Valg i USA: Kvinner er mangelvare i amerikansk politikk

I USA er det vanskelig for kvinner å få innpass i politikken. Statsviter peker på doble standarder og urettferdighet i systemet.

Vil Kamala Harris bli den første kvinnelige visepresident i USA? Det skorter på kvinner i amerikansk politikk. Kongress-oversikten viser en kjønnsbalanse med et klart tyngdepunkt: av kvinner er det kun 26 prosent i Senatet og 23,2 prosent i Representantenes hus.
Francesca Refsum Jensenius, professor ved Institutt for statsvitenskap, har forska på representasjon av kvinner og minoriteter. Hun mener amerikansk politikk er et godt eksempel på generelle trender i verden: Internasjonalt er det langt færre kvinner enn menn i politikken. Hvorfor?

- USA, i likhet med eksempelvis India, som jeg har forska på, har valgsystemer med et sterkt personfokus. Slike systemer gir kvinner dårligere forutsetning for å få innpass, sier Jensenius.

Med søkelys på enkeltkandidater, vil kultur i større grad påvirke politisk valg, ifølge statsviteren, og dermed vil også kjønnsfordommer spille inn.

- Det finnes mange velgere som rett og slett foretrekker menn framfor kvinner i politikken.

Samtidig legger  strukturen til rette for skeivfordeling. I Norge er det få som er veldig opptatt av hvilken kandidat de stemmer på. De stemmer først og fremst på et parti. I USA må kandidater i større grad representere seg sjøl, og på egenhånd finansiere kampanjen sin og finne taletid i media. På disse punktene ser vi strukturelle forskjeller på menn og kvinner, sier Jensenius.

Doble standarder

Generelt har menn mer penger, eller er bedre på å skaffe seg det, ifølge statsviteren. Dette gjelder både i India og USA. Et personlig fokus fordrer dessuten utstrakt kampanjeaktivitet. I USA gjør kvinner omtrent to ganger så mye husarbeid som menn.

At de er så presset på tid medfører, ifølge Jensenius, at reising og kampanjevirksomhet blir vanskeligere for kvinner. De rammes også av en dobbel standard, som beskrevet av de amerikanske forskerne Dawn Langan Teele, Joshua Kalla og Frances Rosenbluth  i artikkelen «The Ties That Double Bind: Social Roles and Women’s Underrepresentation in Politics» fra 2018:

- Hvis en mann reiser mye rundt og ikke er hjemme hos familien, er det få som reagerer på det. Gjør kvinner det samme, blir det holdt mot dem, sier Jensenius.

Bilde av forsker , kvinne , ute på campus.
Mer presset : Kvinner er mer presset på tid og dømmes også på en annen måte enn menn om de legger ut på valgkamp og forlater familien,  ifølge Francesca Refsum Jensenius.(Foto:Erik Engblad/ UiO) 

Under Bill Clintons første presidentkampanje i 1992, kom Hilary Clinton med det famøse utsagnet: «I suppose I could have stayed home and baked cookies and had teas, but what I decided to do was to fulfill my profession». Reaksjonene var krasse og Jensenius forteller at Hilary Clinton måtte bruke de påfølgende ukene – for ikke å si årene – på å unnskylde seg, og demonstrere sin respekt for hjemmeværende kvinner.

- Velgere i USA har preferanse for middelaldrende kandidater, som er gift og har barn. Det er altså en stor valgfordel å representere kjerneverdier. Den amerikanske velgermassen er relativt sett ganske konservativ. For kvinner blir dette et paradoks: Du får et kraftig oppsving i din politiske valgbarhet som mor, samtidig som du ikke får tid til å drive med politikk, fastslår Jensenius.

Gir mindre korrupsjon

Noen studier peker på særprega fordeler ved kvinner i politiske systemer, som for eksempel at kvinner fører til mindre grad av korrupsjon eller at kvinnelige statsledere har håndtert koronakrisa bedre enn mannlige.

