Verdenskjent klimaforsker: – Det er nesten så vi er trent til å si at det vi gjør, ikke betyr noe

Klimaproblemet løses ikke bare av teknologi, atferdsendring og politikk, ifølge professor Karen O’Brien: – Vi må ikke se på mennesker som problemer, men som løsninger, mener hun.

Portrett av Karen O'Brian

Karen O’Brien mener at vi i for stor grad setter vår lit til eksperter og beslutningstakere: – Til og med klimaaktivisten Greta Thunberg ber oss lytte til forskerne. Jeg ønsker å ta det ett skritt videre: Alle såkalte små initiativer kan ha større ringvirkninger, sier hun.  Foto: José Mari Martinez

Den britiske naturvitenskapsmannen og miljøaktivisten James Lovelock sa en gang følgende i et intervju med avisen The Guardian: 

“Jeg tror ikke at vi så langt har utviklet oss til punktet der vi er flinke nok til å håndtere en så kompleks situasjon som klimaendringer”. 

Han er ikke den eneste som har uttalt seg negativt om menneskenes evne til å takle klimaendringene. Slike ideer gjennomtrenger kulturen vår, mener professor Karen O’Brien.

I boken You Matter More Than You Think: Quantum Social Change for a Thriving World tar samfunnsgeografen til motmæle, basert på forskning som hun i en årrekke har gjort ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo (ISS).

Bildet kan inneholde: plantesamfunn, anlegg, botanikk, naturlige omgivelser, naturlig landskap.
Ny bok: Karen O'Brien spør om vi ikke undervurderer vår kollektive kapasitet til å skape endring.

Kan bidra til en bevegelse

Karen O’Brien er en av verdens fremste forskere innen sitt felt. Hun har spesialisert seg på de samfunnsvitenskapelige implikasjonene av klimaendringene.

– Det er nesten så vi er trent til å si at det vi gjør, ikke betyr noe, sier O’Brien.

– Vi blir redusert til forbrukende individer. Men vi har også nettverk, omgangskretser, venner. Vi er del av en større helhet, og alt vi gjør, kan bidra til å endre gamle mønster og skaper nye.

Slik kan vi løse klimaproblemene, i tillegg til flere andre samfunnsproblemer, for eksemel tap av biologisk mangfold og ulikhet, mener hun.

– Nøkkelen til de endringene som nå må skje i samfunnet ligger hos hver og en av oss. Alle betyr noe i denne bevelgelsen.

«Vi er så fokuserte på teknologi og atferdsendringer at vi ikke ser hvordan vi selv påvirker kulturer og systemer»

Karen O'Brien

Kvantefysikk og samfunnsvitenskap

Boken Karen O'Brien nå gir ut skulle egentlig være en enkel, lettlest bok for å inspirere mannen i gata. I stedet ble den et seks år langt skriveprosjekt der O’Brien gjennom forskning og referanser prøver å bevise hvorfor vi alle betyr mer enn vi tror.

Hun henter hjelp fra kvantefysikken, som oppstod for over hundre år siden. Kvantefysikk er samlingen av teorier som beskriver de grunnleggende partiklene, atomer, molekyler og faste stoffers oppbygning og virkemåte, og hvordan disse kan påvirke hverandre.

Oppdagelsene i kvantefysikk førte til et paradigmeskifte innen fysikken. Vitenskapsmannen Isaac Newton hadde ment at materie var fast, massiv, hard og ugjennomtrengelig, men nå måtte fysikerne tenke nytt: Kvantefysikken beskrev heller et univers av ubestemthet, sammenfiltring, usikkerhet og muligheter, skriver O’Brien i boken.

De siste årene har samfunnsvitere hentet inspirasjon fra kvantefysikken for å beskrive samfunnet og relasjonene mellom mennesker. Forskere som jobber med såkalt “quantum social science” utforsker hvordan konsepter, tolkninger og modeller fra kvantefysikken kan brukes innenfor fagfelt som økonomi, finans, psykologi, sosologi og internasjonale relasjoner. Det er disse ideene O’Brien nå bygger videre på. 

