Høyrepopulistiske velgere er mer fornøyde enn tidligere

De populistiske høyrepartiene i Europa kjennetegnes av en ideologi preget av mistillit mot de politiske elitene. Denne partifamilien har de siste tiårene gradvis fått mer makt og gått fra å befinne seg i utkanten av det politiske landskapet, til å ha makt ved å sitte i regjering.  Fersk doktor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Atle Hennum Haugsgjerd har funnet ut at høyrepopulistiske partiers inntreden i regjering bygger politisk tillit blant deres støttespillere.

FrPs velgere har høyere politisk tillit etter at partiet kom i regjering, ifølge Atle Hennum Haugsgjerd.

Foto: Bjørn Inge Bergestuen, Fremskrittspartiet

I Norge har Haugsgjerd undersøkt det høyrepopulistiske partiet Fremskrittspartiets (FrP) inntog i regjeringskontorene fra 2013, og han har sammenliknet den politiske situasjonen i Norge med andre europeiske land. FrPs velgere har, ifølge Haugsgjerd, høyere politisk tillit etter at partiet kom i regjering. Likevel, FrPs velgere er fortsatt den velgergruppa med lavest politisk tillit sammenliknet med andre partiers velgere.

Hva er politisk tillit?

- Politisk tillit handler om velgernes legitimitetsvurderinger av det politiske systemet og dets institusjoner. Vi sier gjerne at tilliten til politiske institusjoner er generalisert, det vil si at velgerne har tillit til for eksempel Stortinget som lovgivende institusjon uavhengig av sammensetningene av representantene. Videre handler politisk tillit om velgernes forventninger om å bli representert, og å få gjennomslag for sine interesser. -  FrPs velgere har vært en gruppe som tradisjonelt har hatt lavere tillit til politiske institusjoner enn velgere til andre norske politiske partier, sier Haugsgjerd.

-Kan lav grad av politisk tillit forstås positivt?

- Lav politisk tillit kan forstås positivt, i den forstand at det innebærer at befolkningen har en kritisk innstilling til det politiske systemet. I representative demokratier forvalter politikere og institusjonene de styrer tross alt makt på vegne av folket. Det er derfor viktig at velgere flest er kritiske til politikkens virkemåte. På den andre siden er politisk tillit viktig for at representative demokratier skal nyte høy grad av deltakelse og legitimitet, sier Haugsgjerd.

Norge har et høyt nivå av politisk tillit sammenliknet med land i Sør-Europa

– Forestillingen om at Europa i dag gjennomgår en politisk tillitskrise må nyanseres. Slike generelle beskrivelser stemmer dårlig overens med det som kommer fram i store europeiske spørreundersøkelser, slik som European Social Survey (ESS), sier Haugsgjerd. Og utdyper: - Det er store forskjeller mellom europeiske land i hvor mye tillit befolkningen har til politiske institusjoner. Det er en storstilt polarisering; tilliten er mye lavere i Sør-Europa enn i Nord-Europa. Også innenfor land varierer tilliten betydelig mellom ulike grupper av befolkningen, sier han.

Lavere tillit blant høyrepopulistiske velgere

-Hvorfor er det sånn at høyrepopulistiske velgere har lavere tillit enn andre velgere?

- Det er flere forklaringer på dette. En forklaring vektlegger at velgere som ikke føler seg representert av de folkevalgte, og som opplever at interessene deres ikke ivaretas, får utløp for sin misnøye ved å stemme på høyrepopulistiske partier. Et annet perspektiv fremhever rollen høyrepopulistiske opinionsledere har på velgerne med elitekritisk retorikk. Nyere studier gir støtte til begge disse forklaringene, sier Haugsgjerd.

FrPs oppslutning kan forklares med økt innvandring og ikke økonomisk nedgang

- Sammen med Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning finner jeg at FrP får økt oppslutning på opinionsmålinger når innvandringen til Norge øker og når den norske økonomien går godt. Dette tror vi har å gjøre med hvilke saker som står på dagsorden, enkelt forklart kan vi si at når økonomien går dårlig står økonomiske spørsmål på dagsorden. Når økonomien går bra derimot åpner det opp for andre saker, som innvandring – hjertesaken til høyrepopulistiske partier. Dette funnet gjelder for Norge, men lar seg ikke nødvendigvis overføre til andre land i Europa. For eksempel er det i Sverige interessant nok noen nyere studier som fremhever økonomiens rolle for Sverige Demokratenes fremgang, sier Haugsgjerd.

Av Hanne Iglebæk Christensen
Publisert 8. apr. 2019 16:03 - Sist endret 9. apr. 2019 10:37