Med ny database kan forskere for første gang se hele verdens regjeringsmedlemmer i kortene. Det viser seg blant annet at kvinner har langt bedre tilgang på maktposisjoner i demokratiske land enn i diktaturer.
- Det er veldig stort for meg å få en belønning i Fridtjof Nansens navn, særlig i disse tider med brutale kriger i Ukraina og på Gaza, og alvorlige trusler mot demokratiet internasjonalt, sier professor ved Institutt for statsvitenskap, Tore Wig. Han får årets Fridtjof Nansen belønning for yngre forskere i kategorien humaniora og samfunnsvitenskap.
- Når du er aktivist vet du svarene på alt. Å være forsker handler om å stille de riktige spørsmålene. Det synes jeg at er veldig interessant, sier statsviter og klimaforsker Elin Lerum Boasson.
Sannhets- og forsoningskomiteens rapport vil skape debatt om den norske behandlinga av samer, kvener og skogfinner, tror Anne Julie Semb. Dekanen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har fått innblikk i et mørkt kapittel av norsk historie gjennom arbeidet i kommisjonen.
President Biden vil lokke amerikanere over i en grønn økonomi gjennom subsidier og skattefordeler. Men politisk ideologi kan stå i veien for at USAs første klimalov skal få den effekten Biden håper på.
- Det er en stor ære å være det første ikke-svenske medlemmet i Det svenske klimapolitiske rådet. Medlemmene er knallgode akademikere fra mange ulike disipliner, sier Elin Lerum Boasson, som er professor ved Institutt for statsvitenskap ved UiO . 21. april ble hun utnevnt til medlem i rådet.
En ny studie indikerer at norske partier har sterkere bånd til interesseorganisasjoner enn politiske partier i flere andre vestlige land: - Det er viktig å følge med på kontaktflaten mellom disse aktørene, både før og etter valget, sier Elin Haugsgjerd Allern.
De borgerlige partiene har under én prosent sjanse for å vinne valget, ifølge statistikkforsker. Prognosene viser en langt mer spennende kamp ved sperregrensa.
Treffsikre politiske prognoser er sjelden kost i det norske mediebildet, mener statistikkforsker Jørgen Bølstad. Derfor har han utvikla et nettsted som samler og analyserer et stort antall meningsmålinger.
Tillit til valgordninga er botemiddelet når demokratiske prinsipper trues av politiske aktører, mener valgforsker Bernt Aardal. Han har utvikla et verktøy som gir førstehånds kunnskap om det norske valgsystemet.
Sammenhengen mellom myndiggjøring av kvinner og fred er ikke lenger kun en antakelse. Statsvitere har analysert nye data om likestilling, kvinners rettigheter og forekomsten av borgerkrig.
I USA er det vanskelig for kvinner å få innpass i politikken. Statsviter peker på doble standarder og urettferdighet i systemet.
- Hvis USA og Kina hadde gått sammen om å redusere utslippene, ville mye vært gjort i retning av å finne en løsning på klimaproblemet, sier Tora Skodvin, som har studert internasjonal og amerikansk klimapolitikk i en årrekke.
Det er vanskelig å se noen vei tilbake til normalen når det gjelder amerikansk politikk, sier Tore Wig, ekspert på demokrati og diktatur.
Lavinia er et nettbasert dataverktøy som gjøre det mulig å simulere stortingsvalg ved å variere ulike deler av valgordningen. Hensikten med Lavinia er å skape en dypere forståelse for hvordan valgsystemet – som en viktig del av vårt demokrati – virker. Programmet er basert på læring gjennom praktiske øvelser. Ved å justere på innstillingene kan du se hvordan de ulike delene av valgordningen påvirker resultatene, og hvilke partier som vinner eller taper på forandringene.
Når offentlig sektor blir stadig mer kompleks kan det bli vanskeligere å stille politikere til ansvar ved skandaler.
- Jeg tror det vil være mange ledere rundt om i verden som nå risikerer å trå feil, sier Tore Wig. Statsviteren har forska på årsakene til regimesammenbrudd.
Fortida som øystat og imperium gir brexit-lengslene om utenforskap britiske særtrekk. Men hvorfor er det så vanskelig å ta kontrollen tilbake fra EU?
Faktablad med informasjon om norske velgeres holdninger og atferd.
Den 12. august ble den nye boken om stortingsvalget i 2017 presentert under Arendalsuken. Boken heter Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget i 2017 (Cappelen Damm Akademisk, Oslo, 2019) og er redigert av Johannes Bergh og Bernt Aardal med bidrag fra Anders Todal Jenssen, Toril Aalberg, Elisabeth Ivarsflaten, Dag Arne Christensen, Staffan Kumlin, Rune Karlsen, Atle H. Haugsgjerd, Peter Maurer og Tor Syrstad.
Supplerende tabeller og figurer til Johannes Bergh og Bernt Aardal (red.): Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget, Cappelen Damm Akasemisk, Oslo, 2019.
Sosial bakgrunn og religion påverkar kva parti vi stemmer på. Ny forsking kan gje oss svaret på kvifor.
Når nesten 900 millioner indere kan gå til valgurnene, settes det av en drøy måned for å gjennomføre alle etappene. Derfor varer valget fra 11. april til langt ut i mai.
De populistiske høyrepartiene i Europa kjennetegnes av en ideologi preget av mistillit mot de politiske elitene. Denne partifamilien har de siste tiårene gradvis fått mer makt og gått fra å befinne seg i utkanten av det politiske landskapet, til å ha makt ved å sitte i regjering. Fersk doktor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Atle Hennum Haugsgjerd har funnet ut at høyrepopulistiske partiers inntreden i regjering bygger politisk tillit blant deres støttespillere.
Politisk innhold trumfer trynefaktor når vi går til stemmeurnene, viser ny studie. Forskerne bak advarer mot å undervurdere velgerne.
.jpg?alt=listing)
