Professor: – Ord som «homo» og «lesbisk» virker litt gammeldagse nå

Én av fem unge plasserer ikke seg selv i kategoriene «hetero», «homo» eller «lesbisk».

To unge jenter med hodet lent mot hverandre.

Overraskende funn: Én av fem sier nå at kategoriene «hetero», «homo» eller «lesbisk» ikke passer for dem, ifølge Willy Pedersen. Illustrasjonsfoto: Colourbox

I mange år har tallene på hvor mange av landets ungdommer som ser på seg selv som lesbiske eller homofile vært relativt stabile. Rundt 1-2 prosent av unge har oppgitt dette i spørreundersøkelser, ifølge Willy Pedersen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Da han nylig analyserte tall fra spørreundersøkelsen Ungdata fra 2021, så Pedersen de samme tallene. Men sosiologen la også merke til noe annet: 5 prosent krysset av på «litt begge deler», 3 prosent på «usikker på hvilken merkelapp som passer» og 10 prosent på «ingen av delene».

Under 80 prosent definerte seg selv som heterofile.

- Det var overraskende. Én av fem sier nå at kategoriene «hetero», «homo» eller «lesbisk» ikke passer for dem, at de er noe annet. Det gjelder både gutter og jenter, sier Pedersen.

Et økt mulighetsrom

Bokomslag Ungdommen
Forskningsbasert kunnskap om ungdommen: I den nye boken presenteres ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Foto: Cappelen Damm.

Willy Pedersen har forsket på ungdomskultur i mange år. Nå gir han og forskerkollega Guro Ødegård ut boka Ungdommen med bidrag fra hele 27 forskere, som kaster lys over en rekke aspekter ved livet til dagens unge. Ett av kapitlene har Pedersen skrevet sammen med forskerne Ketil Slagstad og Tilman von Soest.

Her skriver de om en seksualisert ungdomskultur, om debutalder for samleie som er i endring og også om hvilke kategorier unge plasserer seg selv i.

Pedersen tror at ord som «homo» og «lesbisk» for en god del virker gammeldagse nå.

– Ordet «skeiv» appellerer mer, du trenger ikke definere deg så tydelig. Kanskje har du lyst til å prøve deg ut i én retning en helg, neste helg er du åpen for noe annet. Du kan shoppe litt rundt og prøve ut ting. Det gir deg et økt mulighetsrom.

Greit å være på leting

Willy Pedersen tror at denne vridningen i begrepsbruk kan gjøre at folk som ikke føler seg helt fortrolige med trange båser, kjenner seg friere.

- Noe av det mest spennende er at det er større rom for å utforske disse litt flytende identitetene. Det blir jo rabalder: Noen spør aggressivt om det skal være samme toaletter for begge kjønn, om de vil måtte skifte i garderoben med en som ikke er en «ordentlig» kvinne. Men når bråket har lagt seg, tror jeg mange vil oppleve en ny frihet, sier han.

- Det oppleves som greit å være på leting, uten at så mye på spill, legger Pedersen til.

Han tror at populærkulturen spiller en viktig rolle. I Netflix-serier er både skeive seksuelle prosjekter og transtematikk jevnlig til stede. Vi finner det samme i det norske ordskiftet, det blir stadig tydeligere at ikke alle finner seg til rette i et binært kjønnssystem, som enten mann eller kvinne.

- Det er mye spennende som skjer nå. Men at vi skulle få såpass tydelige tall, var likevel overraskende.

Portrett av Willy Pedersen ute på veranda vinterstid.
Willy Pedersen: - Bredden i de seksuelle ytringene har blitt større. Foto: Silje Pileberg

Debuterer senere

I samme bokkapittel skriver forskerne om at alderen for samleiedebut har økt de siste årene.

Dette kom fram da de analyserte data fra Oslo over en periode på hele 22 år.

- Vi har hatt en mistanke om at det går denne veien. Færre enn før har samleiedebutert når de går i første klasse på videregående skole. Dette er et nytt og interessant funn, og jeg tipper mange vil bli overrasket, sier Pedersen.

I 1996 hadde 44 prosent av elevene på videregående skole hatt samleie. I 2018 hadde andelen sunket til 32 prosent. Willy Pedersen synes funnet er spesielt interessant fordi unge møter en seksualisert ungdomskultur både i kommersiell populærkultur og sosiale media.

- På den ene siden lever de unge i en ganske seksualisert digital verden. På den andre siden venter de med å ha samleie, iallfall i Oslo.

Samtidig har dagens unge blitt kalt «generasjon prestasjon», påpeker sosiologen.

- De er opptatt av å gjøre det bra på skolen, flertallet kommer godt overens med foreldrene, de drikker mindre og utvikler sjeldnere atferdsproblemer. Dette kan også spille inn når det gjelder den økende debutalderen for samleie.

Forskjell på vest og øst

Men forskerne ser forskjeller mellom grupper: Bor du på Oslos vestkant, er sjansen for tidlig samleiedebut dobbelt så høy som for ungdommer på østkanten.

Også et høyt alkoholforbruk og mye tid på sosiale media spiller inn, ifølge Willy Pedersen. Er du religiøst engasjert, reduseres den.

«Om noen år tenker vi nok: Er det nå så farlig om vi har unisex-toaletter for alle?»

- Willy Pedersen

Forfatterne skriver at mens sammenhengen mellom en seksualisert digital verden og den stigende debutalderen er nokså kompleks, er det er lettere å forstå hvordan den åpner for det nye seksualitets- og kjønnsmangfoldet. De peker på tallrike nettsider om skeiv seksualitet og transtematikk, og en omfattende bruk av dating-apper og sosiale media.

Selv om de to tendensene forskerne skriver om – økt debutalder og mer mangfold – kan virke motstridende, tror Pedersen at de peker i en felles retning: Bredden i de seksuelle ytringene har blitt større.

- Forskere har vært overopptatt av det heteroseksuelle samleiet. Det har liksom vært den ultimate seksuelle handling, i forlengelsen av all erotisk utforskning. Mye av ungdomsutforskning foregår nå på digitale plattformer, og vi vet ikke nok om samspillet med den vanlige, fysiske verden, sier han.  

En verden i endring

Hvordan vil det så bli framover? Willy Pedersen tror at hele verden er i ferd med å bli litt annerledes.

- Vi får litt andre forventninger til folk rundt oss. Bor du i London eller Berlin i dag, er dette veldig tydelig. Du ser noe av det samme på Grünerløkka i Oslo. Det handler om mangfold, sier han.

For tjue år siden var det en «big deal» om to av samme kjønn fikk barn, påpeker sosiologen.

- Sånn er det ikke lenger. Verden er i overraskende stor forandring på dette feltet.

Likevel er det mange som kan oppleve endringene som både forvirrende og provoserende, og usikkerhet oppstår i overgangsperioder, tror han.

- Men endringene brer seg, som ringer i vannet. Folk som bor på Manhattan ser de samme seriene på Netflix som folk som bor i Vesterålen. Jeg vet det for jeg er på ferie der hver sommer. Vi har stor kapasitet for å leve med både mangfold og usikkerhet, og så gradvis tolke verden gjennom nye skjema. Om noen år tenker vi nok: «Er det nå så farlig om vi har unisex-toaletter for alle?»

Av Silje Pileberg
Publisert 31. jan. 2022 10:47 - Sist endret 1. feb. 2022 10:26