Svarteper-spill blant beslutningstakere ved politiske kriser

Når offentlig sektor blir stadig mer kompleks kan det bli vanskeligere å stille politikere til ansvar ved skandaler.

Bilde inneholder en figur fra kortspillet "Svarteper"

 – I et demokrati er det viktig med  kontroll over forvaltningen. At politikerne til syvende og sist kan stilles til ansvar. Hvis det ikke er mulig å ansvarliggjøre politikere så forsvinner den demokratiske kontrollen, sier Bach

Blame avoidance-teori beskriver hvordan politikere og andre høytstående beslutningstakere agerer når de opplever en politisk krise på sitt ansvarsområde. 

Ved en krise vil gjerne en leder først forsøke å nedtone at det er en krise, så forsøke å legge ansvaret over på noen andre (gjerne den som hadde posisjonen før, eller andre underliggende etater), før vedkommende til slutt kan se seg tvunget til å innrømme både krise og ansvar. Dette handlingsmønsteret kan ses i mange kontekster der ulike aktører blir forsøkt stilt til ansvar for noe som ikke fungerer slik det skal.

Dette handlingsmønstre skjer etter en krise har inntruffet. Men går det an å tenke seg at politikere på forhånd kan organisere en tjeneste slik at man i fremtiden vil unngå skyld om det skulle oppstå en krise? 

Komplekse strukturer gjør det vanskelig å holde noen ansvarlig

Tobias Bach Professor ved Institutt for statsvitenskap

Tobias Bach forsker på organisering av offentlig sektor og politisk kontroll av offentlige organisasjoner. Han forteller at såkalt blame avoidance-teori også ser på grep politikere og andre beslutningstakere kan gjøre i forkant. Hvordan unngå å få skyld ved eventuelle fremtidige kriser?  

– Vår forskning viser at organisering av en offentlig tjeneste kan utformes på en måte som gjør det vanskeligere å stille politikere til ansvar. Hvis det for eksempel er mange ulike aktører involvert i å levere en tjeneste, vil det ta lenger tid før en politiker eventuelt blir stilt til veggs viser forskningen. Muligheten for helt å slippe skyld blir også større, hevder Bach.  

Tobias Bach og Kai Wegrich har skrevet forskningsartikkelen The politics of blame avoidance in complex delegation structures: the public transport crisis in Berlin. I artikkelen ser de  på jernbanesektoren i Tyskland, som ifølge Bach har mange likhetstrekk med den norske, med økende grad av kompleksitet og mange ulike aktører.

tog, togstasjon, to menn
Jo flere aktører man får jo vanskeligere blir det å identifisere hvem det er som har ansvar, sier Bach. Foto av. W Alan on Unsplash

– I Norge er Bane NOR ansvarlig for infrastruktur, VY, Go Ahead og SJ er ansvarlig for drift av togforbindelsene, vi har et tilsyn som skal passe på sikkerheten, i tillegg til et direktorat og et departement. Jo flere aktører man har, jo vanskeligere blir det å identifisere hvem det er som har ansvar hvis det oppstår en krise.

Dette er ikke unikt for jernbanesektoren men alle sektorer med mange aktører. Bach understreker at dette delvis skyldes at ting henger sammen og at de ulike aktørene er avhengig av hverandre.

– Det er rett og slett vanskelig å finne ut hvor mye ulike aktører har bidratt, eller ikke bidratt, til en krise, og derfor blir det vanskelig å holde noen ansvarlig, fortsetter Bach. 

Et demokratisk problem?

En annen måte å forhindre å bli sittende med svarteper ved en krise er å delegere oppgaver. Bach har forsket spesielt på forholdet mellom departement og direktorat.

– Å delegere til en underliggende etat kan også fungere som en god lynavleder for politikere. Ved for eksempel en situasjon der en person eller klient ikke har fått den tjenesten man har krav på vil det i første omgang være de operative som får skylden. Det kan fungere som en lynavleder og en enkel syndebukk for toppolitikere.

Hvis det er vanskelig å stille noen til ansvar, kan det være et demokratisk problem? 

– I et demokrati er det viktig med kontroll over forvaltningen. At politikerne til syvende og sist kan stilles til ansvar. Hvis det ikke er mulig å ansvarliggjøre politikere så forsvinner den demokratiske kontrollen.

Bach vedgår at Blame avoidance-teori er en ganske kynisk analytisk linse, som bør brukes sammen med andre teorier for å forklare hvordan en statlig oppgave er organisert.

– Det finnes mange gode grunner til å omorganisere og delegere. Men det er klart at en tydelig arbeidsdeling mellom for eksempel et departement og direktorat er veldig viktig hvis man skal utøve god ledelse. Derimot kan en uklar arbeidsdeling mellom direktorat og departement være veldig nyttig for politikere som skal håndtere politiske betente spørsmål.

Vil du vite mer? 

Les artikkelen: The politics of blame avoidance in complex delegation structures: the public transport crisis in Berlin av Tobias Bach and Kai Wegrich 

Av Hilde Holsten
Publisert 5. apr. 2020 07:49 - Sist endret 25. juni 2020 09:40