- Fulle folk vil ikke overskride grenser bare fordi de er fulle

På fest tillater vi oss å gjøre ting som vi vanligvis ikke ville gjort. Men er det egentlig fylla som har skylda? Festforsker slår fast at festmoral bestemmes av kultur og kontekst, og ikke rus.

Fest, hender, lys

Departies: Doktorgradsstipendiaten har forska på fester som innebærer at deltakerne forlater sin hverdag og stikker av fra sin sedvanlige moral. Illustrasjonsfoto: Colourbox

I boka Drunken Comportment: A Social Explanation (1969) sammenlikner Robert B. Edgerton og Craig MacAndrew hvordan fulle folk oppfører seg rundt omkring i verden, på ulike steder, i ulike kulturer, over tid.

De amerikanske forskerne avdekker stor variasjon når det kommer til festadferd. Funnene danner utgangspunktet for doktorgradsavhandlinga til Eivind Grip Fjær, som nylig disputerte ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS).

I avhandlinga har Fjær undersøkt den norske russefeiringa og Fadderuka ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen er at festmoral bestemmes av kultur og kontekst, og ikke rus.

- Hvis noen under Fadderuka oppførte seg synlig berusa, kunne situasjonen av de andre festdeltakerne bli betegna som flau i etterkant. I russetida ligger det derimot en anerkjennelse av at feiringa er en unik mulighet til å bryte reglene, og vi ser en helt annen, mye mer utagerende adferd blant festdeltakerne, sier Fjær.

- Hvis det var alkoholen som hadde skylda, skulle ikke en slik variasjon forekomme.

Portrettbilde av Eivind Grip Fjær
Eivind Grip Fjær: Doktorgradsarbeidet viser hvor viktig det er å være klar over kulturelle mekanismer, også når det kommer til fest og fyll. Foto: Erik Engblad/UiO

Fem forutsetninger for en overskridende fest

Ifølge Eivind Grip Fjær deler russefeiringa i Norge en rekke karakteristika med andre type fester hvor adferden til deltakerne er av overskridende art. Som eksempler nevner han nattelivsturisme ved Middelhavet, Spring Break i USA og en del større musikkfestivaler i Europa.

I avhandlinga får disse festtypene navnet departies – en sammenskriving av «departure» og «parties».

- Begrepet departies betegner fester som innebærer at deltakerne forlater sin hverdag og stikker av fra sin sedvanlige moral, sier sosiologen.

Sammen med sin danske kollega Sébastien Tutenges, har Fjær pekt på fem måter departies skiller seg fra andre typer fester på:

  1. Romlig brudd: Man reiser til et annet sted. I russefeiringa skaper man egne rom, på busser eller på parkeringsplasser. Ved å oppholde seg på steder man ikke ellers ville ha brukt til fest, genererer man et annet type rom, som ikke er et utested eller en hjemmefest. Kan innebære stedsmyter om hvilke overskridelser man kan delta i når man ankommer disse stedene: Eksempelvis skogen på Tryvann og russeknuta «kongla» (å ha sex utendørs, journ. anm.) eller at Roskilde kan frambringe forestillinger om å røyke hasj.
  2. Tidsbrudd: «Departies» varer ofte lengre enn vanlige fester. Men de er også avgrensa med en markant slutt, som når flyet går hjem eller 17. mai. Bruddet i tid gir en følelse av at ting må skje nå, fordi anledninga er begrensa. Medfører en umiddelbarhet. En del deltar derfor i overskridelser de ikke vanligvis ville ha vært med på.
  3. Moralsk brudd: Glir over fra forrige punkt.
  4. Stilbrudd: Russefeiringa involverer dresser og egen musikk, konsepter som russen er en del av og liknende. Tilsvarende på nattelivsturisme, hvor man som regel antar en «beach persona», med solbriller og badebukser, i tillegg spiller man ofte en egen form for musikk.
  5. Opplevelsesbrudd: Mange av disse arrangementene har flere tusen deltakere. Fører til følelsen av å være en del av noe større enn seg sjøl, deltakerne går inn i en flytsone, kombinert med rus. En totalopplevelse som skiller seg fra hverdagen.

Sanksjonering og posisjonering

I motsetning til russefeiringa, bærer Fadderuka preg av en mer beherska festkultur, ifølge Eivind Grip Fjær. Han har dokumentert hvordan brudd på denne kulturen sanksjoneres av festens øvrige deltakere.

Sosiologen mener det er åpenbart hvordan folk orienterer seg mellom hva som er riktig og galt, også under fest og fyll.

- Moral handler mye om reguleringa av hva som er riktig og galt, sier han.

En form for enkel festsanksjonering kan ifølge Fjær være erting: Noen kaster opp og vedkommende blir erta – enten på stedet eller i etterkant. Sanksjonen medfører at personen som har kasta opp blir flau og skammer seg.

