Får USAs første klimalov en grønn effekt?

President Biden vil lokke amerikanere over i en grønn økonomi gjennom subsidier og skattefordeler. Men politisk ideologi kan stå i veien for at USAs første klimalov skal få den effekten Biden håper på.

Bilde av Joe Biden sittende ved et skrivebord signerer klimaavtale med andre politikere stående rundt bordet

President Joe Biden signerte USAs nye klimalov 16. august 2022 Foto: NTB/Scanpix

Etter halvannet år med motgang og nederlag fikk Biden-administrasjonens klimapolitikk plutselig vind i seilene på sensommeren i år. I august signerte presidenten det som blir omtalt som USAs første klimalov.

– Loven er historisk, sier professor i statsvitenskap ved UiO, Tora Skodvin.

Det har gått 30 år fra USA sluttet seg til FNs klimakonvensjon, og først nå er altså en amerikansk klimalov på plass. Loven er spesiell fordi den stort sett bare består av positive økonomiske virkemidler.

– Amerikanerne skal lokkes over i en grønnere økonomi med tilskudd, skattefordeler og andre subsidier. Tiltakene vil gi nesten 400 milliarder dollar i investeringer i grønn energi og andre klimatiltak fordelt over ti år. Dette er tidenes største bevilgning av føderale midler til bekjempelse av klimaendringer, forteller Skodvin.

Optimisme blant eksperter

Eksperter og miljøorganisasjoner er svært optimistiske om lovens betydning for å redusere utslipp.

– Harvard universitetets REPEAT-prosjekt tror for eksempel at tiltakene vil føre til at etterspørselen etter fossil energi i USA går ned for første gang i landets historie. De anslår at loven kan bidra til en reduksjon i klimagassutslipp på 42 prosent fra 2005-nivå i 2030, sammenlignet med ca. 27 prosent reduksjon uten loven, sier Skodvin.

USAs forpliktelse gjennom Paris-avtalen er 50 prosent utslippsreduksjon fra 2005-nivå innen 2030.

Ideologisk motstand

Politisk ideologi kan være til hinder for at klimaloven skal få den effekten Biden håper.

– Klimaspørsmålet er svært polarisert i USA og målgrupper for grønne subsidier kan velge å takke nei av politiske grunner, sier Skodvin.

– Vi så for eksempel at et stort antall republikansk-ledete delstater ikke ville benytte seg av den svært gunstige helseforsikringsordningen, Medicaid, da de fikk muligheten til det med Obama-administrasjonens helsereform. Fortsatt er det så mange som tolv delstater som ikke vil benytte dette tilbudet av politiske grunner, fortsetter hun.

CO2-utslipp er luftforurensing

– Det viktigste i klimaloven er antakeligvis at den tydelig definerer CO2-utslipp som luftforurensning. Bestemmelsen gjør at slike utslipp kan reguleres innenfor rammen av USAs luftforurensningslov, sier Skodvin.

Luftforurensningsloven ble første gang vedtatt i 1963, og har autorisert føderal regulering av luftforurensning siden 1970. Spørsmålet om CO2-utslipp kan betraktes som luftforurensning er avgjørende for om presidenten kan instruere Miljødirektoratet (EPA) til å regulere slike utslipp i henhold til loven og har versert i rettsapparatet siden tidlig på 2000-tallet. Formuleringene som nå er nedfelt i den nye klimaloven avgjør spørsmålet. Loven svarer på en høyesterettsdom fra juni i år som konkluderte med at presidenten ikke kunne instruere EPA så lenge CO2 ikke var eksplisitt nevnt som luftforurensning av lovgiverne.

– Nå kan presidenten instruere EPA og CO2-reguleringer kan håndheves. Disse bestemmelsene kan derfor bidra til å gi den nye klimaloven litt «tenner», forteller Skodvin.

Krever nasjonal utbygging av strømnettet

Skal utslippene reduseres slik den amerikanske presidenten ønsker, må utbyggingen av USAs transmisjonsnett – altså høyspentledninger som transporterer energi fra produsentene til forbrukere over hele landet – skje raskere.

Men utbyggingen av strømnettet ligger til delstatenes jurisdiksjon, og skal strømnettet bygges ut på tvers av delstatsgrenser må berørte delstater si ja.

– Mens slike utbygginger er i nasjonens interesse, vil mange av delstatene som berøres bare være «transportetapper» for et strømnett de selv ikke har noen direkte fordeler av, men som de likevel må bære deler av kostnadene for. Som i Norge, er det få i USA som vil ha «monstermaster» i sitt nærmiljø eller i sine naturskjønne omgivelser, sier Skodvin

- Selv om man kanskje kan finne løsninger på disse utfordringene, er det svært usikkert om det kan skje tidsnok til å oppnå de stipulerte utslippsreduksjonene på mindre enn ti år.

Mellomvalget blir avgjørende

På samme måte som loven er vedtatt ved alminnelig flertall av denne Kongressen, kan mange av bestemmelsene omgjøres ved alminnelig flertall av den neste Kongressen.

– Høstens mellomvalg er derfor av stor betydning for klimalovens levedyktighet. Dersom republikanere lykkes i å gjenvinne flertall i begge kamre av Kongressen, kan nok mange av klimalovens bestemmelser henge i en tynn tråd, påpeker Skodvin.

Lovens betydning for grønn omstilling i USA hviler imidlertid ikke bare på den politiske sammensetningen i Kongressen. Delstatsforsamlinger, guvernører og delstatsadvokater kan alle påvirke iverksettingen av loven.

- Den nye klimalovens endelige skjebne er derfor på langt nær beseglet, sier Skodvin.

 

Les også Tora Skodvins kronikk i Morgenbladet (krever abonnement)

Av Lise Paulsrud Mjørlund
Publisert 31. okt. 2022 08:00 - Sist endret 31. okt. 2022 10:44