Ny studie om frafall på skoler med mange minoritetselever

Minoritetsmedelever er i det store og hele positivt for skoleprestasjoner. Likevel er sannsynligheten for å fullføre videregående lavere på skoler med høy andel elever med innvandringsbakgrunn.

Penal, nettbrett og notatbok på skolepult

Store forskjeller i Osloskolen: - Jeg trekker konklusjonen at det er et eller annet ved disse videregående skolene som gjør at folk dropper ut, snarere enn at det har å gjøre med hvilke elever som faktisk går der, sier Solveig Topstad Borgen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er stor forskjell på videregående skoler i Oslo. Byrådet har derfor foreslått tre nye inntaksmodeller, for å spre de flinkeste elevene på flere skoler. Både Oslo Ap og Oslo SV har stemt for en variant som er basert på en blanding av karakteropptak og opptak av grupper av elever med svakere karakterer.

19. mai avgjør Miljøpartiet de grønne om det blir en ny inntaksordning for hovedstadens videregående skoler.

I et intervju i fjor, hevda tidligere skolebyråd Inga Marte Thorkildsen at «dagens inntaksmodell skaper altfor store forskjeller mellom skolene våre og kan potensielt hindre elever i å fullføre og bestå, som er den viktigste målsetningen vi har».

Solveig Topstad Borgen er postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS). Hun tror ikke en ny inntaksmodell vil forhindre frafall i Osloskolen.

- Jeg har begynt å lure på om det er en kvalitetsforskjell på skolene i seg sjøl, at vi med en ny inntaksmodell rett og slett nøster opp fra feil ende, sier Borgen.

Sammen med Gunn Elisabeth Birkelund, professor ved ISS, har Borgen skrevet en kronikk, hvor de antyder at opplæringstilbudene ikke blir forskjellige fordi høyt presterende elever foretrekker visse skoler.

- Det kan være at høyt presterende elever foretrekker visse skoler fordi disse skolene tilbyr bedre opplæring. En skole som historisk sett har hatt høy andel innvandrere, har den andre læringstradisjoner, andre ressurser, dårligere fasiliteter? spør Borgen.

Portrett av Solveig Topstad Borgen
Solveig Topstad Borgen: Etterlyser mer forskning på ulikhet i skolen. Foto: Erik Engblad/UiO

Lavere kvalitet på undervisninga?

Solveig Topstad Borgen har nylig disputert med avhandlinga «Segregated School Contexts, Peer Effects, and Inequalities in Education». Sosiologen har blant annet undersøkt sammenhengen mellom minoritetselever og forskjeller på skoler. Et hovedfunn er at sannsynligheten for å fullføre videregående synker, hvis skolen har en høyere andel elever med innvandringsbakgrunn.

Men det er ikke innvandrerelevene i seg sjøl som driver denne effekten.

- I prinsippet sammenlikner jeg like folk som går på ulike skoler. Da finner jeg at det er negative konsekvenser av å gå på skole med mange innvandrere. Men finner jeg ingen påviselig negativ effekt av å eksponeres for medelever med innvandrerbakgrunn, helt i tråd med tidligere forskning, sier Borgen.

- Frafallet ser ut til å komme av andre egenskaper som er typiske for skoler med mange innvandrerelever, sier hun.

Avhandlinga er del av et forskningsprosjekt hvor Borgen har samarbeida med blant andre Gunn Elisabeth Birkelund og Are Skeie Hermansen ved ISS. Forskerne har i hovedsak brukt norske registerdata.

- Prosjektet har forsøkt å forstå konsekvenser av etnisk segregering i skolen. Et spørsmålet er om tilbudet som elever får på skoler med stor innvandrertetthet, er av lavere kvalitet enn undervisninga som gis ved andre skoler, sier Borgen.

- En ny inntaksordning vil ikke løse dette problemet.

Hvorfor er det forskjell på ungdomsskolen og videregående?

I avhandlinga presenterer Solveig Topstad Borgen et besynderlig funn: De svakeste elevene blir bedre på skolen dersom de har medelever med innvandringsbakgrunn. Hvis man kun ser på ungdomsskolen.

