Madeleine Muldbakken og Charlie Dina Dickhausen har fått mye oppmerksomhet for masteroppgaven sin i psykologi, Det nye Grønland blir ikke for oss. Lokalpolitikere og journalister har kontakta dem, ved siden av flere studenter fra andre fagmiljøer enn deres eget. De har dessuten blitt invitert til møter, panelsamtaler og festivaler for å snakke om arbeidet sitt.
Nå får de også Våg å vite-prisen for innsatsen.
– Det er veldig gøy å få prisen. Vi har jo lagt veldig mye i masteroppgaven. Og det er sjølsagt godt å få anerkjennelse for det. Men det er like godt å føle på at de som bor på Grønland, setter pris på jobben som er gjort, sier Muldbakken.
– Jeg blir veldig glad for å se at UiO ser verdien av å gjøre forskning på denne måten. At vi belønnes for å våge å bruke forskning til å drive fram positiv endring, utafor universitetets vegger, sier Dickhausen.
En god miks av fag
Madeleine Muldbakken og Charlie Dina Dickhausen tror de får prisen mye på grunn av den tverrfaglige tilnærminga i arbeidet. Oppgaven er en slags blanding av psykologi, samfunnsgeografi og sosialantropologi – sjøl om Muldbakken og Dickhausen har begrensa erfaring fra de to sistnevnte.
– Vi kom i kontakt med Per Gunnar Røe ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Han forsker blant annet på gentrifisering, og har hjulpet oss mye på veien, sier Muldbakken.
– Og veilederen vår var veldig nysgjerrig på sånn walking interviews, hvor forskeren beveger seg ute i de faktiske områdene hen studerer. Da blir det også lettere for deltakerne å peke på noe og si: «Den liker jeg ikke.» Uten at de nødvendigvis har tenkt over hvorfor på forhånd, sier Dickhausen.
Hvite, privilegerte jenter
På et folkemøte på Grønland denne høsten, presenterte masterstudentene sine resultater: Mange av områdets innbyggere opplever at verdifulle ting har forsvunnet i løpet av de siste tiårene, hvor Grønland har vært i en gentrifiseringsprosess – der befolkningssammensetning, næring og kultur har vært i stor endring. Flere påpekte at det eksisterer et unikt fellesskap på Grønland, som innebærer en mer solidarisk og mindre profittorientert måte å organisere samfunnslivet på.
Oppgaven kaster lys over nødvendigheten av en mer sosial og strengere boligpolitikk for å holde på områdets inkluderende og upolerte karakter.
– Det var stort å se at innbyggerne på Grønland blei oppriktig emosjonelt berørt av funnene våre. Jeg tror de opplever at oppgaven vår er en god oppsummering av innbyggernes posisjon i byutviklinga, og en beskrivelse av maktesløsheten de kjenner på i møte med utbyggere, hvor ei liten gruppe mennesker tar viktige avgjørelser på vegne av dem, uten at de blir inkludert, sier Dickhausen.
Oppgaven til Muldbakken og Dickhausen kan regnes som action research: Basert på dybdeintervjuer med snaut tjue innbyggere av ulik bakgrunn, og tretti mer uformelle samtaler, har masterstudentene brukt forskning som en mulighet til å fremme en positiv sosial endring.
– Og vi anvender vår privilegerte stemme og mulighet som studenter til å fremme noens sak som ikke har samme mulighet, sier Muldbakken.
– Det er derfor det er så viktig at aktørene på Grønland var involvert i planlegginga av oppgaven, for å påpeke hva som var viktig for dem, og at vi tok oss god tid til å være ute i felten og snakke grundig med folk. Sånn at ikke vi, som hvite, privilegerte jenter uten egen tilhørighet til området, kommer og påstår noe på vegne av disse menneskene, sier Dickhausen.
Les om de andre vinnerne av Våg å vite-prisen 2024: