Ny studie om klimaforskning og endringer:  - Størst skepsis til at klimaendringer er menneskeskapte i Norge

80 prosent av italienere mener at klimaendringene er menneskeskapte, mens kun 60 prosent av nordmenn mener det samme. Det kommer fram i en stor EU-studie, som tar for seg innbyggernes holdninger til klimaforskning og klimaendringer i seks europeiske land. 

Ungdom som demonstrerer for klimaet

Ikke så klimabevisste som vi ser ut: Under skolestreikene mobiliserte norsk ungdom for klodens framtid, men nordmenn er langt mindre villige til å ofre noe fra klimasaken og også mer skeptiske til klimaforskning og til at klimaendringer er menneskskapte enn andre europeiske land, viser ny EU-studie. (Foto: NTB/ Scanpix) 

- Det er oppsiktsvekkende at Norge skiller seg ut som landet med flest klimaskeptikere i undersøkelsen, sier professor Cathrine Holst og postdoktor Torbjørn Gundersen, begge ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

De to er norske partnere i den store EU-finansierte undersøkelsen PERITIA, som en del av EUs program Horisont 2020. Undersøkelsen ser på tillit til forskere og beslutningstakere i seks europeiske land. I tillegg til Norge er Irland, Italia, Polen, Tyskland og Storbritannia med i studien.

Undersøkelsen avslører også at Norge er det landet der færrest tror at klimaforskere alt i alt er enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Mens 79% av irene mener dette, tror bare 67% av nordmenn det samme.

Nordmenn har tillit til pandemiforskere ikke til klimaforskere

Går vi til andre enden av skalaen, ser vi at en fjerdedel av de spurte i Norge mener at påstanden om at klimaendringer i hovedsak er menneskeskapte er usann.  I Irland og Italia har man størst tillit til dette budskapet fra klimaforskerne. 

- Dette er særlig overraskende, når undersøkelsen fra det anerkjente Kings College instituttet, som er partnere i prosjektet, ellers viser at nordmenn har stor tillit til forskere, eksperter og myndigheter, sier Holst og Gundersen.

-  I Norge bruker vi å være Europa-mestere i høyt tillitsnivå. Dette så vi også under koronaepidemien. Undersøkelsen fra Kings College bekrefter det vi alt visste om nordmenns høye tillit til koronahåndteringen, folkehelsemyndigheter, leger og medisinske eksperter. I klimaspørsmålet er alt snudd på hodet, understreker forskerne.

De norske deltakerne i studien var også mindre bekymret for konsekvensene av klimaendringene for eget land, for seg selv personlig og for framtidige generasjoner sammenliknet med deltakerne i de andre landene. Nordmenn var også minst tilbøyelige til å stemme på partier med radikal miljøpolitikk.

- Undersøkelsen viser også at nordmenn er mindre villige til å betale skatt for å finansiere klimapolitikk. Igjen skiller klimaspørsmålet seg ut. Nordmenn er vanligvis kjent for å ha stor skattevilje sammenliknet med innbyggere i sammenliknbare land, forteller Cathrine Holst og Torbjørn Gundersen.

Kan handle om oljeavhengigheten i Norge

De forteller at neste forskningsskritt blir å gå nærmere inn i årsaksspørsmålet.

- De er vanskelig å se for seg at det mønsteret blant nordmenn ikke har noe med vår avhengighet av olje å gjøre. Vår økonomi, arbeidsplasser og finansiering av velferdsstat står på spill, og vi i Norge har slik sett ingen umiddelbar interesse av å ta dystre klimabudskap innover oss, sier Holst og Gundersen.

portrett av Cathrine Holst og Torbjørn Gundersen
Professor Cathrine Holst (t.v.) og postdoktor Torbjørn Gundersen er begge ansatt ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Foto:UiO
Av Gro Lien Garbo
Publisert 29. juni 2022 12:49 - Sist endret 29. juni 2022 13:08