Kokainbruk blant unge i Oslo, medfødte mekanismer bak ekskludering, verdien av migrenemedisin, og Norges rolle i EUs migrasjonspolitikk - dette er masteroppgavene som vinner årets Våg å vite-pris.
Masteroppgave i sosiologi undersøker hvordan kokainbruk inngår i status- og maktforhold i hovedstadens ulike ungdomsmiljøer.
Masteroppgaven i statsvitenskap viser hvordan Norge blei nødt til å godta EU-regler nesten helt uten å ha deltatt i utarbeidelsen – for første gang i Schengen-samarbeidets historie.
Barn helt ned i 14 måneders alder reagerer når noen blir ekskludert eller inkludert – men ikke alltid slik vi tror.
Masteroppgave i vitenskaps- og teknologistudier undersøker hvordan staten vurderer verdien av nye legemidler – og viser at «standardiserte» systemer for prioritering slett ikke er så standardiserte som man skulle tro.
Masteroppgave i sosiologi viser at elever som går på privatskole får bedre standpunktkarakterer, enn på offentlig skole.
Masteroppgave i statsvitenskap viser hvordan EU bruker ikke-medlemsland som buffersoner for uønska immigrasjon. Samtidig som migrantene sjøl anvendes som brekkstang i forhandlinger om særavtaler med EU.
Masteroppgave i psykologi viser at de som bor på Grønland i Oslo ser gentrifisering av området som en trussel mot det sosiale fellesskapet og Grønlands særegne karakter.
Masteroppgave i samfunnsøkonomi viser at innføring av en biodrivstoffsubsidie vil forverre den globale matsikkerheten.
Karakterer i privatskoler, biodrivstoff og matsikkerhet, gentrifisering av Grønland, og migranter som forhandlingskort - dette er masteroppgavene som vinner årets Våg å vite-pris.
Tiltak for et grønnere norsk kosthold, diskriminering og vold mot transpersoner, geners betydning for formue, og politisert nødhjelp etter jordskjelv. Dette er temaene i masteroppgavene som vinner årets Våg å vite-pris.
Masteroppgave i samfunnsøkonomi viser at midlertidige tiltak for å gjøre kostholdet grønnere kan gi en permanent endring av norske spisevaner.
Masteroppgave i psykologi viser at det er forskjell på skeive erfaringer. Transpersoner opplever mer diskriminering og vold, og mindre støtte i skolen, enn homofile, lesbiske og bifile.
Masteroppgave i sosiologi viser at gener i liten grad forklarer de økende forskjellene i norske formuer.
Masteroppgave i freds- og konfliktstudier viser hvor vanskelig det kan være å sikre nøytralitet i nødhjelpsarbeidet etter en naturkatastrofe, i et land med autoritært styresett.
De som er mer religiøse og politisk konservative er mindre positive til IVF, surrogati og også abort. Masteroppgaven til prisvinner Eli Baltzersen viser at religiøsitet og politisk standpunkt forklarer mindre av holdningene folk har til reproduktive teknologier enn de gjør til abort.
- De siste årene har ungdomsvolden økt. Vi må fortsette å forske på hva som motiverer, inspirerer og normaliserer vold, sier Frøja Storm-Mathisen. Hun får Våg å vite-prisen for sin masteroppgave i sosiologi om normalisering av vold blant unge menn.
Normer til kjønn i kulturen gjør det lettere for unge jenter å tolke sitt psykologisk ubehag i retning av forvirring om eget kjønn. Mange føler at de befinner seg i en kropp som blir feil i forhold til det de føler på innsiden, viser masteroppgaven til Camilla Elizabeth Collington-Hanna.
Det kan se ut som om jenter mister motet raskere enn gutter om de ikke lykkes i en matematikkonkurranse ved første forsøk. Dermed går de glipp av muligheten til å øve seg i flere runder og bli gode, viser Fanny Cecilie Bergs masteroppgave i økonomi.
Yue Yu Yang var blant de 5 vinnerne av SV-fakultetets Våg å vite pris 2021.
Benedicte Nordahl Berntsen tildeles Våg å vite prisen 2021 for sin masteroppgave i sosiologi om sosial mobilitet og livskvalitet i Norge. Prisen deles ut til oppgaver som kombinerer høy faglig kvalitet med et tema som viser at studenten våger å utfordre og stille spørsmål ved det samfunnet tar for gitt.
– I en tid hvor dekolonialisering av universiteter er oppe i viktige debatter og prosesser, bidrar oppgaven til forståelse av hvorfor afrikansk akademia er marginalisert globalt, sier Anna Kristine Johansen.
– Sysselsetting av kvinner ser ut til å øke risikoen for å oppleve partnervold for kvinner i India. Det som kanskje er mest overraskende er at dette står i sterk kontrast til hvordan effekten av sysselsettingen av kvinner er i flere vestlige land. Og i kontrast til hva mange har pekt på som en løsning for å redusere partnervold, sier Kristin Vikan Sjurgard.
– Det viktigste funnet i oppgaven min er at offentlige organisasjoners omdømmehåndtering blir påvirket av hvilken grad av oppmerksomhet som er rettet mot dem. Om en organisasjon har mye eller lite oppmerksomhet rettet mot seg, har noe å si for hvordan organisasjonen kommuniserer utad, sier Marlene Huse Renø.
– Jeg undersøkte om barnehagebarn og spedbarn foretrekker en figur som tilhører en stor fremfor en liten gruppe. Blant barnehagebarna fant jeg en kjønnsforskjell: Mens jentene valgte figuren som tilhørte den lille og store gruppen omtrent like ofte, valgte guttene oftere den figuren som tilhørte den store gruppen, sier Erik Kjos Fonn.
