Hvert år kåres fire vinnere av Våg å vite-prisen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Prisen gis til masteroppgaver som kombinerer høy faglig kvalitet med mot til å utfordre etablerte sannheter i samfunnet. Hver vinner mottar 10 000 kroner.
Våg å vite-prisen deles ut innafor masterprogram-kategoriene:
- Development geography; organisasjon, ledelse og arbeid; sosiologi; samfunnsgeografi; sosialantropologi.
- Peace and conflict studies; statsvitenskap.
- Psykologi (master og profesjonsstudiet).
- Economics; samfunnsøkonomisk analyse; ESST; TIK.
Dette er årets vinnere av Våg å vite-prisen!
Elever som går på privatskole får bedre standpunktkarakterer, enn på offentlig skole
– Når jeg ser på elever som har like karakterer fra ungdomsskolen, og har lik sosial bakgrunn, og ikke minst like eksamenskarakter på videregående, finner jeg at elevene som går på privatskole får bedre standpunktkarakterer, enn de som går på offentlig skole, sier Oskar Grannæs Olsen.
Han får Våg å vite-prisen for sin masteroppgave i sosiologi: Private Schooling, Meritocracy, and Inequality.
– Jeg blei veldig glad da jeg hørte jeg skulle få pris for masteroppgaven. Det er rett og slett kjempegøy.
Innføring av en biodrivstoffsubsidie vil forverre den globale matsikkerheten
– Jeg finner at den globale matsikkerheten totalt sett forverres ved implementering av en biodrivstoffsubsidie ved at den globale matproduksjonen reduseres. Det tyder på at effekten fra arealbruksendringene dominerer reduksjonen i klimaskade, sier Vilde Camilla Melø.
Hun vinner Våg å vite-prisen for sin masteroppgave i samfunnsøkonomi: Lost in Transition?
– Det er ekstra stas fordi det er nettopp den prisen her. Våg å vite skal gå til oppgaver som utfordrer etablerte sannheter. Det er akkurat dét som har vært motivasjonen min.
Innbyggerne på Grønland i Oslo ser gentrifisering som en trussel mot det sosiale fellesskapet og områdets særegne karakter
– Jeg tror de som bor på Grønland opplever at oppgaven vår er en god oppsummering av innbyggernes posisjon i byutviklinga, og en beskrivelse av maktesløsheten de kjenner på i møte med utbyggere, hvor ei liten gruppe mennesker tar viktige avgjørelser på vegne av dem, uten at de blir inkludert, sier Charlie Dina Dickhausen.
Sammen med Madeleine Muldbakken vinner hun Våg å vite-prisen for masteroppgaven i psykologi: Det nye Grønland blir ikke for oss.
– Jeg blir veldig glad for å se at UiO ser verdien av å gjøre forskning på denne måten. At vi belønnes for å våge å bruke forskning til å drive fram positiv endring, utafor universitetets vegger, sier Dickhausen.
Migranter brukes som brekkstang i forhandlinger om særavtaler med EU
– Min oppgave viser at migrasjonsdiplomati, altså hvordan stater bruker migrasjon, flyktningkriser eller flyktningestrømmer som et verktøy eller en forhandlingsbrikke i diplomatiske forhandlinger med andre stater, utgjør et kynisk spill med utstrakte konsekvenser for alle innblandede aktører, sier Wilmer Rosell.
Han vinner Våg å vite-prisen for sin masteroppgave i statsvitenskap: Coercive Leveraging of Human Cross-Border Mobility.
– Jeg hadde ikke så god oversikt over migrasjonspolitikken før jeg gikk i gang, så det var mye å sette seg inn i. Men det er et veldig spennende felt, og det er kjempestas å få pris for innsatsen.