Erik O. Eriksens blogg - Side 3

- Endelig noe realisme, er min første reaksjon på statsminister Theresa Mays siste Brexit-tale. Det har gått opp for den britiske regjering at den ikke kan få i pose og sekk.

- Norge trenger en økt innsats for å bygge kunnskap om EU og utviklingen i Europa, skriver vi og 14 andre forskningsmiljøer i nytt opprop. Vi ber om mer penger til europaforskning. 

- Det foreløpige resultatet i Brexit fremstilles som et kompromiss. Det stemmer ikke, skriver professor Erik O. Eriksen. Det er nå viktigere enn noen gang å få fram kunnskap om utviklingen i Europa. 

- Også for Norge skaper Brexit uforutsette problemer, skriver ARENA-leder Erik Oddvar Eriksen i sitt nyeste blogginnlegg. 

I sin tale om Brexit 17. januar slo den britiske statsministeren fast at Brexit betyr hard Brexit. Men hadde hun noe valg?

Norsk olje bidrar til global oppvarming som ødelegger livsgrunnlaget for både dyr og mennesker. Likevel krever vi å få gjøre som vi vil med oljen.

I et innlegg i Bladet Vesterålen, 4. august 2016 vil Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, at ARENA Senter for europaforskning ved UiO skal utrede alternativer til EØS avtalen. Det har vi gjort.

Kan britene egentlig velge om de vil melde seg ut av EU den 23. juni?

Flertallet i Underdalsutvalget (ledet av tidligere rektor Arild Underdal), som har utredet ny ledermodell for Universitetet i Oslo, anbefaler at UiO går over til ansatt rektor og ekstern styreleder. I et innlegg i Dagens Næringsliv 1.6.2015 problematiserte vi dagens modell.

Mens vi venter på organisert europeisk handling, blir flyktninger kasteballer mellom stater som verner sine grenser og beskytter sine borgere.

Trengs en verdensstat for å sikre den evige fred eller er en frivillig konføderasjon av stater tilstrekkelig? Begge alternativ er problematiske. Spørsmålet er så om en verdenspolitikk uten verdensregjering er mulig i et flernivåsystem.

Kriser fører til mer europeisk integrasjon, sies det gjerne. Selv om dette har vært tilfelle fram til nå, er det ikke sikkert det vil være det framover. Til det er krisene for mange. De avdekker også svakhetene i EU-konstruksjonen.

Igjen oversvømmes vi av filmer, dokumentarer og bøker om den andre verdenskrig. En kan forstå interessen for «krigen over alle kriger», og behovet for påminnelser om lidelsene og grusomhetene. Men hva så? Hva er lærdommen?

Tilløpene til prinsipielle overlegninger i forbindelse med Grunnlovsjubileet har vært få og spredte. Festtalene og historiefortellingene har dominert.

Det ser ikke ut til at instituttene eller kandidatene tåler den valgkampen som et demokratisk valg krever. Jeg mener det såkalte universitetsdemokratiet ikke er tjent med dette.

4. november 1814 ble Norges Grunnlov endret, Novembergrunnloven undertegnet og Unionen med Sverige inngått. Norges tilknytning til Den europeiske union (EU) er imidlertid mye mer omfattende, men likevel har ikke Grunnloven blitt endret.

Jürgen Habermas, en av verdens mest innflytelsesrike filosofer, kommer til Stavanger 11. september for å holde Holbergforelesning. Tittelen er Demokratiet i Europa. Det dreier seg om Den europeiske unionens problemer med å handtere krisa i eurosonen og hvilken form for føderasjon EU kan utvikle seg til.

Norges første europaminister holder ARENA-forelesningen 2014. Vidar Helgesen kommer til Blindern den 4. mars for å snakke om det doble jubileumsåret: Grunnloven 200 år og EØS 20 år. ARENAs forskning viser at Norge har gått i integrasjonsfella.

Grunnloven er ikke bare et symbol, som vi kan feire med stor bravur. Den har både realitet og autonomi. Grunnloven fastlegger politikkens spilleregler: Den definerer den politiske enhet, bestemmer hvem som skal bestemme og begrenser flertallsmakten.

I 2014 feirer vi 200-års jubileum for Grunnloven, samtidig som det er 20 år siden EØS-avtalen ble Norges varige tilknytningsform til Den europeiske union. Erfaringene viser at det er umulig å eksistere i Europa uten på en eller annen måte å bli innvevd i EU.

I 2014 markerer Norge 200-årsjubileet for den norske Grunnloven, en av verdens eldste grunnlover. Den feires stort, som en hyllest til folkestyre og demokrati. Men den norske grunnloven av 1814 var ikke demokratisk.

Hele Europa holdt pusten i påvente av valget i Tyskland. Det var som om alle ventet noe nytt, som alle visste ikke kom, men som de likevel måtte fakturere inn.

Normative vurderinger må begrunnes, også av historikere.

Hvorfor skal barn brukes i nasjonenes tjeneste 17. mai?

Det femårige EuroTrans-prosjektet er nå avsluttet: her er noen resultater.