- Fremfor å standardisere prisen, fastsette et pristak, operere med sentralisert vaksineinnkjøp eller tillate at andre aktører enn de to store også produserer vaksiner, besluttet Modis regjering midt under den andre smittebølgen at halvparten av alle indiske vaksiner skulle være tilgjengelige på det frie markedet, skriver Kenneth Bo Nielsen og Jostein Jakobsen i Transit Magasin.
- Vi følger ikke bare endringen i lov og regelverk. Å bruke munnbind er noe som har satt seg i kroppen vår om hva som er riktig å gjøre, sier Tom Bratrud til TV 2.
- Stemningen for 15 år siden var i visse kretser euforisk på Indias vegne. Det skulle bli «Indias tid for å skinne». Nå er man mer nøktern, fordi landet sliter med enorme utfordringer, sier Kenneth Bo Nielsen til Dagsavisen.
- Gi meg et navn har heller fått meg til å reflektere over tid. Utstillingen minnet meg på at til og med de såkalte revolusjonære, visjonære, eller ukonvensjonelle er barn av sin egen tid. De kan bryte noen konvensjoner, men fortsatt reprodusere andre; som i dette tilfellet hvor Munch er med på å opprettholde fordommer og forestillinger om mennesker som så annerledes ut enn han selv, skriver Cecilia Salinas.
- I Asia har India spesielt fokusert på sitt umiddelbare nærområde. Bangladesh, Nepal, Sri Lanka, Bhutan, Afghanistan, Maldivene og Myanmar var alle sentrale mottakerland av den India-produserte Covaxin, i perioden fra januar til april i år. Dette er land som India betrakter som sin «naturlige innflytelsessfære». Samtidig er dette også land hvor den kinesiske innflytelsen har vært økende de senere årene, skriver Kenneth Bo Nielsen på Asiapunkt.
- Den midlertidige kollapsen av Indias vaksinediplomati vil få alvorlige konsekvenser for nabolandene, spesielt Bangladesh, Nepal, Myanmar og Sri Lanka, som alle har vært viktige mottakere av indisk-produserte vaksiner. Men etterdønningene vil merkes blant lav- og middelinntektsland i hele verden, skriver Kenneth Bo Nielsen i Asiapunkt.
- Ingenting er som en god krise for å legge til rette for politisk undertrykking. Og Modis politikk næres av slike kriser, og av de «krisenarrativer» de muliggjør, skriver Kenneth Bo Nielsen og Jostein Jakobsen i Transit magasin.
- Vi vet ennå ikke hvor de pågående bondeprotestenes defensive kamp vil lede oss. Men selv om de nye jordbrukslovene til slutt blir opphevet, vil sentrale utfordringer for indisk jordbruk bli værende - utfordringer som er både økonomiske og økologiske, og som uansett vil måtte håndteres, skriver Kenneth Bo Nielsen på SUMs blogg "Terra Nullius".
– Hvis du kommer med bekjennelsen uten at det krever mye av deg, og uten å ha sett an den du forteller til, kan det oppfattes som en manglende anerkjennelse av mottakeren. Det skal ta tid å bygge opp tillit, sier Nora Gotaas i et intervju på Forskning.no.
- Narendra Modi er en fremragende retoriker, men han kan neppe snakke seg ut av Indias nåværende krise, skriver Kenneth Bo Nielsen og Jostein Jakobsen i Klassekampen.
- Istedenfor å lete etter definisjoner tror jeg det vil være bedre for oss å spørre hvordan vi best kan leve sammen på tvers av arter i en verden som allerede er sammenflettet, rotete og skjør, og der det ikke er noe tydelig skille mellom natur og kultur, og det aldri har vært det heller, sier Marianne Lien i forelesningen.
- Noen av Mamata Banerjees partiledere har sagt at "nå kan det hende vi får en bengalsk statsminister likevel", men dette tror ikke jeg er mulig, sier Zaad Mahmood i samtale med Kenneth Bo Nielsen.
– Når en stat skal avgjøre hva som er sant og usant, bør varsellampene blinke. Den retorikken er et typisk trekk ved autoritære stater, sier Kenneth Bo Nielsen til Aftenposten.
- Listen over indiske akademikere og studenter som på egen kropp har merket konsekvensene av stadig trangere rammer for hva som kan sies og diskuteres offentlig, er lang, skriver Kenneth Bo Nielsen og Jostein Jakobsen i en kronikk i nettavisen Uniform.
- Å undersøke hvordan kolonisering har påvirket verdens historie og fortsetter å påvirke dagens samfunn, er viktig. Viten-spalten 8. april illustrerer nettopp behovet for nyansert historisk kunnskap og økt satsing på samfunnsfag, skriver forfatterne i et innlegg i Klassekampen.
– Folk har ikke store forventninger til at det skal komme noe godt ut av partikongressen. Det er likevel et symbolsk viktig skifte som skal skje, sier Ståle Wig om Raul Castros forventede avgang.
- Pandemien har vist oss hva som er viktig for oss. Tryggheten er viktigere enn friheten. Noen jobber er mer samfunnsnyttige enn andre. Og det sosiale samværet er avgjørende for at vi skal ha det bra, sier Hylland Eriksen.
- Eskalerende størrelse på containerskip har store konsekvenser, og store deler av infrastrukturen som har gjort veksten av slike kjempeskip mulig er finansiert med skattepenger. Kostnadene av Ever Given, og de mange skipene av dets slag som vil fortsette å seile på havene, kan til slutt måtte betales av oss alle, skriver Hege Høyer Leivestad, Johanna Markkula og Elisabeth Schober i et innlegg på Focaal Blog.
- Vi møter gjerne klimakrisen med kunnskap og mer forskning og en følelse av at dette må vi ta kontroll på. Spørsmålet er om denne tilnærmingen er tilstrekkelig- og om vi noensinne egentlig hatt kontroll, sier Marianne Lien i samtale med Sturla Stålsett.
- Hendelsen i Suezkanalen burde være en vekker for mange, skriver Elisabeth Schober og Hege Høyer Leivestad.
- Det finnes utallige modeller for sameie. Det gjelder bare å diskutere seg frem til en modell som er tilpasset ulike behov og ønsker, sier Marianne Lien om det å dele hytte med 27 andre.
- Narendra Modis India viser oss hvordan autoritære former for statsmannskap er høyst kompatible med neoliberale forsøk på å beskytte markeder og global kapitalisme fra "forstyrrende støy", skriver Kenneth Bo Nielsen og Jostein Jakobsen.
- Kriser er forstørrelsesglass, røntgenmaskiner og katalysatorer. De forsterker, gjennomlyser og akselererer tendenser i tiden, skriver Thomas Hylland Eriksen om pandemien.
- Å respektere vertslandets lover er en viktig tommelfingerregel, men etnografisk forskning kan lede forskere inn i komplisert etisk terreng, hvor prinsippet om å ikke utsette de man studerer for fare kan komme i konflikt med idealet om å følge loven, Skriver Ståle Wig.
- I andre land har lederne gått av når strategien har mislyktes. I Sverige kunne vi gjort flere tiltak, og vi kunne gjort dem tidligere. Færre kunne dødd, sier Camelia Dewan i intervju med Khrono.