Hvorfor dette er tilfellet, er ifølge sosiologen litt vanskeligere å svare på.

- Høyt presterende medelever kan skape et godt læringsmiljø, men dårligere akademisk sjøltillit, sier hun.

Borgen påpeker at minoritetselever generelt får litt lavere karakterer på ungdomsskolen, men at de har større sannsynlighet for å søke seg videre til høyere utdanning.

- Minoritetselever har mye optimisme, positivitet og ambisjoner. De velger ofte utdanning som gir høyere forventa inntekt.

Innvandrerdriv

Det såkalte «innvandrerdrivet» er et velkjent fenomen i forskningsmiljøet rundt sosial ulikhet. Begrepet brukes gjerne til å forklare overrepresentasjonen av innvandrerungdom i høyere utdanning.

«Denne studien viser at skolen du går på kan være viktigere for fullføring enn elevene du går sammen med.»

- Solveig Topstad Borgen

En av hypotesene bak innvandrerdrivet, er ifølge Solveig Topstad Borgen at foreldrene tidligere har vært relativt godt stilt økonomisk eller utdanningsmessig.

- Når de immigrerer til Norge, gjelder ikke lenger utdanningspapirene eller så er de ikke verdt like mye som før. Hvis vi sammenlikner barn av migranter og majoritetsbarn, med lik foreldrebakgrunn, sammenlikner vi egentlig epler og appelsiner. Fordi deres foreldre har andre underliggende egenskaper, sier hun.

- Ambisjonene hos mange minoritetselever kan komme fra foreldre som skal realisere mobilitet gjennom sine barn.

Anbefaler å se på ressursfordelinga

Positive effekter av å gå på ungdomsskole med høy minoritetsandel kan ha å gjøre med ressurser.

En Deloitte-rapport fra 2018 viser at enkelte ressurser i Oslos ungdomsskoler fordeles på bakgrunn av elevenes sosiodemografiske kjennetegn, og basert på deres morsmål og behov for språkopplæring.

- Jeg mistenker at en slik fordelingspolitikk egentlig fungerer ganske bra, i og med at elever på ungdomsskolen som har mange innvandrere i klassen gjør det bra, sier Borgen.

Den samme Deloitte-rapporten viser at den totale tildelinga til språk- og spesialundervisning er halvert fra ungdomsskolen til den videregående skolen.

- Derfor tror jeg noe av forklaringa på hvorfor frafallet på videregående skoler er høyere der det går flere elever med innvandrerbakgrunn er relatert til ressursfordeling. Effekten av andelen minoritetselever er relativt svak, det må understrekes. Men om noe er den negative, sier Borgen.

- Jeg trekker konklusjonen at det er et eller annet ved disse videregående skolene som gjør at folk dropper ut, snarere enn at det har å gjøre med hvilke elever som faktisk går der.

Ny ressursfordelingsmodell kan gi svar

I 2019 endra Oslo byråd ressursfordelingsmodellen for de videregående skolene. Før fikk de mest populære skolene mer penger enn mindre populære skoler med høyt frafall. Denne tendensen vil svekkes gjennom den nye modellen.

- Konsekvensene av den nye ressursfordelingsmodellen i Osloskolen er noe vi foreløpig ikke fanger opp i våre data. Om noen år kan disse konsekvensene evalueres og kanskje kan vi få svar på om frafallet fra videregående skoler med høy andel minoritetselever har vært knytta nettopp til manglende ressurser, sier Borgen.

ISS-forskeren understreker at hun verken har to streker under svaret eller at doktorgradsavhandlinga er et tilstrekkelig bevis på hva som er årsaken til høyere frafall på skoler med høy minoritetsandel.

- Denne studien viser at skolen du går på kan være viktigere for fullføring enn elevene du går sammen med. Neste kapittel bør være å leite etter systematiske trekk ved skoler med høy minoritetsandel som kan forklare høyere frafall, sier Borgen.

- Det er et stort behov for videre forskning på dette feltet.

Av Erik Engblad
Publisert 12. mai 2022 14:38 - Sist endret 12. mai 2022 14:38