– Generelt er jeg interessert i de prosessene som blir usynliggjort i globale klimatiltak, ofte aktivt til fordel for å opprettholde politiske og økonomiske systemer som ikke er særlig bærekraftige, sier Vilde Marie Skulstad Henriksen.
Prisvinneren gjorde et sju måneders feltarbeid i Salvador, som er en by i delstaten Bahia i Brasil. Oppgaven tar for seg forestillinger om urbane landskap i relasjon til klimakrisen. Søppel brukes som en praktisk og analytisk måte å forstå marginaliseringen av steder, ting og mennesker i lys av verdisystemet som skapes i klimadiskursen.
Hun undersøkte deltakelse og inkludering av lokalbefolkningen i avfallspolitikk og trekker frem ulike opplevelser av byen som global kulturarv og gjenstand for intervensjon.
– Jeg valgte å studere søppel fordi det er en ustabil kategori som kan referere til alt som har hatt en verdi på et visst tidspunkt før det har blitt søppel. Det er også en kraftig metafor for ting, historier, mennesker, og andre måter å leve på enn det som overlever i markedsøkonomien som blir forkastet som ubrukelig eller uproduktivt, forteller Skulstad Henriksen.
Skal inspirere til originalitet og kvalitet
UiOs bærekraftpris for beste masteoppgave deles årlig ut til de tre beste masteroppgavene ved UiO med tema knyttet til bærekraft. Formålet med prisen er å inspirere til originalitet og kvalitet i masterarbeider som bidrar til kunnskap om og innsikt i bærekraftig utvikling. Inkludert årets vinner, har seks masteroppgaver fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet mottatt prisen siden den ble utdelt for første gang i 2018.
Tenker annerledes
Studiedekan Tora Skodvin er stolt over SV-studentenes engasjement og akademiske prestasjoner.
– Vi har veldig gode studenter og det vises også i at våre studenter gjør det bra i slike tildelinger, sier hun, og fortsetter:
– Jeg tror bærekraftprisen er en viktig pris fordi studenter ofte tenker annerledes om mange ting. Deres interesser, kunnskaper og ideer om hvordan man kan skape bærekraftige samfunn representerer viktig samfunnsinnovasjon.
Støtte fra andre antropologer
Om tiden etter feltarbeidet, forteller Skulstad Henriksen:
– Da jeg kom tilbake fra feltarbeid syntes jeg det generelt var vanskelig å tilpasse meg hverdagen som student i Oslo igjen, og det var viktig for meg å fremstille menneskene involvert i forskningen min på en så rettferdig måte som mulig.
Hun er takknemlig for at andre har gjennomgått det samme som henne:
– Jeg fikk mye hjelp og støtte fra veilederen min Elina Hartikainen og resten av gjengen på SAI som har vært gjennom lignende opplevelser med sine feltarbeid, sier hun.
Etter masteren fortsetter prisvinneren i det akademiske sporet, men har forflyttet seg over fjellet.
– Nå jobber jeg som undervisnings- og forskningsassistent på Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, og håper å kunne fortsette å engasjere meg i liknende tematikk i framtiden, sier Vide Matrie Skulstad Henriksen.