Aktuelle forskningssaker

Emma Arnold utforsket store deler av Oslo og Stavanger til fots og gjennom en kameralinse. Hun skulle se etter grafitti og gatekunst, men reklamen var i veien.

En studie gjort av forskere ved Universitetet i Oslo og Stockholms Universitet har sammenlignet bostedsmønstre og segregering blant ikke-europeiske innvandrere i fem nordeuropeiske land.

Les artikkelen på forskning.no.

Mange fryktet likestillingspolitiske tilbakeslag da Norge ble med på EØS-avtalen. 25 år senere viser forskningen at resultatet så langt heller har vært en vinn-vinn-situasjon, sier professor Cathrine Holst i dette intervjuet på den internasjonale kvinnedagen.

CO2-utslippene i Oslo og Akershus skal ned med 50 prosent innen 2030. For at flere skal gå, sykle eller velge kollektivt, er det viktigere å satse på stedene dit folk reiser til, enn der de bor, ifølge en masteroppgave ved ISS.

- Det er jo rene universitetet det folk driver med på fritiden, sier Lise Kjølsrød. I sin nye bok argumenterer sosiologen for at «voksnes lek» som fjellklatring og kunstsamling, ikke bare er viktig for en selv, men også for samfunnet.  

Prosjektet skal se på inkludering av innvandrere og deres norskfødte etterkommere i arbeidsmarkedet.

Prosjektet Societal openness, normative flux, and the social modification of heritability kombinerer genetiske data og metoder med spørsmål om samfunnsforhold og livsløp.

Det er store skilnader på folks formue i Noreg, og aller størst er skilnadene i Oslo, ifølgje førsteamanuensis Øyvind N. Wiborg.

Det foregår en kamp om vitenskapeligheten i den offentlige debatten.

De fleste nikker og smiler når ord som inkludering og mangfold kommer opp. Et casestudium om Olafiagangen på Grønland viser derimot at noen typer mangfold er uønsket, og at inkludering også har en ekskluderende bakside.

«Alle skal med» er gjennomgangsmelodien på Norges nasjonaldag. Sosiologer ved Universitetet i Oslo har tatt for seg 17.-mai-taler av ordførere, som bestreber seg på å opprettholde et inkluderende «vi», men som likevel gjerne ender i et «oss» og et «dem».

Usikkerhet om egen framtid, manglende anerkjennelse og dårligere fellesskap på arbeidsplassen er noen av konsekvensene ved stor bruk av vikarbyråer. Vikarer har en svak posisjon og kan lettere bli utnyttet, viser ny forskning.

På 1970- og 80-tallet presenterte norske media kristendom som en streng og konservativ religion. I dag har islam overtatt plassen.

#Metoo-kampanjen som feide over verden og Norge før jul går inn i det som kalles feminismens fjerde bølge. Professor Cathrine Holst synes kvinnene i dagens kvinnekamp ser ut til å stå mer samlet enn ved årtusenskiftet.

Solenergi har inntatt stadig fleire område i utviklingsland, og det kan spele ei nøkkelrolle i å nå FNs mål om straumtilgang til alle innan 2030. Men skal dette skje må det gjerast store grep, meiner forskar Kirsten Ulsrud.

Fattige i Norge opplever diskriminerende holdninger og stigmatisering, spesielt i møte med offentlige myndigheter.  –De opplever å ikke bli sett eller anerkjent som vanlige samfunnsborgere, ifølge Ariane Bækkelund.

Det er mer stas med noen sykdommer enn andre. Forskning over 25 år viser at hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst er de som rangeres høyest, mens fibromyalgi og psykiske lidelser ligger på bunn.

Hva er viktigst, en ny mobiltelefon eller å handle til det beste for klimaet? Ifølge forskningsprosjektet Fremtidens stemmer synes ungdom det er vanskelig å gjøre riktige valg og ønsker at staten griper inn med strengere lover.

Vi ser nå en utvikling i Norge der flere straffes og lengden på dommene øker, ifølge Victor Lund Shammas som nylig forsvarte sin doktorgradsavhandling ved UiO om utviklingen i den norske kriminalomsorgen.

Logistikkagenter i Sør-Kina bruker kompressorer på varene før de stuer containerne stappfulle og sender dem til Vest-Afrika. På den måten skviser de mest mulig profitt ut av produktene i knallharde og ustabile markeder.

Skal vi ha tilgang på god kaffi i framtida, må kaffidrikkarar spørje seg kva kaffien betyr for dei og kva dei er villige til å betale, meiner ISS-stipendiat Milda J. Nordbø.

- Oslo er på mange måter en etnisk delt by hvor en stor del av byens ikke-vestlige innvandrerbefolkning har bosatt seg i østlige bydeler. Det vil ikke være urimelig å tenke at også barn av ikke-vestlige innvandrere som har vokst opp i multikulturelle nabolag føler en sterk tilhørighet til disse, sier Pål Oskar Hundebo.

22. juli-kommisjonen i Norge var lukket og dominert av direktører og eksperter. Kommisjonen for lagring av atomavfall i Tyskland var åpen og dominert av interessegrupper og politikere. Hva fungerte best?

De kvinnelige narkodealerne er i mindretall. Ifølge sosiolog Heidi Grundetjern får de selvtillit av å lykkes i en beintøff bransje, men utfordrer ikke mannsdominansen.

Ved å gi saksbehandlerne rom til å tvile kan UDI forbedre behandlingen av asylsøknader, skriver Tone Liodden i sin ferske doktoravhandling ved ISS.