Snur undervisninga på hodet

Undervisere ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi tar sjanser i auditoriet: - Forelesning er et format som blei funnet opp i ei tid der folk knapt nok hadde lærerbøker.

Studenter i et seminarrom med laptoper framfor seg fokuserer på foreleser

Vil tenke nytt om læring: Eksemplene på alternative undervisningsopplegg ved ISS er mange, ifølge den første meritterte underviseren ved SV-fakultetet. Foto: Oda Hveem/UiO.

Etter to semestre med koronanedstenging, spurte foreleserne ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) sine studenter om hvordan de syntes den digitale undervisninga egentlig fungerte.

Én tredjedel av studentene som svarte på spørreundersøkelsen sa at de enten hadde for dårlig internett eller at de mangla adekvat sted å sitte. De klarte ikke å følge forelesningene som gikk direkte på nett.

- Jeg tenkte at da kan vi ikke fortsette sånn, sier Magne Flemmen.

Han er professor ved ISS og underviser om sosial ulikhet og klasseskiller for sosiologistudentene. Da han sto foran det tredje semesteret med heldigital undervisning, bestemte Flemmen seg for å legge om alt.

Han ville tilrettelegge for at studentene lettere skulle kunne følge med via skjerm, for å ivareta de som studerte under vanskelige forhold.

- Jeg la om alle forelesningene mine til å være basert på kortere videosnutter, som det var mulig å se uten stabil nettforbindelse, i senga for den saks skyld. I etterkant fikk studentene anledning til å møtes på Zoom for å snakke om stoffet, men oppmøte var ikke obligatorisk. Man kunne fint følge forelesningsrekka uten å sitte på Zoom, sier Flemmen.

En smilende Magne Flemmen i caps, skjerf og strikkegenser
Magne Flemmen: Ønsker å videreføre momenter fra pandemiundervisninga. Foto: Erik Engblad/UiO.

Lønn for strevet

Magne Flemmen la en plan om å snu opp/ned på hele undervisningsopplegget sitt, og visste det kom til å bli mye jobb. Men jobben blei større enn sosiologen hadde trodd. Han forteller om eksplosiv arbeidsmengde våren 2021.

- Jeg måtte lære meg grunnleggende videoproduksjon. Jeg måtte kjøpe meg mikrofon, lys og en grønnskjerm, så jeg kunne klippe ut meg sjøl og legge opptakene på slides. Særlig det å få opplegget med grønnskjerm til å fungere, var vanskeligere enn jeg trodde. Videoredigeringa este som regel ut i tid, sier han.

Ei annen utfordring med videoundervisning var ifølge Flemmen å komme inn i skuespillet. Enkelte dager var det vanskelig å agere som om han snakka til hundre folk, når han i realiteten satt på et rom hjemme aleine.

- Jeg blei sittende oppe til langt på natt flere ganger, både med opptak og redigering, sier sosiologen.

På slutten av semesteret var Flemmen sliten og lei. Han var usikker på om resultatet var verdt strevet. Det var da Flemmen fikk beskjed om at prisen for Årets foreleser ved SV-fakultetet 2021 gikk til ham.

- Det var veldig stas, og gøy at det lå ei konkret belønning i andre enden. Å gjøre noe mer ut av undervisninga, krever noe ekstra. Det er hyggelig at den innsatsen verdsettes. Men kanskje enda viktigere er det at jeg har fått tilbakemeldinger på at studentene har hatt det bedre med dette opplegget og at de får mer ut av undervisninga slik jeg har lagt den opp, sier Flemmen.

«Når undervisningsformen tilrettelegger for deltakelse, er det enklere å få kontakt med studentenes læring».

Magne Flemmen

Snur klasserommet på hodet

Når studentene igjen kan vende tilbake til forelesningssalene og seminarrommene på SV, er Magne Flemmen tydelig på hva han ønsker å ta med seg videre fra pandemiundervisninga.

Han vil videreføre presentasjonen av teori og begreper i videoformat, og heller bruke undervisningstid på diskusjon og spørsmål.

- I pedagogikken kalles modellen flipped classroom. Jeg har ikke gjort dette før pandemien, men modellen er absolutt noe jeg vil videreføre. Når undervisningsformen tilrettelegger for deltakelse, er det enklere å få kontakt med studentenes læring, sier Flemmen.

Sosiologen påpeker at det er et sentralt læringsmål for sosiologien at studentene skal ha en kritisk refleksjon over hva de holder på med. For å få til det, må studentene også stille kritiske spørsmål til pensum, ifølge Flemmen, og tenke over om det de lærer passer overens med måten de sjøl opplever verden.

- Ikke fordi at det er en sannhetstest, men en måte å få seg sjøl til å tenke ordentlig over det en lærer, sier han.

Personlig forbindelse

Som et eksempel trekker Magne Flemmen fram en nylig forelesning i kultursosiologi om symbolske grenser. Gjennom en video presenterte han sentrale begreper, før studentene fikk i oppgave å svare på spørsmål fra en allerede gjennomført studie. Da foreleseren og studentene var sammen på Zoom, blei studentene gruppert på samme måte som informantene i studien.

- Det handla altså om hvordan folk trekker opp grenser mellom seg sjøl og andre, hvordan folk forklarer hvem som er som dem sjøl, og hvem som ikke er det. Det kan være smak, preferanser, moralske standpunkter, sier Flemmen.

Studentene blei gruppert ut fra smaksmønstre, eksempelvis hva slags musikk de foretrakk. Foreleseren ba dem ta stilling til om de følte seg hjemme i den båsen de hadde blitt putta i, og hva de tenkte om de andre båsene: Forteller musikksmak noe viktig om et menneske? Er dette en forskjell som gjør en forskjell?

