Sjøl om Norge ikke er medlem av EU, gir Schengen-avtalen adgang til deler av EUs justissamarbeid, og møter i Rådet for Den europeiske union, som ellers ikke ville vært tilgjengelig for Norge.
Schengen gir Norge et unikt mulighetsrom for politisk påvirkning, sier Maja Augestad Breistøl.
Hun mottar Våg å vite-prisen 2025 for masteroppgaven sin om Norges rolle i utforminga av EUs migrasjonspolitikk, Where, how and why does Norway engage with EU Migration Law?, skrevet på masterprogrammet i statsvitenskap. Breistøl beskriver arbeidet med masteroppgaven som intenst, men lærerikt.
– Det var første gang jeg leda et så stort prosjekt aleine, sier hun.
– Nye problemer dukka opp hele tiden, men etter hvert blei det heldigvis et ok produkt til slutt.
Giljotinklausulen
Gjennom kvalitative intervjuer med byråkrater i norsk forvaltning, har Maja Augestad Breistøl undersøkt hvordan Norge involverer seg i lovgivninga i EU – spesielt innen migrasjon og grensekontroll – gjennom Schengen-avtalen.
– Norske myndigheter involverer seg på mange ulike måter i denne lovgivningsprosessen, helt fra før Kommisjonen legger fram et forslag og fram til det eventuelt blir vedtatt, sier Breistøl.
Et viktig funn i den prisvinnende masteroppgaven er at Norge ikke fikk anledning til å delta i forhandlingene om en sentral Schengen-relevant forordning i EUs asyl- og migrasjonspakt fra 2024 – men måtte likevel ta den inn i norsk rett.
Schengen-avtalen har nemlig en såkalt giljotinklausul.
– Klausulen innebærer at dersom Norge sier nei til en Schengen-relevant rettsakt, får vi ikke lenger lov å være med i Schengen-samarbeidet, forklarer Breistøl.
– Dette er første gangen Norge faktisk har måttet akseptere en Schengen-rettsakt uten å ha deltatt fullt ut i rådsbehandlinga, nettopp på grunn av giljotinklausulen.
Prinsipielt problematisk for Norge
Utelatelsen er et ikke et spørsmål om onde intensjoner fra EUs side, ifølge Maja Augestad Breistøl. Elementer fra to tidligere rettsakter blei plukket ut og plassert i ei ny forordning rett før vedtaket. Norge blei dermed stående utafor forhandlingsprosessen.
– Vi fikk først tilgang til forhandlingene omtrent tre måneder før vedtaket. Da hadde medlemslandene allerede diskutert elementene i forordninga i over tre år, sier hun.
Resultatet blei at Norge måtte godta en rettsakt som kun var forhandla med norske myndigheter de siste månedene før den blei vedtatt – et klart brudd på Schengen-avtalen fra EUs side, ifølge Breistøl.
– Norge er i og for seg fornøyd med den nye migrasjonpakten, har jeg inntrykk av. Det er positivt at EU forsøker å finne løsninger på felles utfordringer. Innholdet i den omdiskuterte forordninga er ikke egentlig så farlig, fordi vi har mye av den nedfelt i norsk lov fra før, sier hun.
Det er den prinsipielle siden ved saken som er mer problematisk.
– Det kunne ha vært snakk om en bestemmelse som Norge var mer grunnleggende uenig i, og så hadde vi på samme måte i teorien vært nødt til å ta den inn i norsk lov uten å få være med på å diskutere den i forkant, sier Breistøl.
Samtidig er det tydelig at EU ikke forsøkte å bryte noen avtale i denne situasjonen, påpeker prisvinneren.
– Jeg tror både Norge og EU ønsker å være pålitelige og forutsigbare parter i denne avtalen, som tross alt er veldig positiv for begge to. Og vi veit jo at rettsakters relevans for de ulike tilknytningsavtalene EU har med tredjeland bare er en av mange ting EU må tenke på når de utvikler ulike regelverk.
Jobber videre med statsforvaltning
Maja Augestad Breistøl har en bachelor i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen og master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Etter fullført master gikk hun rett over i jobb i Justisdepartementet, der hun nå arbeider med samfunnssikkerhet.
Overraskelsen var stor da Breistøl fikk vite at hun hadde vunnet årets Våg å vite-pris.
– Jeg blei veldig overrasket, men også utrolig stolt. Det føles godt å få anerkjennelse for noe man har lagt ned så mye tid og energi i.
Les om de andre vinnerne av Våg å vite-prisen 2025: