Erik O. Eriksens blogg - Side 4

Forlaget og tenketanken Res Publica har lansert den første tverrvitenskapelige antologien om tillit i Norge, etter initiativ fra Helge Skirbekk og nå avdøde Harald Grimen.

Vi trenger en sterkere kunnskapsstrategi for norsk europapolitikk. De 10 forskningsmiljøene som står bak dette initiativet utfordrer med dette Regjeringen til et "Krafttak for europakunnskap" fram til 2020.

EU er et eksperiment ikke bare i lovbasert styre utenfor nasjonalstaten, men også et forsøk på post-nasjonalt demokrati. Det krever enda mer suverenitetsavståelse.

Nobelkomiteen gir fredsprisen til EU for den ’stabiliserende rolle EU har spilt, (som) har bidratt til å omforme størstedelen av Europa fra et krigens til et fredens kontinent’. Hvordan kan dette ha seg?

I EU-debatten er det mye synsing og stor mangel på tunge forskningsbidrag.

Finanskrisen setter ikke bare euroen i fare. Den setter også demokratiet i fare.

Finanskrisen setter ikke bare euroen i fare. Den setter også demokratiet i fare, fordi beslutninger blir fattet av instanser uten et folkelig mandat. For å løse finanskrisen trengs et sterkere EU.

Det nærmer seg en skjebnetime for eurosonen.

Den har gjennomgått noen endringer de siste årene, men det trengs mer debatt om vår snart 200 år gamle grunnlov.

Europautredningen foreslo å styrke satsningen på europaforskning. Institusjonene og personene bak dette initiativet støtter forslaget av flere grunner.

For mange fortoner debatten om vikarbyrådirektivet seg merkelig. De forstår ikke motstanden.

I oppslaget "På æren løs" (A-magasinet nr. 8 2012) blir det påstått at Laila og Terje Aarli mistet æren da de feilaktig ble mistenkt for ildpåsettelse. Men var det æren de mistet, eller var er det verdigheten eller integriteten deres som ble krenket? Valg av begreper er her viktige.

Ottar Brox lurer i en kronikk i Aftenposten 10. februar på hvorfor det er så liten samfunnsfaglig eller politisk interesse for EØS. Ja, det er merkelig, fordi utvilsomt har EØS-avtalen og de andre avtalene Norge har med EU, vært det som virkelig har endret Norge siden 1992. I dag formes Norge av EU.

I en lang etterkrigstid har Europa vært gjennom en storstilt siviliseringsprosess. Med eurokrisa kan vi frykte en tilbakevending til mer brutale tilstander i Europa.

I januar 2010 ga regjeringen et utvalg i oppdrag å foreta en gjennomgang av EØS-avtalen og øvrige avtaler med EU. Europautredningen overleveres tirsdag. En utredning kan trengs, for EØS-avtalen er problematisk for folkestyret.

Den økonomiske krisen i eurosonen viser til fulle hvor langt den europeiske integrasjonsprosessen har kommet. Den gjensidige avhengigheten er stor og EU er avgjørende for konflikt- og problemløsning.

I et innlegg i Dagens Næringsliv 5. november om krisa i eurosonen nevnte jeg EUs ønske om oljefondsinvesteringer i krisefondet (EFSF). William Lafferty – i Dagens Næringsliv 8. november -  tar dette som et personlig standpunkt fra meg og spør hvordan det henger sammen med demokratiet.

Eurokrisa har blitt et sannhetens øyeblikk for mange.

Krisa i eurosonen er igjen en smertelig påminnelse av hvor vanskelig det er å forene demokrati og kapitalisme når de politiske institusjonene mangler.

Eurosonen krever mer politisk integrasjon, men den viser også hvor langt integrasjonen mellom landene i Europa allerede er kommet.

Vi hører så mye om norske verdier etter 22/7, men er de egentlig norske?

Stadig mer framstår moderne politisk beslutningsfatning som en ekspertoppgave. Det er fagkunnskapen som rår når politiske forslag blir begrunnet og når de blir kritisert. Dagens kompliserte virkelighet krever kunnskap for å kunne fatte fornuftige kollektive beslutninger. Men hvordan skal da en vanlig borger kunne forstå seg som en ’lovgiver’, som medforfatter av de lover hun er underlagt?

Professor emeritus Johan P. Olsen er en av Norges fremste, mest renommerte og siterte samfunnsvitere. Olsen ble valgt til medlem av Det amerikanske vitenskapsakademiet - the American National Academy of Sciences – våren 2011. Her følger en kort oversikt over Olsens forskningsbidrag.

I lys av de arabiske revolusjonene må en igjen stille spørsmålet om hva det er som gjør demokratiet så attraktivt at borgere ofrer liv og lemmer for å kjempe det fram.

Folkesuverenitet innebærer at borgerne gjennom sine representanter skal bestemme de lovene de er underlagt. EØS-avtalen tilfredsstiller ikke dette kravet. Den har heller karakter av å være en husmannskontrakt.