Svarteper-spill blant beslutningstakere ved politiske kriser

Hvem får skylden når det går galt? Når offentlig sektor blir stadig mer kompleks kan det bli vanskeligere å stille politikere til ansvar for feil. Kan det påvirke hvordan viktige samfunnsfunksjoner organiseres?

Bilde inneholder en figur fra kortspillet "Svarteper"

 – I et demokrati er det viktig med  kontroll over forvaltningen. At politikerne til syvende og sist kan stilles til ansvar. Hvis det ikke er mulig å ansvarliggjøre politikere så forsvinner den demokratiske kontrollen, sier Bach

Blame avoidance-teori beskriver hvordan politikere og andre høytstående beslutningstakere agerer når de opplever en politisk krise på sitt ansvarsområde. 

I følge teorien er det et vanlig mønster at man først forsøker å dekke over at det er en krise, så forsøker man å legge ansvaret over på noen andre (gjerne den som hadde posisjonen før, eller andre underliggende etater) før man til slutt innrømmer både krise og ansvar. Dette handlingsmønsteret kan man se i mange kontekster der ulike aktører blir forsøkt stilt til ansvar for noe som ikke fungerer slik det skal.

Dette er eksempler på grep man gjerne ser etter, en krise har inntruffet. Men går det an å tenke seg at man på forhånd kan organisere en tjeneste slik at man i fremtiden vil unngå skyld om det skulle oppstå en krise? 

Komplekse strukturer gjør det vanskelig å holde noen ansvarlig

Tobias Bach Professor ved Institutt for statsvitenskap

Tobias Bach forsker på organisering av offentlig sektor og politisk kontroll av offentlige organisasjoner. Han forteller at såkalt blame avoidance-teori også ser på grep politikere og andre beslutningstakere kan gjøre i forkant. Hvordan unngå å få skyld ved eventuelle fremtidige kriser?  

– Vår forskning viser at man kan ha et institusjonelt design der det er vanskeligere å stille politikere til ansvar. Hvis det for eksempel  er mange ulike aktører involvert i å levere en tjeneste, vil det ta lenger tid før eventuelt en politiker blir stilt til veggs, sier Bach.

Tobias Bach og Kai Wegrich har skrevet forskningsartikkelen The politics of blame avoidance in complex delegation structures: the public transport crisis in Berlin. I artikkelen ser de  på jernbanesektoren i Tyskland, som ifølge Bach har mange likhetstrekk med den norske, med økende grad av kompleksitet og mange ulike aktører.

tog, togstasjon, to menn
Jo flere aktører man får jo vanskeligere blir det å identifisere hvem det er som har ansvar, sier Bach. Foto av. W Alan on Unsplash

– Du har en aktør som er ansvarlig for infrastruktur (Bane NOR), flere ulike aktører som er ansvarlig for drift av togforbindelsene (Go Ahead, Vy med flere), et tilsyn som skal passe på sikkerheten, i tillegg til et direktorat og et departement. Jo flere aktører man får jo vanskeligere blir det å identifisere hvem det er som har ansvar, fordi ting henger sammen og de ulike aktørene er avhengig av hverandre. Det er rett og slett vanskelig å finne ut hvor mye ulike aktører har bidratt, eller ikke bidratt, til en krise.

Det betyr ikke at de samme problemene ikke fantes før da det var organisert under en stor virksomhet, som for eksempel NSB, men at det tidligere ble håndtert internt i organisasjonen, poengterer Bach.

– Når man deler opp en organisasjon i mindre aktører, blir konfliktene mer synlige. Det blir lett et svarteper-spill mellom de ulike tjenesteyterne, hvor de i ulik grad skylder på hverandre. Man kan da som vanlig borger få inntrykk av at her er det kaos og at det er mye som ikke fungerer selv om det kanskje har vært samme problemer før, men som man før jobbet med internt. Men jo flere aktører jo vanskeligere å holde noen ansvarlig. Dette gjelder ikke bare jernbanesektoren men alle sektorer med mange aktører. 

Bach har forsket spesielt på forholdet mellom departement og direktorat. Å delegere til en underliggende etat kan også fungere som en god lynavleder for politikere, ifølge Bach. 

– Delegering til en etat, direktorat eller en annen underliggende organisasjon er ikke uvanlig. Ved for eksempel en situasjon der en person eller klient ikke har fått den tjenesten man har krav på vil det i hvert fall i første omgang være de operative som får skylden. Det kan fungere som en lynavleder og en enkel syndebukk for toppolitikere.

Et demokratisk problem?

Hvis det er vanskelig å stille noen til ansvar, kan det være et demokratisk problem? 

– I et demokrati er det viktig med kontroll over forvaltningen. At politikerne til syvende og sist kan stilles til ansvar. Hvis det ikke er mulig å ansvarliggjøre politikere så forsvinner den demokratiske kontrollen.

Tror du politikere aktivt forsøker å strukturere forvaltningen slik at de kan unngå skyld i ettertid?

– Det finnes mange gode grunner til å omorganisere og delegere, som ikke handler om å unngå mulig skyld i fremtiden. Blame avoidance-teori er en ganske kynisk analytisk linse, som bør brukes sammen med andre teorier for å forklare institusjonelt design. Men det er klart at en tydelig arbeidsdeling mellom for eksempel et departement og direktorat er veldig viktig hvis man skal utøve god ledelse. Derimot kan en uklar arbeidsdeling mellom direktorat og departement være veldig nyttig for politikere som skal håndtere politiske betente spørsmål.

Vil du vite mer? 

Les artikkelen: The politics of blame avoidance in complex delegation structures: the public transport crisis in Berlin av Tobias Bach and Kai Wegrich 

 

 

Av Hilde Holsten
Publisert 5. apr. 2020 07:49 - Sist endret 5. apr. 2020 07:55