- Spørsmålet om studentene kjenner seg igjen, er både et middel til kritikk og en metode for å etablere en personlig forbindelse til forskninga, faget, begrepene, sier sosiologen.

Flemmen mener nemlig sin viktigste jobb som foreleser er å formidle hvorfor noe er viktig, og å gjøre stoffet relevant for studentene.

- For å føle at noe er viktig, må du oppleve det som viktig for deg sjøl. Forelesning er et format som blei funnet opp i ei tid der folk knapt nok hadde lærerbøker. Vi skal ikke kaste barnet ut med badevannet, men jeg tror det er andre former for undervisning som i større grad kan skape engasjement og deltakelse hos studentene.

Inntar ekspertrollen

Når studentene skal evaluere eget utbytte fra undervisning, er det alltid en del som rapporterer om at det er tradisjonelle forelesninger de lærer mest av, forteller David Jordhus-Lier, professor ved ISS.

Jordhus-Lier blei våren 2021 den første meritterte underviseren ved SV-fakultetet.

Portrettfoto av David Jordhus-Lier
David Jordhus-Lier: Mener undervisningssektoren står midt i en endring i mentalitet om hva læring er. Foto: UiO.

Meritteringsordninga har som mål å fremme utdanningskvaliteten ved Universitetet i Oslo ytterligere, gjennom utdanningstermin, lønnsforhøyelse og medlemskap i Pedagogisk akademi.

Jordhus-Lier påpeker at det finnes gode grunner til å føre en monolog, holde ei forelesning. Som professor skal han av og til innta ekspertrollen.

- Men et læringsopplegg kan ikke basere seg på denne ekspertrollen aleine, sier Jordhus-Lier.

Han viser til en studie som tilsier at opplevelsen av å ha lært noe ikke alltid stemmer overens med faktisk læringsutbytte.

- Det er først når studenten tar tak i noe sjøl, at kunnskapen internaliseres. Å sette ord på noe på en måte som gir mening for deg sjøl, er et godt utgangspunkt for eksamen, sier Jordhus-Lier.

Eierforhold til begrepene

David Jordhus-Lier har brei erfaring med å bruke flipped classroom-modellen i egen forelesningspraksis. I samarbeid med LINK har han produsert flere, korte videoer som ligger ute på ISS’ YouTube-kanal.

Motivasjonen er at doseringa skal være unnagjort før studentene møter opp i klasserommet.

- Det handler om å frigjøre tid til å snakke med studentene. Videoene brukes til å kvalitetssikre at alle har samme utgangspunkt når vi møtes, så vi heller kan bruke tid på å etablere et eierforhold til begrepene. Dette er hovedtanken bak min læringsfilosofi, sier Jordhus-Lier.

For sin egen del lærer den meritterte foreleseren dårlig av andres feil. Men godt av sine egne. Det preger måten han underviser på. I stedet for å holde ei lang forelesning om hva ei god fokusgruppe er, lager Jordhus-Lier heller en kort video om fokusgrupper, og bruker tida sammen med studentene til faktisk å organisere fokusgrupper, teste ut intervjurollen, prøve ulike spørsmålsstillinger.

- Da får studentene også erfaring før de skal ut i felten, i stedet for bare å høre noen andre fortelle om hvordan samfunnsgeografi praktiseres, sier han.

Eksemplene på alternative undervisningsopplegg ved ISS, er ifølge Jordhus-Lier mange.

- I masteremnet «Futures of Work» er det eksempelvis vi som undervisere som lærer av studentene. Mye av kurset baserer seg på studentenes egne erfaringer fra arbeidslivet, sier han.

Risikosport

Samfunnsgeografen innrømmer at det å skyve såpass mye av læringa over på studentene, noen ganger fører til skjønnhetsfeil. Å sette studenten i fokus slik Magne Flemmen og David Jordhus-Lier gjør er ganske nytt i undervisningssammenheng.

Ifølge den meritterte underviseren ved ISS vil det ennå ta en god stund før man veit med sikkerhet hva som fungerer og hva som ikke fungerer skikkelig.

- Som undervisere kan vi bli bedre på mange ting. Det er ikke mer enn ti år siden hvor de fleste av oss fokuserte på forelesningene. I visshet om at vi var eksperter på våre felt, skulle vi fortelle studentene våre om det ene eller det andre, sier Jordhus-Lier.

- Vi står nå midt i en endring i mentalitet om hva læring er, sier han.

Endringsprosesser vil alltid føre med seg prøving og feiling, ifølge samfunnsgeografen. Derfor er han takknemlig for at instituttledelsen og kollegiet ved ISS slutter opp om forsøkene på å tenke nytt om undervisning.

- Det er gøy å være en av dem som får oppmerksomhet, både som prismottaker og merittert underviser. Men det viktigste er at læringsressursene og støtteapparatet jeg har hatt glede av, blir tilgjengelig for alle som ønsker å utvikle undervisninga si, sier Jordhus-Lier.

- Ved ISS har vi relativt nære forbindelser mellom ansatte og studenter, kanskje særlig på masterprogrammene. Vi samarbeider godt, gjennom programrådsmøtene. De ulike underviserne prøver sitt beste for å få kursene til å henge sammen, sier han.

Den meritterte underviseren mener det er en styrke at foreleserne ved ISS tørr å blande seg inn i hverandres undervisning.

- Jeg tror vi kjenner et kollegialt fellesansvar for at de ulike emnene gir mening og fungerer best mulig.

Av Erik Engblad
Publisert 1. des. 2021 10:16 - Sist endret 1. des. 2021 12:03