- En moralsk følelse har oppstått som en følge av at man har brutt en norm, sier han.

Mer brutale former for sanksjonering kan for eksempel være utestengelse.

- Men moral kommer også positivt til uttrykk gjennom historier og myter. Overskridelser kan omtales som et positivt bidrag til festen, folk kan snakke om at noen gjorde noe vilt, dansa på bordet eller dro i gang spontan nakenbading, sier Fjær.

- I slike tilfeller vil en moral etablere seg om at spontanitet og normbrudd i denne konteksten oppfattes som noe bra.

Likevel hevder han at sjøl under grenseoverskridende «departies» eksisterer klare skiller mellom riktig og galt. Det foregår stadig en sanksjonering, og en posisjonering, hvor noen opplever at det de gjør er riktigere enn andre, eller at man er redd for å gjøre noe feil eller bli dømt.

- Flere jenter i denne studien omtalte russefeiringa som ekstremt liberal, samtidig som de sier at andre jenter var villere enn dem sjøl, sier Fjær.

- De posisjonerte seg mot en uregjerlig og uhygienisk kvinneskikkelse, som sammenfaller med en moralsk slut-figur. Sjøl om jentene jeg snakka med ikke brukte dette slut shaming-vokabularet, var det veldig tydelig at en posisjonering fant sted.

Krevende å forske på fest

Eivind Grip Fjær skreiv bachelor- og masteroppgave om bakrus, og har i prinsippet holdt på med feststudier siden 2008. Sosiologen innrømmer at det tidvis har vært slitsomt å forske på fylla.

- Folk er ikke så interessert i å snakke med en forsker på fest. De er der av andre grunner. De blir fort distrahert. Dessuten er det ofte høy musikk, vanskelig å gjennomføre et intervju når man må rope hverandre inn i øret. Det er fort å gjort å bli stående utafor som edru forsker, særlig på russefeiringer, sier han.

«På en fest kan det være at moralen skifter form, men den blir aldri oppløst.»

- Eivind Grip Fjær

Sosiologen fant ut at det beste var å snakke kort med aktuelle festdeltakere, få nummeret og ringe dem etter festen var over. Avhandlinga er i stor grad basert på disse dybdeintervjuene. Siste del av doktorgradsavhandlinga er et forsvar for Fjærs metode.

- Enkelte mener at intervju aleine ikke fører til pålitelige data. Kan forskeren stole på at folk svarer sant når man spør dem? Noen vil forfekte at deltakende observasjon er løsninga, andre setter sin lit til survey data. Men jeg mener at et intervju ikke handler om å be folk fortelle sannheten, sier Fjær.

Sosiologen har tro på å gi intervjuobjektene anledning til å fortelle en historie.

- Når folk får rom til å fortelle, sier de ting som ikke går opp i en enkel, banal idé om hvordan de ønsker å framstå overfor forskeren. Handlinger som strider mot ens egne moralske idealer, kan likevel framstå forståelige når de går inn i ei fortelling, sier Fjær.

- En annen ting er hvordan man velger å sammenlikne data. Folk kan si noe som i og for seg ikke peker mot et bestemt mønster, men når man sammenlikner svarene fra andre intervjuer, kan man få øye på sammenhenger folk ikke er klar over sjøl.

Høster som man sår

Eivind Grip Fjær mener forskningsresultatene fra doktorgradsarbeidet viser hvor viktig det er å være klar over kulturelle mekanismer, også når det kommer til fest og fyll.

Være seg om det er den norske stat eller den individuelle festarrangør som legger premissene.

- Hvis man spiller opp til at en fest skal være spontan og overskridende, kan man ikke etterpå komme og si at det var alkoholen som hadde skylda. På en fest som har et rykte på seg for å være spontan og vill, vil folk handle på bakgrunn av disse forventningene, sier Fjær.

Sosiologen mener at festdeltakere ikke vil overskride grensene bare fordi de er fulle. Han påpeker at det finnes individuelle variasjoner for hvor godt folk tåler alkohol, men det vitenskapelige grunnlaget for å si at fyll fører til grenseløs adferd og at dette bare er noe vi må godta, finnes ikke.

- Det samme gjelder på samfunnsnivå. Hvis samfunnet godtar at kontekster der det drikkes alkohol er steder hvor man kan ta en sjanse og tøye grenser, vil folk gå inn i disse kontekstene med overskridelse som forventning. I en kultur hvor man har strengere ideer om hva fulle folk kan tillate seg å gjøre, vil folk i større grad oppføre seg som de gjør i edru tilstand, sier Fjær.

- På en fest kan det være at moralen skifter form, men den blir aldri oppløst.


Les artiklene som inngår i Eivind Grip Fjær sin doktoravhandling:

Av Erik Engblad
Publisert 31. mars 2022 09:39 - Sist endret 5. apr. 2022 09:24