalt klimasamarbeid i en årrekke, er nok USAs troverdighet på dette området ganske frynsete. Spørsmålet er om han på fire år klarer å bli den internasjonale klimapolitiske lederen han ønsker å bli, og om han makter å få andre karbonsupermakter til å kutte sine utslipp på en måte som monner.


trump, biden, amerikansk flagg

Les og lytt til UiOs forskningsserie Valg i USA:

Valg i USA: Trump driver USA i en autoritær retning

Valg i USA: Black Live Matter har satt rasepolitikk i sentrum av valgkampen

USA-valget: Kampen om internettets sjel (podcast)

Av Erik Engblad
Publisert 6. okt. 2020 14:30 - Sist endret 12. feb. 2024 11:27