Én sosial organisme

Statsviteren Alexander Wendt er en av de som har jobbet mest med å undersøke sammenhengene mellom kvantefysikken og samfunnsvitenskapen.

– Wendt mener at vi mennesker ikke er faste, deterministiske fenomener. Vi kan bryte mønstre og utfordre dagens praksis, sier O’Brien.

Feminist og fysiker Karen Barad har utviklet ideen om «agential realism» -- at vi skaper verden i hvert øyeblikk.

Det tok samfunnsgeografen lang tid å sette seg inn i Wendt og Barads arbeid, men hun fant det svært interessant. Etterhvert kontaktet hun Wendt og spurte hva disse tankene kunne bety for klimaproblemene. Svaret hun fikk var at mennesker er én sosial organisme, tett sammenfiltret.

– Vi er ikke bare separate deler som samhandler. Når vi endrer oss, endrer vi samfunnet rundt oss, forklarer O’Brien. 

Endringene kan være både politiske, økonomiske, kulturelle og sosiale, fortsetter hun.

– Men vi er så fokuserte på teknologi og atferdsendringer at vi ikke ser hvordan vi selv påvirker kulturer og systemer. Hvis vi aktiverer en idé om at vi alle endrer systemene vi er del av, vil vi se at vi har mer kraft enn vi tror til å være en del av løsningen.

Trenger et paradigmeskifte

Bildet kan inneholde: gjøre, sirkel, mønster, oval, symmetri.
Kunstarbeidet i boken: Kunstneren Tone Bjordam har jobbet tett med Karen O´Brien i arbeidet med You Matter More Than You Think

Ved ISS har Karen O’Brien blant annet jobbet med prosjektet AdaptationCONNECTS der forskerne spør om – og hvordan – ulike typer transformasjoner kan bidra til at vi klarer å tilpasse oss klimaendringene.

– En slik tilpasning handler ikke bare om å bygge høyere broer fordi havnivået stiger. Det handler også om å tilpasse seg ideen om at vi endrer både det globale klimasystemet og andre systemer, sier hun.

Ifølge den avdøde amerikanske miljøforskeren Donella Meadows kan paradigmeskifter være en effektiv måte å få til endring på. Paradigmer er viktige fordi de representerer dominerende tankemønstre som danner grunnlaget for både forskning, politikk og samfunnsstrukturer. De påvirker også måten problemer defineres og imøtesgås på, skriver O’Brien i boken. 

– Å endre måten vi mennesker ser på oss selv på i forhold til andre, og i forhold til endring, kan være nettopp et slikt paradigmeskifte, sier hun.

Risikofylt å tviholde

I boken skriver O’Brien at «det er verdt å reflektere over risikoen ved å tviholde på klassiske forestillinger av vår sosiale verden».

– Tankeeksperimenter, forestillinger og spekulasjoner ofte har vært potente drivere av endring, sier hun.

Hun mener at vi bør tenke kritisk over alternative måter å se oss selv på og ha et åpent sinn for hva ny forskning forteller oss om relasjoner – både mennesker imellom, og mellom mennesker og resten av naturen.

– Dette resonnerer med mye forskning fra samfunnsvitenskap og humaniora, men fra andre innfallsvinkler. Dette betyr ikke at kvantefysikk gir svaret, men at vi må fortsette å stille spørsmål.

Hun håper at vi kan skape nye samtaler og nye måter å tenke om klimaendringer på.

– Jeg håper at vi alle kan forstå, enten vi er bussjåfører, leger, arkitekter, eller musikere, at det vi gjør, betyr noe. Alle bidrar på ulike måter, og én person kan aktivere mye større endringer enn vi tror.


You Matter More Than You Think lanseres på Kulturhuset i Oslo tirsdag 16. november kl. 19:00-23:00. Se mer informasjon og påmelding.

Av Silje Pileberg
Publisert 15. nov. 2021 14:47 - Sist endret 16. nov. 2021 09:42