Francesca Refsum Jensenius trekker fram flere argumenter for større kvinneandel, også i amerikansk politikk. Men hun vegrer seg for å forankre argumentene i spesifikke kvinnelige egenskaper.

- I politisk teori, snakkes det om rettferdighet. Det er urettferdig at vi har en systematisk ekskludering av store deler av samfunnet basert på medfødte karakteriska vi ikke kan gjøre så mye med.

Dessuten eksisterer et legitimitetsargument: Dersom makthavere ikke reflekterer befolkningas sammensetning, kan man få en legitimitetskrise, sier statsviteren.

Hun viser også til at kvinner og menn lever til dels forskjellige liv i de fleste deler av verden, inkludert i USA. Ikke bare bruker kvinner mer tid på husarbeid enn menn, de jobber oftere i offentlig sektor og de tjener generelt mindre.

- Ulike erfaringer vil ofte reflekteres i politiske standpunkter. Kvinner i politikken kan dermed føre til en annen form for sensibilitet overfor enkelte emner, sier Jensenius.

Et annet aspekt statsviteren trekker fram, er effekten av kvinnelige politikere i befolkninga.

- Det er ikke noe særlig tegn til at kvinner i større grad oppsøker valglokalene hvis det er en kvinnelig kandidat som stiller til valg. Men studier viser at tilstedeværelse av underrepresenterte grupper i politikken fører til at barrieren for å ta kontakt med myndighetene blir lavere for medlemmer av de gruppene.

Fasade og familie  

Hittil har demokratene hatt flest kvinner som mulige presidentkandidater. På republikansk side blir ofte Nikki Haley nevnt som en kandidat for valget i 2024, eventuelt i 2028 om Donald Trump blir gjenvalgt. Den tidligere guvernøren fra South Carolina er en konservativ stemme med en profil der familieverdier står sentralt.

- Den republikanske strategien med å fremme Haley kan minne om Trumps nominasjon av Amy Coney Barret som høyesterettsdommer. Det er politisk smart av Det republikanske partiet å løfte fram en svært konservativ kandidat, samtidig som man unngår beskyldningene som følger en hvit, middelaldrende mann, sier Jensenius.

Kamala Harris er også en mulig kvinnelig kandidat til valget i 2024, ifølge statsviteren – med indisk mor og jamaicansk far representerer hun flere minoriteter i USA.

- Harris har likevel ikke den breie appellen som jeg tror man trenger for å bli valgt til president, sier Jensenius.

Hun framholder at enhver kvinnelig politisk kandidat i USA står foran en vanskelig balansegang: politisk profesjonalitet og familieverdier, kompetanse og framtoning må hele veien justeres og tilpasses.

- Det ser vi med de fleste kvinner i den amerikanske politikken, er at de er mye mer feminine i sin estetikk enn kvinnelige kollegaer i Europa. En kvinnelig kandidat må vise at hun vil jobbe for folket, men ikke være for pågående.

Både Hillary Clinton og Elizabeth Warren, som har hatt mest suksess av de demokratiske kandidatene, har presentert seg sjøl som teknokratisk kompetente. De har vist seg å være dyktige til å få gjennomført policyprosesser og spiller på lang erfaring med byråkratiet. Samtidig som de ikke har avskrevet verdien av å kunne bake «cookies» og andre såkalt kvinnelige verdier.


trump, biden, amerikansk flagg

Les og lytt til UiOs forskningsserie Valg i USA:

Valg i USA: Trump risikerer å skremme bort veljarar

Valg i USA: Konservative kristne tilgir Trumps synder 

Valg i USA: Kan Joe Biden løse klimakrisa?

Valg i USA: Trump driver USA i en autoritær retning

Valg i USA: Black Live Matter har satt rasepolitikk i sentrum av valgkampen

USA-valget: En splittet supermakt - hvordan påvirkes internasjonalt samarbeid? (podcast)

USA-valget: Kampen om internettets sjel (podcast)

Av Erik Engblad
Publisert 22. okt. 2020 14:29 - Sist endret 29. okt. 2020 12:38