Spenning ved sperregrensa

De borgerlige partiene har under én prosent sjanse for å vinne valget, ifølge statistikkforsker. Prognosene viser en langt mer spennende kamp ved sperregrensa.

Bildet kan inneholde: fottøy, draktbukser, møbler, frakk, stol.

Av de tre rødgrønne partiene ser Ap ut til å bli det største partiet 13. september, med høy sannsynlighet, ifølge Jørgen Bølstads prognoser. Her er APs Jonas Gahr Støre og Høyres Erna Solberg i NRKs direktesendte partilederdebatt i Arendal mandag 16.8. Foto: Ole Berg-Rusten /NTB Scanpix

Bildet kan inneholde: person, klær, panne, kinn, hake.
13.september vil vi få se om Jørgen Bolstads  prognoser for stortingsvalget slår til. (Foto:UiO)

Jørgen Bølstad, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, bruker tall fra flere hundre spørreundersøkelser, i tillegg til resultater fra tidligere stortingsvalg, for å lage prognoser om det kommende Stortingsvalget. Tallene kommer i tale på nettstedet Estimite: Hvor populære er partiene, hvem kommer over sperregrensa og hvem får flertall 13. september?

- Da jeg lanserte nettstedet i januar, lå de borgerlige dårlig an sammenlikna med forrige valg. Hele tida har de borgerlige vært nødt til å få en klar framgang hvis de skal vinne valget, sier Jørgen Bølstad.

Han slår fast at Høyre, FrF, Venstre og KrF ikke har hatt framgangen de trengte. De borgerlige partiene har snarere ligget ganske flatt på målingene det siste året, for så å gå en del tilbake, siden mai.

- Situasjonen har gått fra ganske dårlig, til mye verre. I løpet av sist uke gikk prognosen for de borgerlige partiene ned til under én prosent sjanse for å vinne valget, sier Bølstad.

- Tida har løpt ut for de borgerlige, oppslutninga har ikke gått i deres retning, sier han.

Mer sikkert for hver uke

Anslagene til Estimite blir, ifølge Jørgen Bølstad, mer sikre etter hvert som valget nærmer seg. Statistikkforskeren lager en prognose for hver uke som går fram mot valget. Han sier rommet blir mindre og mindre for at store endringer skal finne sted. 

- Når vi er tett opp under valget er den eneste usikkerheten som er igjen, unøyaktigheten i målingene. Men per i dag er det fortsatt en del usikkerhet knytta til hva som kan skje den neste måneden. Valgkampen har så vidt begynt, sier han.

Likevel må de borgerlige hente inn elleve prosentpoeng på fire uker, om de skal vinne stortingsvalget.

- Hvis vi ser på valgene fra og med 1985, har de største endringene i blokkstørrelsene vært på seks til sju prosentpoeng. Det har ikke vært noen tilfeller hvor endringene har vært så store som de borgerlige partiene nå trenger for å sikre valgseier, sier statistikkforskeren.

Kampen mot sperregrensa

Ved stortingsvalg i Norge må et parti ha fire prosent eller mer av stemmene, for å være med i fordelinga av de 19 utjevningsmandatene. Sperregrensa gjør ikke utslag på de 150 distriktsmandatene, men er ment som et hinder for at små partier skal få for stor innflytelse.

Alle de fire småpartiene vil kjempe med sperregrensa ved høstens valg, ifølge prognosene på Estimite.

Partiene som ligger best an akkurat nå er MDG og Rødt, med over femti prosent sjanse for å komme over.

Venstre har, ifølge Jørgen Bølstad, styrka sin posisjon den siste tida, og nærmer seg også femti prosent sjanse for å passere sperregrensa og få flere mandater Stortinget.

- En ting som er spesielt med dette valget er at KrF har ligget ganske stabilt under sperregrensa hele det foregående året. Om KrF havner under, er det historisk. Hvis KrF fortsetter å ligge så lavt, vil det bli mye vanskeligere for den borgerlige siden å få flertall, sier han.

- Det som skjer med KrF i dette stortingsvalget har potensielt store konsekvenser, også for framtidige valg, sier Bølstad.

Dønningene fra klimarapporten

Etter at FNs klimapanel publiserte sin sjette hovedrapport, fikk MDG et kraftig oppsving i medlemstallet. Jørgen Bølstad sier at det er mulig at partiet øker oppslutninga ved valget på grunn av økte bekymringer om klimaendringer.

- Den siste Kantar-målinga for TV2 blei tatt opp fra mandag 9. til fredag 13. august, og gir MDG 6,3 prosent. Noe av dette kan selvsagt være tilfeldig. De andre målingene er til dels tatt opp før rapporten, men kan også antyde en viss framgang, sier han.

- Inntil videre tyder resultatene mine på at MDG har hatt en framgang på rundt 0,5 prosentpoeng, fra 4,2 prosent til 4,7 prosent etter at rapporten kom. De neste målingene kan vise om det blir en større økning enn dette og hvorvidt effekten varer frem til valget. Effekten av rapporten ser helt klart gunstig ut i forhold til sperregrensa, sier Bølstad.

Sannsynlig med Støre som statsminister

Av de tre rødgrønne partiene ser Ap ut til å bli det største partiet 13. september, med høy sannsynlighet, ifølge Jørgen Bølstads prognoser. SV blir minst, og Sp et sted imellom.

Statistikkforskeren mener det er ganske lite sannsynlig at Ap og Sp får flertall aleine, men veldig sannsynlig om koalisjonen involverer SV.

Med et rødgrønt flertall og Ap som største parti, er det sannsynlig at Jonas Gahr Støre blir statsminister 13. september.

- Det må skje noe veldig spesielt om han ikke skulle bli det, sier Bølstad.

- Den største spenningen fram mot valget er nok hvordan det går med småpartiene: Får Venstre den innspurten de trenger? Kan Rødt og MDG bli historiske og komme over fire prosent for første gang, og vil KrF bli historiske ved å havne under 4% for første gang på over 75 år?

Publisert 17. aug. 2021 13:29 - Sist endret 18. aug. 2021 09:01