Hva sier kokainbruken blant ungdom egentlig om klassetilhørighet og sosial posisjon i Oslo?
Spørsmålet la grunnlaget for masteroppgaven Kokainbruk i klasseprivilegerte ungdomsfelt, skrevet på masterprogrammet i sosiologi. Erlend Årvold Crowo mottar Våg å vite-prisen for oppgaven.
Gjennom tjue kvalitative intervjuer med ungdommer fra skoler på vestkanten og i sentrum, har Crowo undersøkt hvordan rusmiddelbruk – og særlig kokain – henger sammen med status, tilhørighet og sosiale hierarkier.
– Jeg ser på to typer privilegerte ungdomsmiljøer: ett med høy økonomisk kapital og ett med mye kulturell kapital, sier han.
– I det ene miljøet er kokain et funksjonelt rusmiddel. I det andre er bildet mer sammensatt.
Vestkanten og sentrum – to ulike logikker
I vestkantmiljøene beskriver informantene i masteroppgaven til Erlend Årvold Crowo en tydelig og uttalt statuskultur, der festing, selvhevdelse, intern konkurranse og eksplisitt rangering av blant annet russebusser, er sentrale momenter.
– Kokainbruken her er mer synlig og åpen. Stoffet forsterker egenskaper som selvtillit og energisk framtoning. Dette er kvaliteter som passer godt inn i den idealiserte, prestasjonsorienterte stilen på disse vestkantskolene, sier Crowo.
Sentrumsmiljøene, der den kulturelle kapitalen står sterkere, er derimot basert på helt andre sosialt koder.
– Her dominerer en egalitær diskurs, et ideal om at status ikke skal bety så mye. Kokainbruk finnes også her, men den er skjult, mer risikofylt og utspiller seg i mer sjeldne settinger, for eksempel på nyttårsaften eller 17. mai.
Kokain som sosialt prisme
Gjennom analysene i masteroppgaven viser Erlend Årvold Crowo hvordan kokainbruk kan forstås som et prisme som speiler de sosiale logikkene i miljøene. For å kunne gjøre dette, har prisvinneren også måttet undersøke de positive sidene ved kokain.
Det er et vågalt grep.
– Jeg ville forstå appellen til kokain, og ikke bare se det som et «problematisk» fenomen, ier prisvinneren.
– Det er utvilsomt en betydelig risiko forbundet med kokainbruk, men for å forebygge effektivt, må man også forstå hvorfor stoffet oppleves meningsfullt for dem som bruker det. Jeg tror appellen handler mye om sosial tilhørighet, identitet og status.
Crowo understreker at hensikten ikke er å glorifisere stoffet, men å vise at bruken har sosial betydning – en dimensjon som ofte mangler i den offentlige debatten.
– Mediene beskriver ofte kokainbruk ensidig negativt og som et reint vestkantfenomen, men virkeligheten er mer nyansert.
Overrasket prisvinner
Erlend Årvold Crowo blei først og fremst veldig overraska da han mottok nyheten om Våg å vite-prisen. Men han sier det er en stor glede, og veldig stas.
– Det er veldig stas å få den typen faglig anerkjennelse. Man får jo ikke så mange priser, så det betyr mye, sier Crowo.
Han leverte masteroppgaven i sosiologi våren 2025, og starter nå i jobb i Statistisk sentralbyrå, der han skal arbeide med kriminalstatistikk.
– Det føles veldig relevant, og jeg gleder meg til å bruke kunnskapen fra studiene i praksis.
Les om de andre vinnerne av Våg å vite-prisen 2025: