Våg å vite-pris for masteroppgave om menneskelige forhandlingskort

Masteroppgave i statsvitenskap viser hvordan EU bruker ikke-medlemsland som buffersoner for uønska immigrasjon. Samtidig som migrantene sjøl anvendes som brekkstang i forhandlinger om særavtaler med EU.

Wilmer Rosell utenfor SV-fakultetet.

Wilmer Rosell: Viser hvordan migrasjonsdiplomatiet snur om på den tradisjonelle maktsymmetrien i Europa. Foto: Amund Aasbrenn / UiO

– Min oppgave viser at migrasjonsdiplomati, altså hvordan stater bruker migrasjon, flyktningkriser eller flyktningestrømmer som et verktøy eller en forhandlingsbrikke i diplomatiske forhandlinger med andre stater, utgjør et kynisk spill med utstrakte konsekvenser for alle innblandede aktører, sier Wilmer Rosell.

Han vinner årets Våg å vite-pris for masteroppgaven Coercive Leveraging of Human Cross-Border Mobility, om bruk av flyktninger som politisk virkemiddel – med særlig fokus på den gresk-tyrkiske grensekrisa i 2020.

– I februar 2020 sier president Erdogan at Tyrkia ikke lenger vil følge avtalen med EU om mottak av syriske flyktninger. Bruddet fører til en voldsom migrasjonsstrøm mot den tyrkiske landegrensa mot EU, i Hellas, sier Rosell.

Men grensa er stengt, og dessuten strengt bevokta av grensevakter med våpen og automatiske overvåkingssystemer. Da flyktningene forsøker å snu og vende tilbake til Tyrkia, blir de nekta adgang av tyrkiske sikkerhetsstyrker.

Titusentalls blir dermed sittende fast på grensa, hvilket fører til uroligheter. Mange flyktninger blir skada i sammenstøt med de greske grensevaktene, og én person skal ha omkommet som følge av skudd fra greske grensevakter.

– Tyrkia bruker den dramatiske situasjonen på grensa til å forhandle med EU om helt andre politiske spørsmål, blant annet i et forsøk på å vinne større anerkjennelse for egen rolle i Midtøsten, sier Rosell.

– Jeg forsøker å kartlegge mekanismene bak denne kritikkverdige handlinga i oppgaven min.

Samtidig viser prisvinneren at den gresk-tyrkiske grensekrisa på sett og vis også var sjølforskyldt fra EUs side.

– EU, som har politisk trykk på hjemmebane for å bremse uønska migrasjon, har snudd om på maktsymmetrien mellom de tradisjonelt svakere tilgrensende statene. I migrasjonsspørsmålet har EU gjort seg ekstremt avhengig av tredjeland, sier Rosell.

– Disse statene ønsker på sin side å utnytte sin nyvunne forhandlingsposisjon til egen fordel.

 
I et nøtteskall: Wilmer Rosell oppsummerer sitt masterprosjekt i statsvitenskap. Video: Amund Aasbrenn / UiO

Til Firenze for å presentere funnene

Arbeidet med masteroppgaven tok mye tid, og prosessen innebar både oppturer og nedturer for prisvinneren. Men når Wilmer Rosell ser tilbake, var det mest av alt utrolig spennende å lære seg noe nytt.

– Jeg hadde ikke så god oversikt over migrasjonspolitikken før jeg gikk i gang, så det var mye å sette seg inn i. Men det er et veldig spennende felt, sier han.

– Også er det kjempestas å få pris for innsatsen.

Rosell jobber nå på å skrive om oppgaven til en artikkel, sammen med sin veileder. Han skal til Firenze i april, for å presentere arbeidet. Prisvinneren kunne godt ha tenkt seg en karriere innafor akademia, men for øyeblikket er det deilig å gjøre noe helt annet, sier han.


Les om de andre vinnerne av Våg å vite-prisen 2024:

Publisert 14. nov. 2024 15:32 - Sist endret 22. nov. 2024 08:36