Fra 1966 har CIA samla inn informasjon om alle regjeringsmedlemmer verden over. Det som etter hvert er blitt et imponerende register over personalia, utdanning og bakgrunn, var opprinnelig ment for amerikanske diplomater og politikere som trengte briefing før viktige møter. Databasen var ikke offentlig tilgjengelig.
Inntil Jacob Nyrup skulle skrive sin doktoravhandling om autokratier.
På tips fra sin veileder, kom stipendiaten i statsvitenskap på tanken: Kanskje kunne disse omfattende listene fra CIA brukes til noe mer? Nyrup satte i gang med å rydde opp i informasjonen, systematisere og omorganisere. Med ett var det mulig for både ham og andre forskere å hente ut spesifikke data på en enkel måte, og effektivt å sammenlikne ulike parametere: Datasettet WhoGov var et faktum.
– WhoGov er den største databasen om statsråder og regjeringer som eksisterer i statsvitenskapen akkurat nå, sier Nyrup.
Basal informasjon om statsråder
WhoGov inneholder bibliografisk informasjon om regjeringsmedlemmer i perioden 1966-2021 i alle land med flere enn 400 000 innbyggere. Til sammen inneholder WhoGov data på 56 063 regjeringsmedlemmer i 177 land.
Samme år som datasettet blei offentliggjort, vant Nyrup og Stuart Bramwell ved Universitetet i London, pris for nyvinninga. I dag er Jacob Nyrup førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap (ISV). Sammen med kollegaer ved Universitet i Oslo er han fullt opptatt med å utvide databasen. I løpet av sommeren vil WhoGov få oppdaterte tall, inkludert nye variabler om sosial bakgrunn, utdannelse og yrke.
Allerede har forskerne med WhoGov kunnet avdekke at norske ministre er blant de lavest utdanna i verden.
– Jeg tror det er viktig å ta høyde for denne typen basal informasjon når vi skal se etter de overgripende mønstre hos elitene som styrer oss.
Falsk likestilling
Sammen med Hikaru Yamagashi ved Standford University, har Jacob Nyrup nettopp publisert funnene fra en studie basert på WhoGov. Forskerne har henta ut tall som viser at det er langt flere kvinnelige statsråder i demokratier, enn i autokratier.
Antallet kvinnelige statsråder skyldes nettopp demokratiske mekanismer, ifølge Nyrup. Dette står i motsetning til hva en del forskning argumenterer for – nemlig at autokratier egentlig gjør det ganske bra når det kommer til likestilling.
– Dette gjentas ofte i vestlige medier, hvor en rekke diktaturer som Nicaragua og Rwanda ofte trekkes frem som pionérland, sier statsviteren.
Påstandene har frustrert Nyrup.
– Det er gjort en del forskning på parlamenter og på hvem som sitter i lovgivende forsamlinger i diktaturer. Men problemet er at medlemmene i autokratiske parlamenter som regel har svært lite reell makt, sier han.
Nyrup viser til land som Rwanda og Uganda, hvor parlamentet har overraskende høy kvinneandel. Han mener at kvinnene i disse posisjonene langt på vei er plassert der for å sende ut et signal om at landene er framtidsretta og progressive.
– Men i realiteten tar ikke parlamentet beslutningene. Makta sitter hos regjeringene og statsrådene. Derfor er det viktigere å undersøke og sammenlikne dem.
Dyster tendens for demokratiet
Et annet hovedpoeng med studien er, ifølge Jacob Nyrup, den illevarslende utviklinga for demokratiet på verdensbasis. Oppdaterte rapporter peker på en nedadgående demokratisk tendens, og på at land som Ungarn, Tyrkia og Venezuela har blitt eksplisitt mer autokratiske de siste årene.
Storminga av den amerikanske kongressen 6. januar 2021, er et eksempel på en gryende mistillit til folkevalgte politikere og demokratiske normer også innad veletablerte demokratier som USA, ifølge statsviteren.
– Det virker som om stadig flere av velgerne synes at demokratiet ikke lever opp til forventningene, og derfor orienterer mange seg mot andre mer autoritære styreformer i håp om forbedring, sier Nyrup.
Nettopp i denne sammenhengen mener Nyrup at tallmaterialet fra WhoGov kan fortelle oss noe viktig om dem som styrer oss.
– For eksempel at kvinner har bedre tilgang til maktposisjoner i demokratier.
Kvinner utgjør fordel i politikken
Carl Henrik Knutsen, professor ved ISV, argumenter for at flere kvinner i politiske maktposisjoner leder til høyere økonomisk vekst i samfunnet. På sin side har Francesca Refsum Jensenius, professor ved samme institutt, funnet at uerfarne kvinnelige politikere er mindre korrupte enn menn, sjøl om kjønnsforskjellen forsvinner blant mer erfarne politikere.
– Som vi skriver i artikkelen, er det ikke lenger noe sjeldent å se kvinner i politikk, heldigvis. Men jeg tror ikke det er noe vi bør ta for gitt, sier Nyrup.
Han understreker at forskningslitteraturen indikerer en stor samfunnsmessig fordel med kvinnelig representasjon i politikken.
– Og ettersom kvinner har bedre tilgang til disse maktposisjonene i demokratier enn i autokratier, viser tallene fra WhoGov at dette er en av mange grunner til at demokratiet reint faktisk er ei bedre løsning på lang sikt.
Les også: Podkast – Det indre liv i regjeringen: Preget av kollegialitet - Universitetet i Oslo (uio.no)