Stemmer på sak, ikke person

Politisk innhold trumfer trynefaktor når vi går til stemmeurnene, viser ny studie. Forskerne bak advarer mot å undervurdere velgerne.

Profilerte politikere i valgkamp

Trekkplastre: i lokalvalgkamper får partiene  gjerne drahjelp av kjente profiler, men ellers er det mer sak enn person som avgjør hvem folk stemmer på, viser forskning. Her AP i Oslo før kommunevalget i 2003 med Ellen Horn,  Jens Stoltenberg og Rune Gerhardsen. (Foto: Trygve Indrelid.NTB/ Scanpix)  

At politikere er synlige i mediene med hva de står for, er viktig for å sanke stemmer. Men medieeksponering er lite verdt og kan faktisk virke mot sin hensikt, om den ikke har et politisk eller verdimessig innhold. Det viser en studie om PR, politikere og medieeksponering, som tre Ph. d.- kandidater fra Institutt for statsvitenskap ved UiO står bak i tidsskriftet Electoral Studies.

Ville ha fakta, ikke synsing

Forfatterne Peter Egge Langsæther, Haakon Gjerløw og Martin G. Søyland lurte på om norske velgere klarer å skille mellom såkalt relevant og irrelevant informasjon når de avgjør hvem de stemmer på ved valg. Dette er et tema det synses mye om, men har vært forsket lite på.  Derfor bestemte de tre statsviterne seg for å se nærmere på velgernes respons på medieeksponering av kandidater før valget. De ville finne ut om velgerne belønner politikerne for å være i mediene og – om så var tilfellet – hva slags medieeksponering som ga uttelling på stemmegivingen.

Gransket velgeradferd: Peter Egge Langsæther, Haakon Gjerløw og Martin G. Søyland (ikke på bildet) har gransket velgeradferd og funnet ut at de fleste av oss gjør mer kvalifiserte valg enn mange tror. (Foto: Tron Trondal/UiO) 

For å belyse dette tok Langsæther, Gjerløw og Søyland for seg lokalvalgene i Oslo i 2003, 2007, 2011 og 20015. Stortingsvalget kunne de ikke ta utgangspunkt i, fordi vi i Norge ikke har muligheten til å kumulere personer (gi en ekstra personstemme) ved stortingsvalg.

Forskerne fikk tilgang til et datamateriale på hundretusener av medieoppslag om i overkant av 2000 kandidater til de aktuelle valgene i Oslo og delte oppslagene inn i to kategorier: 1. Politisk relevante oppslag, definert som artikler som inneholder informasjon om kompetanse/verdier/troverdighet eller utspill om politiske saker.  Og: 2. Politisk irrelevante oppslag, definert som artikler som ikke har informasjon om kompetanse/verdier/troverdighet eller utspill om politiske saker. (For eksempel artikler om en premiere en politiker var til stede på, eller en fotballkamp).

Tydelige funn

Helt gjennomgående fant forskerne ut at medieoppmerksomhet fra kategorien Ikke politisk relevant ikke førte til flere personstemmer og at profilering på utenompolitiske arenaer ikke ga uttelling hos velgerne.

- Det overrasket oss at funnene var så tydelige. Vi kontrollerte dataene våre for ulike variabler, likevel var de helt konsistente. Det var tydelig at det var det politiske og verdimessige innholdet i medieoppslagene, som ga utslag, mens synlighet i seg selv ikke ga uttelling.

Kvinner, yngre og minoritetsbakgrunn

Studien til Langsæther, Gjerløw og Søyland viser også at de kandidatene som får mange personstemmer av velgerne gjerne er de som har en tydelig stemme og et tydelig prioritert felt. Velgerne benytter oftest personstemmen sin til å få fram kvinner, yngre kandidater og personer med minoritetsbakgrunn – og da gjerne som et middel for å styrke en bredest mulig representasjon.  Personer som har vært lenge i politikken og som mange ønsker gjenvalgt kumuleres også hyppig.

Forskerne har ikke data om hvor høyt antallet personstemmer er ved lokalvalg i sitt materiale. De viser imidlertid til at det ifølge den siste lokalvalgundersøkelsen fra 2015-valget var 45 prosent av velgerne i kommuner med over 60 000 innbyggere som avga personstemme.

Kan gjelde andre valg

Langsæther, Gjerløw og Søyland mener at deres funn om velgeratferd i Oslo også har overføringsverdi til andre valg og til andre land.

- Vi valgte å se på Oslo fordi velgerne her ikke er så godt kjent med de enkelte kandidatene som stiller til valg, slik de gjerne er det i mindre kommuner. PÅ den måten minner et valg i Oslo om et nasjonalt valg. Vi mener at funnene våre kan være overførbare til valg i land som for eksempel i Storbritannia, der valget er langt mer personorientert enn i Norge, forklarer forskerne.

De mistenker at både forskere og andre gjerne undervurderer velgerne og, og viser blant annet til amerikansk forskningslitteratur og boka: «Democracy for Realists. Why Elections Do Not Produce Responsive Government», som også har fått en del oppmerksomhet i Norge.

Forenklede forklaringer på Brexit og Trump

- Våre funn viser at det som gjerne omtales som å være uinformert, gjerne kan handle om en interessemotsetning. I Storbritannia har mange forklart Brexit med at arbeiderklassen er preget av fremmedfrykt og ikke egentlig har visst sitt eget beste. Da tar man ikke høyde for at en vel så viktig årsak kan være den voldsomme arbeidsinnvandringen fra andre EU- land, som har betydd en reel trussel mot jobbene til folk. Dette dreier seg om et land, der man ikke har en utbygd velferdsstat som i Norge. Så det er ikke nødvendigvis slik at velgerne lot seg lure når det gjelder Brexit, slik mange hevder, sier Langsæther.

Han og medforfatterne mener det samme gjelder valget av Trump. Man kan like eller ikke like at han ble president, men at det er vel så sannsynlig at interessemotsetninger i befolkningen i USA forklarer valget, ikke at velgerne var uinformerte.

Ikke dumme

Langsæther, Gjerløw og Søylands studie viser, ifølge dem selv, at velgerne tar kvalifiserte valg og ikke er «dumme», slik mange vil ha det til

- Enhver enkeltvelger skal ikke måtte sette seg grundig inn i enhver sak. Det er derfor vi har politikere til å representere oss. Og er det slik at politikere lyver til oss, så er det ikke vi som velgere som er inkompetente. Vi har rett og slett blitt lurt, sier Gjerløw.

De tre forskerne konkluderer derfor med at velgere generelt gjør informerte valg, ikke lar seg blende av irrelevant medieoppmerksomhet, men er i stand til å skille mellom relevant og ikke-relevant informasjon. Det skulle være en god nyhet for det representative demokratiet.

Av Gro Lien Garbo
Publisert 14. mars 2019 10:35 - Sist endret 14. mars 2019 21:54