Når Andreas Christoffer Børud Haaland åpna e-posten, trodde han først det var et avslag på en jobbsøknad.
– Jeg sitter og søker jobber om dagen. Jeg får en mail, og tenker: «Sikkert et avslag». Men så står det at jeg skal få en pris. Da ringte jeg alle i familien min og inviterte dem til utdelinga. Jeg har faktisk klart å invitere flere enn jeg får lov til, så noen må nok bli hjemme likevel, sier prisvinneren og smiler.
Haaland mottar Våg å vite-prisen for sin masteroppgave Infants’ Expectations of Group Exclusion and Inclusion, skrevet på masterprogrammet i psykologi. Prisvinneren har undersøkt barns tidlige sosiale adferd – mer spesifikt hvordan små barn forstår inkludering og ekskludering basert på gruppetilhørighet.
– Forskninga har vist at barn helt fra spedbarnsalder kategoriserer mennesker ut fra språk, utseende og adferd. Jeg ville undersøke om barn også forventer at noen blir inkludert eller ekskludert bare fordi de tilhører ei annen gruppe.
Rundinger, firkanter – og sosiale forventninger
Andreas Christoffer Børud Haaland baserte studien i sin masteroppgave på et konsept som er mye brukt i spedbarnsforskning: brudd på forventning.
– Små barn titter lenger på ting som overrasker dem og prøver finne forklaring bak det. Hvis du viser dem en stige som henger i lufta, ser de på den mye lenger enn hvis stigen var lent mot en vegg, forklarer han.
I studien fikk barn mellom 14 til 18 måneder se korte animasjonsvideoer med fargerike figurer: firkanter som hopper opp og ned i ei gruppe.
– Så kommer en sirkel bort og lager en lyd som indikerer at den vil være med å hoppe. I noen eksperimentelle grupper blir den nye figuren dytta bort. I andre blir den inkludert. I noen videoer er det også en sirkel som vil være med i ei gruppe med andre sirkler, sier Haaland.
– Jeg målte hvor lenge barna så på de ulike scenarioene, og sammenlikna resultatene.
Snille og inkluderende mot sine egne
Resultatene viste at barna faktisk så lenger på skjermen da figuren som blei dytta bort var annerledes enn gruppa – altså motsatt av hva Andreas Christoffer Børud Haaland hadde forventa på forhånd.
– Det var overraskende. Jeg trodde barn ville reagere sterkest på at en «lik» figur blei utestengt, sier han.
Prisvinneren mener likevel at det viktigste funnet ikke er hvilken vei resultatet peker. Den overraskende vendinga kan for eksempel skyldes at opplegget var for komplisert for de små barna.
Men at det var en forskjell i det hele tatt på hvor lenge barna kikka på videoene når alt annet er kontrollert for, er det vesentlige, ifølge Haaland.
– Dette tyder på at mennesker kan ha en medfødt tendens til å være snille og inkluderende mot sine egne, og mer avventende mot dem som er annerledes, sier han.
Prisvinneren påpeker at dette ikke nødvendigvis handler om rasisme eller mobbing direkte, men om mekanismer som muligens ligger til grunn for slike fenomener.
– Mennesker er alle født med en slags sosial mal. Hvis ekskludering av dem som er ulike og inkludering av de like er en del av denne malen, sier det noe grunnleggende om menneskenaturen.
En pris som motiverer
I arbeidet med masteroppgaven gjennomførte Andreas Christoffer Børud Haaland to studier med rundt 70 deltakere, og planlegger nå videre forskning på problematikken.
– Jeg søker finansiering for nye studier, muligens et grunnlag som del av et doktorgradsprosjekt. Denne prisen har gitt meg et skikkelig selvtillitsboost, sier han.
– Jeg vil gjerne forske mer på hvordan sosiale mekanismer utvikler seg i tidlig alder. Det er et felt med mange ubesvarte spørsmål. Jeg vil også virkelig takke veilederen min Lotte Thomsen for støtte gjennom prosjektet, barna og foreldrene som deltok i studiene, og sjølsagt Universitetet i Oslo og Psykologisk institutt.
Les om de andre vinnerne av Våg å vite-prisen 2025: